Hva menes egentlig med "Brølemamma"?

[Kirsebær]

Jeg har hørt ett voksent menneske brøle til ungen sin, og der var det litt som Divine sier, det som kom ut var så ille i seg selv at brølingen bare kom bort i ordene, nesten.

Det Toffskji forteller får meg til å tenke på Karl i Mot i Brøstet.


Dere som kan rope/brøle/eksplodere, har dere alltid gjort det? Da dere var yngre selv også? Ovenfor venner som dere kranglet med?
Eller er det bare hjemme ovenfor barna?

Jeg har aldri vært av den eksplosive typen. Jeg tror jeg ÅÅÅÅÅÅH!'et noen ganger mot min mor i tenårene, men utover det har jeg alltid vært veldig rolig og pustende. Og slik er jeg altså nå også.