Omgangstone og høflighet i barnehagen

[My]

Jeg hilser alltid, både på de ansatte og på andre foreldre. De andre foreldrene hilser og smiler også, så det ville være fullstendig unaturlig å ikke hilse tilbake. Før vi går hjem går vi alltid en runde slik at jenta kan si hadet til hver enkelt av de ansatte (nå forlanger hun også å få en kos), og vi sier hadet og vinker til barna og foreldrene deres også. Det er et rituale som har blitt veldig viktig for henne.

Samboeren min, som vanligvis er den som leverer, tar seg i tillegg tid til å snakke og tøyse litt med de andre barna før han går, de viser han hva de har på maten (vi leverer til frokost), han skryter for eksempel av at de har fine klær, tøff matboks etc, og de forguder ham (alle barn gjør det i grunn). Bare dette lille gjør også at de blir ekstra begeistret når jenta vår kommer i barnehagen, de spør om ikke Johanne kommer snart, og de kommer løpende og er kjempeglade når hun kommer. Det er jo selvfølgelig mest på grunn av at pappaen hennes tøyser med dem, men jeg merker at det påvirker Johanne, hun blir også glad og føler seg velkommen med den entusiasmen hun møter fra de andre barna. Så det er ikke tvil om at foreldrenes omgangstone har stor effekt på barna, både hvordan omgangstone de selv får, og hvordan omverdenen reagerer i nærheten av dem og foreldrene deres. Jo mer foreldrene smiler og hilser når barna er med, jo flere vennlige, smilende ansikt ser barnet i løpet av en dag. Det har en enorm positiv effekt.

Jeg synes forresten ikke at barna i barnehagen hennes hverken er spesielt voldelige eller stygge i munnen, men det er jo snakk om en 0-3 årsavdeling da. En mor som har en sønn som nettopp flyttet over til storbarnsavdeling sa at hun merket at han fikk en mye verre språkbruk etter at han begynte der.

Jeg vet ikke om det har blitt en forskjell i hilsing/omgangstone i samfunnet generelt, jeg har ikke merket mye til det rundt meg i allefall. Men det kan godt hende.

[Ryli]

Jeg får så god kontakt med de ansatte i barnehagen at jeg forelsker meg i dem, jeg. Og så pleier jeg å hilse og/eller slenge av meg en kommentar både til de andre barna og til foreldrene deres. Jeg må være en usedvanlig trivelig fyr.

[LilleRosin]

Nå har jeg ingen erfaring med hvordan det var "før", sett bort fra riktig gamle dager da jeg selv gikk i barnehage.

Slik det er i ungenes barnehage, opplever jeg at tonen er god. Alle hilser, eller i det minste nikker og smiler. Det er vanlig å utveksle noen ord med de ansatte ved levering/henting. Høre om hva som skal skje, og hva som har skjedd.

Når det gjelder barnas oppførsel i barnehagehverdagen, har ikke vi fått inntrykk av at den er voldelig av noe slag. Jeg synes de ansatte er flinke til å fokusere på empati og samlek, og tror de griper tak i den type adferd ganske raskt. Det hjelper kanskje at det jobber et par tre unge gutter der, som kan være store og kule, men samtisig vise akseptabel oppførsel.

[Senna]

Jeg hilser også alltid, enten med god morgen, hei, hade eller et smil. Og flere av dem slår jeg gjerne av en prat med også, men det kommer an på hvor lang tid jeg har. Vi bor på en liten plass og de fleste er naboer og kjente. Men har opplevd (ikke ofte heldigvis)at personer rett og slett stirrer i bakken eller en annen vei når du møter dem til eller fra barnehageporten.

Jeg prøver også å få minsten til å vinke og mellomste til å si "takk for i dag", god helg eller evt snakkes i morgen når han går for dagen.

[Nynne]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

J
Samboeren min, som vanligvis er den som leverer, tar seg i tillegg tid til å snakke og tøyse litt med de andre barna før han går, de viser han hva de har på maten (vi leverer til frokost), han skryter for eksempel av at de har fine klær, tøff matboks etc, og de forguder ham (alle barn gjør det i grunn). Bare dette lille gjør også at de blir ekstra begeistret når jenta vår kommer i barnehagen, de spør om ikke Johanne kommer snart, og de kommer løpende og er kjempeglade når hun kommer. Det er jo selvfølgelig mest på grunn av at pappaen hennes tøyser med dem, men jeg merker at det påvirker Johanne, hun blir også glad og føler seg velkommen med den entusiasmen hun møter fra de andre barna. Så det er ikke tvil om at foreldrenes omgangstone har stor effekt på barna, både hvordan omgangstone de selv får, og hvordan omverdenen reagerer i nærheten av dem og foreldrene deres. Jo mer foreldrene smiler og hilser når barna er med, jo flere vennlige, smilende ansikt ser barnet i løpet av en dag. Det har en enorm positiv effekt.

Akkurat slik er pappaen her i huset også! Tror det er viktig for barna at vi som foreldre kjenner litt til de andre barna også. Jeg tar meg også alltid god tid og snakker med både barna, foreldrene og personalet. Har man fulltidsplass i barnehagen er dét stedet hvor barna våre tilbringer mer tid enn hjemme, så det er viktig at de trives der.
Noen få foreldre hilser ikke og jeg synes det er direkte uhøflig, mangel på folkeskikk rett og slett.
Etter at vi flyttet fra Oslo ble vi veldig positivt overrasket over at alle her (lite tettsted 30 min.fra Oslo) hilser. Det var mye lettere å komme i kontakt med nye mennesker og folk tar seg bedre tid. Går man tur på turveien her hilser alle selv om man aldri har snakket med de før. Jeg husker jeg ble så overrasket i starten over at alle virket så vennlige og imøtekommende.
Jeg er født og oppvokst i Oslo, bodd i sentrum og i mange forskjellige bydeler og det er en helt annen tone i Oslo enn det er her.
Skulle faktisk ønske at de hadde et eget fag på skolen som omhandler takt, tone og vanlig folkeskikk. Er nok en del voksne som skulle lært det først.

[carolin]

Jeg setter av minst 5 minutter både når jeg leverer og når jeg henter. Jeg prater litt med de ansatte, hilser på de andre barna, etc,-. Jeg hilser også på alle foreldre jeg møter på veien.
Det har hendt at jeg har vært sent ute når jeg har levert, men jeg klarer ikke å haste meg gjennom leveringen uansett hvor dårlig tid jeg har.

[Butterfly]

Jobber selv i barnehage og ja det er slik, og det er vel bare blitt sånn og det blir vel bare verre. Men må bare si at det er jo ganske viktig at foreldre sier hei og hadet. Har ofte skjedd at jeg bare har set i forbi farten av et barn er hentet, eller plutselig står barnet inn på avd om morgenen når det er levert. jeg som foreder selv, velger og si hei og hadet for å vise meg og liksom si ja ser dere nå er lillemor levert og hentet.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Butterfly, her.

Jobber selv i barnehage og ja det er slik, og det er vel bare blitt sånn og det blir vel bare verre. Men må bare si at det er jo ganske viktig at foreldre sier hei og hadet. Har ofte skjedd at jeg bare har set i forbi farten av et barn er hentet, eller plutselig står barnet inn på avd om morgenen når det er levert. jeg som foreder selv, velger og si hei og hadet for å vise meg og liksom si ja ser dere nå er lillemor levert og hentet.

Ja, det må være litt skremmende å oppdage at et barn har blitt hentet uten at noen har sett det ... Da vet man jo ikke hvem som har hentet barnet, eller om det bare har tatt seg en tur.

[Anuk]

Opprinnelig lagt inn av Butterfly, her.

Jobber selv i barnehage og ja det er slik, og det er vel bare blitt sånn og det blir vel bare verre. Men må bare si at det er jo ganske viktig at foreldre sier hei og hadet. Har ofte skjedd at jeg bare har set i forbi farten av et barn er hentet, eller plutselig står barnet inn på avd om morgenen når det er levert. jeg som foreder selv, velger og si hei og hadet for å vise meg og liksom si ja ser dere nå er lillemor levert og hentet.

Jeg prøver å være bevisst på at jeg får sagt "hadet" før jeg / vi går. Nettopp på grunn av dette. De skal tross alt ha en viss kontroll med hvem som kommer og går.

Men noen ganger er det hektisk i barnehagen vår. Hvis gangen er full av foreldre som henter eller leverer på samme tid (og noen foreldre skal gjerne snakke ganske mye...) Da er det ikke alltid så lett å få sneket inn dette "hei" og "hadet". Da må man være litt bevisst og "tøff" på å bryte mellom.

Ellers er jeg jo helt enig i at dette burde være en selvfølge. Hvordan kan vi forvente at vi får høflige barn, hvis vi selv ikke engang kan si hei i barnehagen?