Hva menes egentlig med "Brølemamma"?

[Olympia]

Jeg er en brølemamma :bryter sammen og tilstår:

Jeg har et fælt temperament, og stemmen blir veldig høy og veldig sint. Jeg roer meg ganske fort igjen, og er veldig flink til å be om unnskyldning. Jeg tror også at jeg viser mer følelser og blir mer høylytt når jeg er glad også- det er ikke bare når ting går dårlig.

Nå er jeg riktignok fra lenger sør i Europa, og ungene er vant med at folk der nede gjerne lager mere lyder både når de er sinte, triste eller glade. Nylig var vi på en restaurant hvor det ble ledd veldig mye og høyt ved nabobordet. Da kommenterte Lillebror at det nesten hørtes ut som vi var i Italia.

Mine barn hadde nok blitt mer redde om jeg plutselig hadde brukt en iskald hviskestemme når jeg var sint.

Jeg kan brøle like mye til mannen som til barna, men han trigger meg veldig sjelden i motsetning til barna.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Jeg er en brølemamma :bryter sammen og tilstår:

Jeg har et fælt temperament, og stemmen blir veldig høy og veldig sint. Jeg roer meg ganske fort igjen, og er veldig flink til å be om unnskyldning. Jeg tror også at jeg viser mer følelser og blir mer høylytt når jeg er glad også- det er ikke bare når ting går dårlig.

Nå er jeg riktignok fra lenger sør i Europa, og ungene er vant med at folk der nede gjerne lager mere lyder både når de er sinte, triste eller glade. Nylig var vi på en restaurant hvor det ble ledd veldig mye og høyt ved nabobordet. Da kommenterte Lillebror at det nesten hørtes ut som vi var i Italia.

Mine barn hadde nok blitt mer redde om jeg plutselig hadde brukt en iskald hviskestemme når jeg var sint.

Jeg kan brøle like mye til mannen som til barna, men han trigger meg veldig sjelden i motsetning til barna.

Jeg glemte å skrive at jeg har fått min straff for all brølingen: Jeg har selvsagt fått brølebarn også.

[007]

Jeg brøler, som i roper. Jeg er veldig, veldig hissig, og fyker fort opp og lander like fort igjen. Ungene mine er vant med at jeg "brøler" og jeg er ikke særlig flink til å be om unnskyldning heller. I mitt hode brøler jeg ikke uten grunn, men jeg tror ikke alle er enig med meg.

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Mine barn hadde nok blitt mer redde om jeg plutselig hadde brukt en iskald hviskestemme når jeg var sint.

Mine barn blir fryktelig usikker om noen er iskald mot dem med lav stemme. Eldste hadde en lærer som aldri hevet stemmen,men som alltid var rolig med en iskald, pedagogisk og litt spydig stemme. Jeg har aldri sett han så usikker som han var sammen med denne læreren.

Og jeg har selvsagt fått samme straffen som Olympia: Brølebarn.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Jeg brøler, som i roper. Jeg er veldig, veldig hissig, og fyker fort opp og lander like fort igjen. Ungene mine er vant med at jeg "brøler" og jeg er ikke særlig flink til å be om unnskyldning heller. I mitt hode brøler jeg ikke uten grunn, men jeg tror ikke alle er enig med meg.
Mine barn blir fryktelig usikker om noen er iskald mot dem med lav stemme. Eldste hadde en lærer som aldri hevet stemmen,men som alltid var rolig med en iskald, pedagogisk og litt spydig stemme. Jeg har aldri sett han så usikker som han var sammen med denne læreren.

Og jeg har selvsagt fått samme straffen som Olympia: Brølebarn.

Og her er jeg helt forskjellig, jeg føler at jeg nesten alltid brøler uten grunn, men kjeften er så vanvittig mye raskere enn huet.