[Observatøren]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Å risikere å miste alle vennene man hadde fått det første året på skole ville gjort min jente svært usikker. Jeg finner det rart at en skole legger opp til slikt.

Det er dessverre mange skoler som gjør det slik. Noen (som den franske) gjør det bevisst for å ha oversikt over hvor mange elever de reelt sett har. De som søker må også takke ja til plass (med et urefunderbart depositum) før barnet har blitt tilbudt skoleplass fra feks nærskole.

Vi tenkte mye på skolevalg da Posøren skulle begynne, og var veldig inspirert av den tyske skolen og Skilpaddas meget gode opplevelse med Poden. Selv har jeg undervist på Montessori, og liker den pedagogikken godt. Det er i hovedsak et individuelt preg, men for oss var det ikke aktuelt med den avstanden det hadde blitt for oss - selv om reiseveien ikke hadde blitt mer enn 30minutter.

Vi landet på nærskolen, og er så langt veldig fornøyd. Det har selvsagt med læreren å gjøre, som så langt har klart å tilpasse undervisningen meget godt til en svært differensiert gruppe. Det er ikke perfekt, men vi ser at han trives godt og lærer noe nytt hver dag, både sosialt og faglig. Det er heller aldri for sent å bytte dersom det skulle vise seg at han stagnerer.