[Olympia]

Jeg er en brølemamma :bryter sammen og tilstår:

Jeg har et fælt temperament, og stemmen blir veldig høy og veldig sint. Jeg roer meg ganske fort igjen, og er veldig flink til å be om unnskyldning. Jeg tror også at jeg viser mer følelser og blir mer høylytt når jeg er glad også- det er ikke bare når ting går dårlig.

Nå er jeg riktignok fra lenger sør i Europa, og ungene er vant med at folk der nede gjerne lager mere lyder både når de er sinte, triste eller glade. Nylig var vi på en restaurant hvor det ble ledd veldig mye og høyt ved nabobordet. Da kommenterte Lillebror at det nesten hørtes ut som vi var i Italia.

Mine barn hadde nok blitt mer redde om jeg plutselig hadde brukt en iskald hviskestemme når jeg var sint.

Jeg kan brøle like mye til mannen som til barna, men han trigger meg veldig sjelden i motsetning til barna.