[safran]

Jeg kjenner at det er noe i meg som protesterer når jeg hører om store barn som blir ammet. Det går an å gi nærhet og oppmerksomhet til et barn selv om man ikke ammer, og så lenge det ikke er sosialt akseptert eller ernæringsmessig nødvendig å amme store barn, så syns jeg ikke man skal gjøre det mot barnet.
Jeg reagerer ikke på at en toåring blir ammet, men etter det føler jeg det blir mer eh, for spesielt interesserte. Og opp mot skolealder syns jeg det blir fullstendig feil.

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

De som kjenner meg vet hva jeg mener om dette, så jeg orker ikke å gå nærmere inn på det. Men de som insinuerer at de som ammer "store" barn gjør det for egen del vet ikke hva de snakker om. Det er faktisk ganske krevende å amme "store" barn, i alle fall i periodet, og mange velger til slutt å avvenne barnet selv om de i utgangspunktet hadde tenkt å la barnet selvavvenne.

Jeg lurer på hvorfor man går inn for å amme store barn hvis det er så krevende?

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Nå er jeg av dem som mener at så små barn ikke selvavvenner. De avslutter ammingen fordi det er noe som har påvirket ammingen i negativ retning slik at ammingen opphøret.

Her skulle jeg gjerne hørt mer. Jeg har nemlig to barn som har selvavvent da de var hhv 9 og 10 mnd gamle. Jeg hadde tenkt å amme til de var ca ett år, men det gikk ikke. Jeg hadde nok melk, og hadde ingen behov for tillegg. Ammingen gikk fint. Hva mener du er grunnen til at så små barn selvavvenner, annet enn at de er klare for fast føde? Begge mine var nemlig svært interessert i mat, og puppen ble uinteressant.