[My]

Jeg hilser alltid, både på de ansatte og på andre foreldre. De andre foreldrene hilser og smiler også, så det ville være fullstendig unaturlig å ikke hilse tilbake. Før vi går hjem går vi alltid en runde slik at jenta kan si hadet til hver enkelt av de ansatte (nå forlanger hun også å få en kos), og vi sier hadet og vinker til barna og foreldrene deres også. Det er et rituale som har blitt veldig viktig for henne.

Samboeren min, som vanligvis er den som leverer, tar seg i tillegg tid til å snakke og tøyse litt med de andre barna før han går, de viser han hva de har på maten (vi leverer til frokost), han skryter for eksempel av at de har fine klær, tøff matboks etc, og de forguder ham (alle barn gjør det i grunn). Bare dette lille gjør også at de blir ekstra begeistret når jenta vår kommer i barnehagen, de spør om ikke Johanne kommer snart, og de kommer løpende og er kjempeglade når hun kommer. Det er jo selvfølgelig mest på grunn av at pappaen hennes tøyser med dem, men jeg merker at det påvirker Johanne, hun blir også glad og føler seg velkommen med den entusiasmen hun møter fra de andre barna. Så det er ikke tvil om at foreldrenes omgangstone har stor effekt på barna, både hvordan omgangstone de selv får, og hvordan omverdenen reagerer i nærheten av dem og foreldrene deres. Jo mer foreldrene smiler og hilser når barna er med, jo flere vennlige, smilende ansikt ser barnet i løpet av en dag. Det har en enorm positiv effekt.

Jeg synes forresten ikke at barna i barnehagen hennes hverken er spesielt voldelige eller stygge i munnen, men det er jo snakk om en 0-3 årsavdeling da. En mor som har en sønn som nettopp flyttet over til storbarnsavdeling sa at hun merket at han fikk en mye verre språkbruk etter at han begynte der.

Jeg vet ikke om det har blitt en forskjell i hilsing/omgangstone i samfunnet generelt, jeg har ikke merket mye til det rundt meg i allefall. Men det kan godt hende.