[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Det er kanskje en forskjell i at foreldre til skoleelever (og barnehagebarn) forventes å være normalfungerende, ordinære folk. Da er det gjerne litt "greiere" å komme med generalisert kritikk.

Legen, barnevernet, den NAV-ansatte, sykepleierne osv. har i større grad en problemfokusert rolle hvor brukeren har et hjelpebehov. Det fremstår gjerne som en mindre likestilt relasjon, sånn maktmessig.

Jeg tror du er inne på noe vesentlig her.

Og som barnehageansatt - ja, jeg kan ha mine frustrasjoner, og la dem gå ut over kollegaene mine på pauserommet. Men, jeg tror det kanskje også er enklere å møte hvert enkelt barn sitt behov for tilrettelegging og tilpassing i en barnehage, all den tid vi, som regel, har færre barn å forholde oss til pr gruppe, har fler voksne å spille på pr gruppe, og ikke har en rigid A4 læreplan å forholde oss til. Rammeplanen og barnehageloven fastslår hva vi skal jobbe innenfor ja, men det er opp til oss selv hvordan vi gjør det og hva vi vektlegger når. Ergo, vi har en helt annen arbeidshverdag enn de aller fleste lærere på mange vis.