Scenario: Levestandarden kuttes ned til en tredjedel...

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Det er bare sau og ku til ren spising som er problemet. :viser til innlegget der jeg siterer fra Grønn HVerdag og peker opp:

Kylling, kalkun, vilt og svin utgjør ikke det samme problemet. Jeg var upresis.

OK. I såfall ville det ikke vært så stort problem for oss. Vi spiser omtrent aldri fårekjøtt, og okse/ku toppen to ganger i uka. Jeg kan redusere det ytterligere uten å savne det fryktelig mye.

Ellers tror jeg det er vanskelig å forestille seg hvordan det faktisk vil oppleves for den enkelte av oss at alle forbruksvarer blir MYE dyrere. Vi kan si det går greit og at vi ikke handler så mye og alt det der. Men hvis det skulle vært en permanent løsning at vi måtte gjøre knallharde prioriteringer i forhold til forbruksvarer, så tror jeg ikke det hadde vært så greit for de fleste av oss. Det ville nok vært veldig frustrerende for de fleste.

[Harriet Vane]

Nå bruker vi under ti prosent på mat, på femtitallet brukte man 50% av lønna på mat. Ville man greid en slik endring?

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Men hvis det skulle vært en permanent løsning at vi måtte gjøre knallharde prioriteringer i forhold til forbruksvarer, så tror jeg ikke det hadde vært så greit for de fleste av oss. Det ville nok vært veldig frustrerende for de fleste.

Jeg tror egentlig ikke det jeg, for eget vedkommende i hvert fall. Det skyldes nok at jeg har studenttida friskt i minne. Det var aldri noe problem at vi ikke kunne unne oss masse dyre ting. Nå unner vi oss langt mer, men det er fortsatt ikke så veldig viktig for oss. Tv-en vår røyk nå nettopp, og da kjøpte vi en ny som var atskillig større, dyrere og mer fancy enn den gamle. Hadde vi vært studenter, ville vi forhørt oss med slekt og venner om de hadde en gammel tv stående, eller kjøpt en brukt. Og vi ville vært kjempefornøyde med det også. Vi prioriterte mye skarpere i studenttida enn vi gjør nå, men alt vi virkelig ville, fikk vi som regel ordnet. Jeg tror ikke det ville vært mye annerledes om det kom tunge miljøavgifter eller til og med kvoter på en del ting.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Nooria, her.

Men jeg måtte ha funnet meg en ny hobby hvis jeg ikke kunne shoppe noe særlig mer .

Du kunne ha begynt å gå på jakt. To fluer i ett smekk. Ny hobby og mer kjøtt.

[kisha]

Jeg ligger langt under gjennomsnittet, ser jeg.
Men nå har vi vært oppdradd til å spare miljøet siden slutten av 80-tallet.
Huset er stort, men vi er mange som bor her. Det er bygd etter Enøk-prinsippet og har varmegjennvinningsanlegg. Kullovnen ble skiftet ut for noen år siden til en miljøvennlig, men vi fyrer lite. Bilen blir nesten ikke brukt. Jeg reiser stort sett bare en gang i fly i året, til syden.
Klær; jeg sliter ut klær før jeg kjøper nye. Mitt skal er ikke fullt av ting jeg ikke trenger.
Når det gjelder kjøttvarer, holder jeg med til en lokal produsent. Litt dyrt, men kvalitet foretrekkes.

[Ru]

Vi har jaktrettigheter. Kunne det gått an å bytte viltkjøtt mot sau og ku ?

Jeg tror kanskje vi hadde overtatt huset til besteforeldrene mine og startet gårdsdrift igjen. :smart:

[Misteri]

Vist det ikke gjelder hvitt kjøtt, så ville det i hvertfall ikke innbydd på problemer for oss. Bruker meget sjeldent oksekjøtt eller fårekjøtt. Det er kun til fårikål en gang på høsten og lammelår i påsken.

Gris bruker vi litt av, men aller mest kylling og fisk.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Jeg tror egentlig ikke det jeg, for eget vedkommende i hvert fall. Det skyldes nok at jeg har studenttida friskt i minne. Det var aldri noe problem at vi ikke kunne unne oss masse dyre ting. Nå unner vi oss langt mer, men det er fortsatt ikke så veldig viktig for oss. Tv-en vår røyk nå nettopp, og da kjøpte vi en ny som var atskillig større, dyrere og mer fancy enn den gamle. Hadde vi vært studenter, ville vi forhørt oss med slekt og venner om de hadde en gammel tv stående, eller kjøpt en brukt. Og vi ville vært kjempefornøyde med det også. Vi prioriterte mye skarpere i studenttida enn vi gjør nå, men alt vi virkelig ville, fikk vi som regel ordnet. Jeg tror ikke det ville vært mye annerledes om det kom tunge miljøavgifter eller til og med kvoter på en del ting.

Nei, det ville jo gått rundt. Men jeg hadde blitt frustrert om jeg måtte begynt å gå til skomaker når det var hull i en allerede velbrukt joggesko, om jeg måtte begynt å lappe klær og sy, stoppe strømper. Spinket og spart for å skaffe skikkelig vintertøy til Vesla som vokser ut av alt hvert år. Lært meg å strikke. Kanskje klart meg uten oppvaskmaskin, tørketrommel, hårtørker og andre bekvemmelige innretninger som jeg har greid meg uten en gang i tiden. Om jeg måtte gjøre en langt større innsats for å utnytte hver minste del av maten og tenke rasjonelt og økonomisk i alle deler av matlagingen. Ingen flere kjappe løsninger, kjøtt må tilberedes til å vare lengst mulig.

Jo, det ville ha vært frustrerende for meg. :luksusdame:

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Jeg tror egentlig ikke det jeg, for eget vedkommende i hvert fall. Det skyldes nok at jeg har studenttida friskt i minne. Det var aldri noe problem at vi ikke kunne unne oss masse dyre ting. Nå unner vi oss langt mer, men det er fortsatt ikke så veldig viktig for oss. Tv-en vår røyk nå nettopp, og da kjøpte vi en ny som var atskillig større, dyrere og mer fancy enn den gamle. Hadde vi vært studenter, ville vi forhørt oss med slekt og venner om de hadde en gammel tv stående, eller kjøpt en brukt. Og vi ville vært kjempefornøyde med det også. Vi prioriterte mye skarpere i studenttida enn vi gjør nå, men alt vi virkelig ville, fikk vi som regel ordnet. Jeg tror ikke det ville vært mye annerledes om det kom tunge miljøavgifter eller til og med kvoter på en del ting.

Ja, omtrent slik har vi det også.

Og i likhet med studenttilværelsen, så ville dessuten en slik generell innstramning gjøre at dette var normen - alle vennene våre ville hatt tilsvarende livsstil og forbruk, og da er det faktisk mye lettere. Å kutte helt på egen hånd (kanskje særlig når det gjelder forbruk for ungene) er vanskeligere.

[tink]

• Pr i dag ville vi fått litt mindre plass å boltre oss på. Det skulle forsåvidt gått greit. Med et soverom mindre blir det mindre aktuelt å få langtvekkboende familie på besøk.

• Med flypriser x5 hadde min familie blitt sjeldnere å se. Vi flyr ikke stort for tida, utenom for å besøke min familie i Trondheim. Det hadde vært et tap.

• Når det gjelder bil, så er jeg usikker på om vi bor i en by eller ikke. Jeg har vurdert å bli flinkere til å ta bussen/haike hjem fra jobb, men det stjeler masse tid som vi i dag er glade for å ha sammen. Samfunnet i dag er i stor grad lagt opp for at alle har bil. Store butikker/kjøpesenter plasseres heller lenger unna sentrum for å få stor parkeringsplass til alle bilene. For noen tiår siden var det jo butikk på hvert gatehjørne.

• Kjøtt spiser vi nesten hver dag. Det blir en utfordring å endre kostholdet radikalt, og samtidig måtte betale dyrt for all importert frukt og grønt. Helsa vår i dag tror jeg er basert på et rikt og variert kosthold som skyldes stor import. En del grønnsaker ville jo blitt veldig dyre, samtidig som en ikke lenger har like god tilgang på kjøtt.

• Begrenset tilgang på klær og annet som farger livet. Tja, etter en stund hadde vi vel fått andre og bedre verdier å bruke ressursene, tida og tankene våre på.

Alt i alt tror jeg det ville vært hardt for enkeltpersoner i gjennomføre denne reduksjonen i dag. Men dersom det blir et statlig/offentlig pålegg som gjelder alle så tror jeg vi vil komme godt fra det. Dersom alle dropper bilen vil kollektivtilbudet blir styrket både fordi bussen slipper å stå så lenge i kø, og fordi med økt kundegrunnlag blir det lettere å lage et godt tilbud. Det samme gjelder nok klær og utstyr, vi vil ofte ha det samme som andre. Så lenge naboens barn går med klær fra storesøsken blir det mindre press på en selv. Dette gjelder forøvrig oss voksne også.

Når det gjelder mat og kosthold tror jeg det vil være et større tap, det samme gjelder tapet av besøk fra og til min egen familie.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

så ville dessuten en slik generell innstramning gjøre at dette var normen - alle vennene våre ville hatt tilsvarende livsstil og forbruk, og da er det faktisk mye lettere. Å kutte helt på egen hånd (kanskje særlig når det gjelder forbruk for ungene) er vanskeligere.

Det tror jeg har mye å si! Dessuten, jeg syns for å være helt ærlig at dette blir litt syting, "å stakkars meg som ikke får spise så mye kjøtt som jeg vil", eller "å, stakkars meg jeg må finne meg en ny hobby siden jeg må slutte å shoppe". (Eksemplene er bare eksempler, satt på spissen, ikke noe vondt ment til noen, jeg er ikke det spor bedre selv.) Vi velter oss egentlig i luksus, og allikvel er vil villige til å gi fra oss så lite. Tenk på de som har mye mindre enn oss, de er antakelig like lykkelige som oss, om ikke mer. De lever, vi forburker. Det handler bare om å endre innstilling. Man må begynne å tenke på helt nye måter.

For å ta et enkelt eksempel: Noen klager over at de vil se familien sjeldnere fordi det blir så dyrt å fly. I framtida må vi kanskje tenke mer på om vi skal velge å bosette oss nærmere familien fordi det ellers blir så vanskelig å dra på besøk. Vi kan ikke regne med å ha samme friheten til å gjøre akkurat hva vi vil.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

For å ta et enkelt eksempel: Noen klager over at de vil se familien sjeldnere fordi det blir så dyrt å fly. I framtida må vi kanskje tenke mer på om vi skal velge å bosette oss nærmere familien fordi det ellers blir så vanskelig å dra på besøk. Vi kan ikke regne med å ha samme friheten til å gjøre akkurat hva vi vil.

Jeg kan bare svare for meg selv, men for oss er det umulig å bo nær begge familiene. Vi bor nå nær min familie, men svigerfamilien bor i Sveits og det er det ikke stort å gjøre med. Men kanskje de som har nær familie langt unna skulle fått større reisekvoter enn dem som bare skulle til Syden?

[Senna]

La oss si at ingen får ha mer enn 30 m2 boligareal pr. pers. (1970-tallsstandard, jfr SSB)
Nå bor vi 5 stk i et 70 talls hus på ca 150m2, da da passer det sikkert akkurat.

Ingen som bor i byer eller i byers nabokommuner får ha bil.
Da sliter vi nok mer ja. Kunne kuttet den ene bilen, men da hadde jeg nok blitt stuck på hjemmekontoret mitt evt brukt mye tid om jeg skulle rundt på møter osv. Mannen hadde nok brukt 1- 1 1/2 time hver vei på å kommet seg til og fra jobb om det i det hele tatt hadde korrespondert med buss og tog(og ja på våre kanter er det mye...). Selv om vi bor 12min kjøring fra Stavanger sentrum så er kollektivtilbudet ikke noe å skryte av.

Det er kun lov til å spise kjøtt en gang i uka. Det skulle vi vel ha klart

Flyprisene blir 5 ganger så høye. - da hadde nok jeg vært uten jobb

Klær blir 4 ganger så dyrt. - det passer jo veldig dårlig når jeg ikke har jobb lenger.

Alt som ikke er produsert i Norge blir dyrere jo lenger unna det kommer fra. Feks vil det på varer fra Australia og Kina lagt på en høy miljøavgift. - om norske varer da hadde hatt en overkommenlig pris så skulle vi vel overlevt dette.

[Mams]

SÅ lenge jeg kan spise kylling uten å ha "dårlig" samvitighet hadde jeg ikke hatt noen problemer med å spise okse/fårekjøtt en gang i uka.
Er ikke så glad i fårekjøtt, så det blir til at jeg lager får i kål til gubben til bursdagen hans og kanskje en gang til i løpet av et år.
Vi har den siste tiden gått bort fra vanlig kjøttdeig og bruker mye kyllingkjøttdeig i steden. Det smaker jo mye bedre.
(når jeg kom over at det så ut som kjøttt ble fordervet i panna)
Taco med kyllingkjøttdeig anbefales forresten på det varmeste.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Jeg kan bare svare for meg selv, men for oss er det umulig å bo nær begge familiene. Vi bor nå nær min familie, men svigerfamilien bor i Sveits og det er det ikke stort å gjøre med. Men kanskje de som har nær familie langt unna skulle fått større reisekvoter enn dem som bare skulle til Syden?

Nei, det er vanskelig å endre på dette for oss som lever i dag. Men dersom vi blir langt mindre mobile i framtiden, vil de som lever da også antakelig velge annerledes når det gjelder hvor man velger å bosette seg i utgangspunktet. Det vil bli mye vanligere å bosette seg i nærområdet, og større sannsynlighet for at man gifter seg med en i nærområdet, og dermed er slekta mye nærmere. Kanskje. Alt er rent hypotetisk på dette stadiet, selvfølgelig.

[Heiko]

Vi hadde kunne ha enda 30 m2 større leilighet . Bilen hadde vi mistet. Jeg bruker den til jobb, men ellers bruker vi den lite. Det ville ikke bydd på store problemer om kolektivtilbudet hadde blitt noe bedre.

Å slutte å kjøpe mye klær hadde vært sørgelig, da jeg elsker å shoppe klær.

Fly gjør jeg ikke så ofte. Jeg liker for så vidt å reise med tog, så for meg ville det vært helt greit.

Vi spiser lite rødt kjøtt, så det ville ikke by på noe problem. Fisk får vi i store mengder fra familien min i nord-Norge.

Vi hadde nok greid oss vi.

[Dragen]

Vi måtte ofret bilen, men hadde fått mye større plass. Vi bor nemlig ni stk på 150 kvadrat nå. Vi hadde klart oss helt fint.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Nå bruker vi under ti prosent på mat, på femtitallet brukte man 50% av lønna på mat. Ville man greid en slik endring?

Jeg er klar over at dette er et gjennomsnitt, men familier med mange barn bruker mye mer enn 10% av lønna på mat, så det blir litt enkelt å si at "vi" bruker så lite på mat.

For å ta et eksempel:

Et par med ett barn har utbetalt 40.000 i mnd og bruker 4000 på mat. Da bruker de 10% av nettolønna på mat.

Et par med mange barn/tenåringer har utbetalt 40.000 i mnd og bruker f.eks. 12.000 på mat. Da tar plutselig matutgiftene nesten en tredjedel av lønna. Jeg er sikker på det fins folk med lave inntekter og mange barn, som bruker 50% av inntekten på mat.

Ellers så er vi fem personer på ca. 150 kvadratmeter, så sånn sett er vi innafor.

[Esme]

Jeg kjøper ikke så mange ting, liker ikke bruk-og-kast-mentaliteten og vi spiser lite kjøtt allerede, så det hadde gått greit å gå ned på det materielle.

Det som hadde vært det store problemet for meg er at jeg jobber mye og har generelt lite tid. Jeg hadde rådårlig råd i mange år, og det gikk greit det, men tid tar det, tid til å vedlikeholde klær og sko, tid som går med fordi man går mye mer, tid til å følge med på salg, etc.

Så for oss hadde en nedkutting i levestandarden først og fremst gjort at vi hadde fått mindre tid, tror jeg.

[Erica]

La oss si at ingen får ha mer enn 30 m2 boligareal pr. pers. (1970-tallsstandard, jfr SSB)
Nå bor vi 5 stk på 150 kvm + uinnredet kjeller. Måtte leid ut kjelleren da. Ville vel gått det også.
Ingen som bor i byer eller i byers nabokommuner får ha bil.
Det hadde blitt en stor endring i friheten vår når det gjelder besøk av familie som bor i 15-50 mils avstand. Vi måtte tatt buss eller tog (mye styr med 5 stk med all bagasje det omfatter). men vi ville spart masse penger på dette da, bil er svært dyrt!
Det ville blitt tungvindt å handle, nærbutikken har dårlig utvalg, lite økologisk og det er forholdsvis dyrt. Ville kanskje endret seg hvis de fleste ble tvunget til å handle nære hjemme.
Jeg ville måtte gå og sykle til jobb, ville gått helt greit, men jeg hadde nok redusert arbeidstiden noe for å ha mer tid til barna mine. (sparer tid på å kjøre til jobb)
Det er kun lov til å spise kjøtt en gang i uka. Det skulle vi vel ha klart greit, hvis vi fikk spise fjærkre og svin et par dager i uka. Eneste problemet her er lillegutt som er allergisk mot fisk, melk og egg. Han spiser jo kjøtt en del flere ganger i uka enn vi andre. Men det hadde vel latt seg løse det også.

Flyprisene blir 5 ganger så høye. -vi flyr svært sjelden, så dette er ikke noe problem

Klær blir 4 ganger så dyrt. - pengene vi sparer på bil kan være med å bidra litt til klesbudsjettet da. Ellers hadde vi kanskje klart oss uten 15 par sko, ørti bukser og gensere, alle mulige ytterplagg osv. Om alle måtte prioritere ned ville presset på moteklær m.m bli mindre. De færreste ville hatt råd til å flotte seg med nye fine klær til stadighet, men det ville vel vært likt for de fleste.

Alt som ikke er produsert i Norge blir dyrere jo lenger unna det kommer fra. Feks vil det på varer fra Australia og Kina lagt på en høy miljøavgift. - er glad i norske varer, så dette tror jeg skulle gått bra. Men spørsmålet er om vi ville hatt nok arbeidskraft i norge til å produsere alle produktene nordmenn ville kjøpe??

Jeg synes kanskje du glemte bruk av kraft/energi? Skal vi ikke spare der??