Privatskoler i Oslo

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av vixen, her.

Han er jammen flink! Junior på fire teller til tretti og da hopper han over femten og sier tjuetretti etter tjueni. Samme med bokstaver. Skriver navnet sitt, men bytter om på rekkefølgen på bokstavene når han skriver. Så lenge alle står på arket er han fornøyd. Fasinerende at det kan være så stor forskjell.

Det er veldig stor forskjell på unger. Knerten leser ganske greit også. Han leser Donald Junior på egenhånd nå blant annet. Men det er altså i matte at han virker ganske unik (ikke helt unik; faren hans var visst kliss lik i følge svigers).

Knerten er bare helt gjennomsnittlig flink på sosiale relasjoner. Og han er skrekkelig dårlig på å kjede seg. Men dette er vel ganske vanlig for 4-åringer.

[vixen]

Ja,men det må være lov å være stolt over ting de er flinke på! Jeg hadde nok blitt veldig fasinert om junior hadde vært såpass flink med tall. Og litt redd fordi at jeg sikkert ikke hadde klart å følge han så veldig mange år. Skjønner du tenker på skolestart og progresjon. Junior er nok midt i blinken for den offentlige skolen. Han er stort sett fornøyd (tilpasningsdyktig), går godt overens med alle (sosialt sterk) og sånn passe interessert i bokstaver og tall.

[Kaija]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Det er veldig stor forskjell på unger. Knerten leser ganske greit også. Han leser Donald Junior på egenhånd nå blant annet. Men det er altså i matte at han virker ganske unik (ikke helt unik; faren hans var visst kliss lik i følge svigers).

Knerten er bare helt gjennomsnittlig flink på sosiale relasjoner. Og han er skrekkelig dårlig på å kjede seg. Men dette er vel ganske vanlig for 4-åringer.

Han høres veldig lik ut som minsten min. Vi har ikke mange skolealternativer her, og har derfor valgt å ha et overgangsmøte med førsteklasselæreren, sammen med styrer og pedagog i barnehagen. (Jeg hadde ikke turt uten å ha dem i ryggen, tror jeg.) Veldig nyttig å kunne fortelle litt om hvordan guttungen fungerer. Klargjøre at vi ikke ser for oss noen nobelprisvinner i matematikk e.l, men at vi bare vil at guttungen skal få en meningsfyllt skolehverdag, der han opplever læring, utfordringer og progresjon, og ikke bare må vente og kjede seg. Jeg opplever i hvert fall at vi har lagt grunnlag for å kunne samarbeide om guttungen framover, og håper det holder stikk.

Når det gjelder Lykkelige Barn-foreningen, som du er skeptisk til, er min erfaring at fleste foreldrene der helt vanlige folk, som prøver å hanskes med at barna ikke helt passer inn. Ofte fordi barna tenker annerledes enn det store flertallet av unger. Noen ganger fordi barna utvikles ujevnt, og med store sprik mellom kunnskap/evner, og sosial og/eller fysisk modning. Og ofte fordi barnehage/skole/samfunn ikke er parat til å takle og forstå disse ungene. Det er virkelig ikke mye "se på min unge"-tendenser, men derimot en masse kunnskap og velvillig hjelp rundt de fleste av gledene og utfordringene med å ha evnerike barn.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Kaija, her.

Når det gjelder Lykkelige Barn-foreningen, som du er skeptisk til, er min erfaring at fleste foreldrene der helt vanlige folk, som prøver å hanskes med at barna ikke helt passer inn. Ofte fordi barna tenker annerledes enn det store flertallet av unger. Noen ganger fordi barna utvikles ujevnt, og med store sprik mellom kunnskap/evner, og sosial og/eller fysisk modning. Og ofte fordi barnehage/skole/samfunn ikke er parat til å takle og forstå disse ungene. Det er virkelig ikke mye "se på min unge"-tendenser, men derimot en masse kunnskap og velvillig hjelp rundt de fleste av gledene og utfordringene med å ha evnerike barn.

Men saken er at Knerten slett ikke skiller seg ut ellers. Barnehagen sier at han oppfører seg som en helt vanlig 4-åring som kan lese og er sjeldent flink i matte.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Men saken er at Knerten slett ikke skiller seg ut ellers. Barnehagen sier at han oppfører seg som en helt vanlig 4-åring som kan lese og er sjeldent flink i matte.

Dette tror jeg går for de aller fleste 'lykkelige barn' altså.

Det som jeg blir litt irritert over er den stadige 'einsteinifiseringen' av disse barna. Klart dette gjelder jo OGSÅ de som er blant de 0,001% smarteste. Men disse er det ikke så mange av. Men om man anser at det er et problem for 2-5% av alle barn at de ikke får tilstrekkelig tilpasset undervisning på deres nivå så er det faktisk snakk om veldig mange barn. Og helt vanlige barn, som tilfeldigvis har fått veldig gode 'akademiske' evner. Sånn som andre barn igjen er gode i piano eller fotball eller noe annet. De aller fleste er da veldig vanlige barn tror jeg.

[Toffskij]

Enig med mkj.

[mkj]

Og for å legge til - jeg er ikke et sekund i tvil om at begge dine unger sorterer under disse 2-5% - sansynligvis i øverste sjiktet. (eplet faller ikke langt fra stammen osv)

[Kaija]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Men saken er at Knerten slett ikke skiller seg ut ellers. Barnehagen sier at han oppfører seg som en helt vanlig 4-åring som kan lese og er sjeldent flink i matte.

Men mine skilte seg heller ikke ut i barnehagen. Der fungerte de helt fint, og javisst, de kunne lese og regne og slikt, men ellers lekte de med de andre, og hørte til blant gutta. -Det samme med minsten nå. Han er veldig smart og tidlig utviklet faglig, lhar en enorm læreiver, leser, skriver, og er uvanlig flink i matte, men er en helt vanlig 5-åring som digger Cars og fotball, leker og krangler og tøyser og tuller på lik linje med de andre barnehagebarna. Problemene for vår del kom når de skulle over i en skole som var "for trang" for dem. Alle skulle gjøre det samme, og de som ikke innordnet seg og danset i takt, raskt ble definert som et problem.

Nå har jeg ingen interesse av å headhunte folk til LB og andre organisasjoner, altså. Men jeg synes bare det er greit å få fram at det er temmelig vanlige foreldre som vil sine barns beste som bruker denne foreningen. Mange kommer dit med liknende problemstillinger som den i hovedinnlegget. Det er mye kunnskap å hente, og jeg ser fint lite av blærete holdninger om "superbarn".

Sånn ellers var vel ikke Einstein så eksepsjonelt smart heller. Det var en historie fra england som gikk som en liten sensasjon i avisene her forleden, om ei fireårig jente som var "Einsteinsmart". Regner en litt på det skal det vel være minst to like smarte norske fireåringer, og kanskje til sammen en hel skoleklasse norske skoleelever med kapasitet på samme nivå. Så da er det jo ikke så inmari voldsomt og uvanlig, egentlig. Poenget er vel at det er greit om man kjenner igjen disse ungene, ser dem, og hjelper dem til å kjenne at det er lov å være sånn man er. -I stedet for å la dem gå for lut og kaldt vann i skolen, bli underytere, klassens klovn, urokråker, dagdrømmere, eller plassere diagnoselapper på dem.

[Tjorven]

Jeg synes det er trist at Snuppa får bruke evnene sine i så liten grad på skolen. Jeg gir blaffen i hvilket i hvilken prosentandel hun befinner seg. Og nå ser det ut til at Knerten treffes av problemstillingen i enda større grad.

Fordelen til Knerten er at han er så "easy going". Han blir ikke like vanskelig som Snuppa gjør.

[millact]

Tjorven, jeg tror du gjør lurt i å tenke som du gjør, sjekke ut alternativer for ham.

Jeg har en bror på Slemdal. Mange i deres nabolag har barn på Montessori skolen og er fornøyde med den i alle fall. De vurderte den nesten også, mest pga at så mange nabobarn går der, men eldste og snart yngste går på Slemdal skole og trives med det.

[mkj]

Vi hadde nok også valgt montessorri om det hadde vært en i nærheten.

Det som jeg ser på som den største 'ulempen' er at det nok ikke er så stort mangfold blant barna. De fleste er etnisk norske med relativt ressurssterke foreldre. Det kan jo være en fordel. Men om man bor i Oslo, så er det fint å lære seg å omgå ulike mennesker fra ulike kulturer.

Så vidt jeg vet så har de ikke skiller mellom klassetrinnene på Montessorri, i hvert fall ikke hele tida. Men de jobber med stoff tilpasset sitt nivå sammen med elever på samme nivå (ikke nødvendigvis samme alder) Jeg kjenner folk som har barn på en sånn skole som er godt fornøyde - dette er også skoleflinke barn. Men jeg kjenner ikke saken i detalj.

En annen ting som er bra synes jeg er at det er heldagsskole. Man jobber på skolen, og så er det vel ikke så mye lekser.

[Mira]

Nå har jeg ikke erfaring fra Oslo, men er veldig fornøyd med den internasjonale skolen er i byen. Alt blir tilrettelagt og alle jobber med ting som er på sitt nivå. Lillesøster har feks kommet langt uti andreklasse matematikkbøkene.
Jeg syns ikke det er så stor gjennomtrekk av elever her. Men det er fullt på skolen! Får du plass på førskolen (fra 4 år) er du ikke sikret plass for "alltid". Du må søke på nytt fra 1-2 klasse. Jeg ville sjekket hvordan det er før jeg evt søkte han inn på en privat skole.

Storesøster går nå i fjerde klasse.
Fra første til andre går de fra en til to klasser. Da ble det naturligvis en del elever mindre.
Etter andre klasse har de vært veldig stabile. Det er en gutt som har sluttet og to nye som har startet. Jeg vill ikke regne det som stor gjennomtrekk av elever.

Det negative er at det er fullt på skolen.
Lillesøster skulle egentlig begynt i andre klasse til høsten, men kom dessverre ikke videre.
Det har økt masse med søkere og siden søskenprioritering kommer ganske langt nede på listen får hun ikke fortsette!

[celebelen]

Jeg ville ikke vurdert en skole hvor barnet mitt risikerer å miste plassen underveis, det er vel ikke akkurat noen hyggelig følelse for henne.

[Brutus_]

Ressurssterke folks barn burde vært lovpålagt å tilbringe skoleårene i sin offentlige nærskole. Privatskoler med motiverte, engasjerte og modne lærere burde forbeholdes de som trenger ekstra oppfølging og finansieres over skatteseddelen.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av celebelen, her.

Jeg ville ikke vurdert en skole hvor barnet mitt risikerer å miste plassen underveis, det er vel ikke akkurat noen hyggelig følelse for henne.

Å risikere å miste alle vennene man hadde fått det første året på skole ville gjort min jente svært usikker. Jeg finner det rart at en skole legger opp til slikt.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Å risikere å miste alle vennene man hadde fått det første året på skole ville gjort min jente svært usikker. Jeg finner det rart at en skole legger opp til slikt.

Siden jeg vet hvilken skole det er snakk om svarer jeg; Første klasse på denne skolen er definert som barnehage. Ungene er like store som i barnehagen, den finansieres som barnehage, men har innhold mer som skole. Så begynner de i det som virkelig er 1. klasse, men da med litt høyere nivå enn på vanlig norsk skole. Det blir som om man går i steinerbarnehage og søker videre på steinerskole.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Brutus_, her.

Ressurssterke folks barn burde vært lovpålagt å tilbringe skoleårene i sin offentlige nærskole. Privatskoler med motiverte, engasjerte og modne lærere burde forbeholdes de som trenger ekstra oppfølging og finansieres over skatteseddelen.

Jeg er på et vis litt enig med deg her, Brutus (). Hvis det ender opp med å bli et klasseskille hvor de ressurssterke kan kjøpe seg ut av dårlige offentlige skoler, så er det svært negativt. Jeg ønsker meg et samfunn hvor alle unger, uavhengig av hvor ressurssterke foreldre ungene har, skal få en grunnleggende god utdannelse.

Problemet oppstår når man som foreldre ser at det tilbudet det offentlige kan gi, slett ikke er godt nok. Skal man da bare akseptere det, eller skal man se seg om etter alternativer?

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Siden jeg vet hvilken skole det er snakk om svarer jeg; Første klasse på denne skolen er definert som barnehage. Ungene er like store som i barnehagen, den finansieres som barnehage, men har innhold mer som skole. Så begynner de i det som virkelig er 1. klasse, men da med litt høyere nivå enn på vanlig norsk skole. Det blir som om man går i steinerbarnehage og søker videre på steinerskole.

Det blir jo litt annerledes, men egentlig ikke så mye. Betyr det du skriver at et barn risikerer å først måtte gå i barnehage noen år, så bli flyttet til liksom-førsteklasse for ett år, og deretter risikerer å måtte begynne i første klasse et annet sted? For i tilfelle så er det fremdeles snakk om litt for mange omveltninger på ganske kort tid.

[Vianne Rocher]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Siden jeg vet hvilken skole det er snakk om svarer jeg; Første klasse på denne skolen er definert som barnehage. Ungene er like store som i barnehagen, den finansieres som barnehage, men har innhold mer som skole. Så begynner de i det som virkelig er 1. klasse, men da med litt høyere nivå enn på vanlig norsk skole. Det blir som om man går i steinerbarnehage og søker videre på steinerskole.

Jeg antar at jeg vet hvilken skole det er snakk om. Er det 1.klassen du snakker om som kalles "Reception Class"?

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Det blir jo litt annerledes, men egentlig ikke så mye. Betyr det du skriver at et barn risikerer å først måtte gå i barnehage noen år, så bli flyttet til liksom-førsteklasse for ett år, og deretter risikerer å måtte begynne i første klasse et annet sted? For i tilfelle så er det fremdeles snakk om litt for mange omveltninger på ganske kort tid.

Det er snakk om at man kan velge å begynne her etter å ha gått i barnehage et annet sted for så å måtte begynne på nærskolen som 6-åring ja. Jeg tror dette er et nytt problem, da vi styret med dette for noen år siden var det ikke noe tema at man ikke fikk plass videre, det var i grunnen helt greit med plasser. Men jeg tror interessen har tatt seg opp for denne og tilsvarende skoler.