[Luftslottet]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Det er forskjell på å sørge for at alle vet de evt konsekvensene av å være ute av arbeidslivet en periode og på å si at man velger feil hvis man prioriterer å være hjemme med barna en stund.

Ja, jeg er enig i det. Men jeg tror ikke alle vet konsekvensene, eller at mange velger å lukke øynene. Hvilke andre forklaringer er det på at dette er et så utbredt kvinneproblem?

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Jeg synes dessuten det blir feil å se på kun enkeltmennesker, som familie er man også et lag som jobber sammen mot felles mål. Et av de målene kan f.eks. være at barna skal slippe å gå fulltid i barnehage, noe som for mange betyr at en av foreldrene må jobbe deltid eller være hjemmeværende. At den som velger dette kanskje ikke havner på topp i sin karrierestige er ikke det samme som at man har prioritert feil (å prioritere en mindre stressende hverdag for barna sine er viktig for mange) eller at man gir blaffen i sin framtidsøkonomi.

Jeg syns det er betenkelig at så mange familier argumenterer for at man skal tilgodese barna ved å sørge for at mødrene deres sitter i klisteret om de blir skilt eller enker. Og det burde ikke være så altfor vanskelig å ta noen skritt for å sikre seg bedre. Selvsagt kan man også bevisstgjøre menn om at de er nødt til å sørge for at konene deres sikrer sin økonomiske fremtid om de blir skilt, men det er jo til syvende og sist hver enkelt voksen som har ansvar for seg selv. Dette bør være et like viktig tema på familierådene som hvordan man skal begrense antall timer i barnehage.

Jeg mener at grunnlinja her må være at alle ønsker kvinner valgmuligheter. Valgmuligheter har man først når man har økonomien sikra. Folk med dårlig økonomi, får virkelig begrensa sine valg. Om man har sørga for økonomien sin etter beste evne, nå og i framtida, er det opp til den enkelte (familie) å løse familiekabalen eller prioriteringsrekka på beste måte.