[Input]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Det er dette som skurrer for min del. "Jammen, jeg har ikke råd ellers", "Jammen jeg jobber turnus og får ikke fri i de tre månedene skolen har fri" - det er sikkert helt logisk for de som bruker argumentene at de har rett til å ta ungene ut av skolen fordi "ellers får de ikke kommet til syden", men når det blir et nasjonalt fraværsproblem som krever masse håndtering av en allerede overarbeidet lærergruppe så er det på sin plass med diskusjon av hva man kan kreve og hva man tillate seg.

Jeg mente det samme som deg, men så fikk jeg barn og ble "fattig" samtidig, og da ser jeg det fra en annen side. Jeg håper å få til en ferietur neste vinter, det blir utenom skolens ferie og hadde antagelig blitt det om han ikke var barnehgebarn også. Det handler ikke om å komme seg til syden, men om å kunne ha ferie sammen med barnet mitt, en annen ferie enn å bare henge hjemme. For det er veldig sårt å stå på siden av samfunnet og se på det alle andre får oppleve. Jeg antar at det for meg ville vært det samme dersom arbeidsturnusen min gjorde det helt umulig å reise på ferie med ungen(e) i deres ferie.

Men for oss blir det aldri snakk om å gjøre sånt 2 ganger i året, men kanskje nå til vinteren og om vi er heldige en ny tur 3-4 år etterpå. Jeg har allerede spart halvtannet år for å kanskje få råd til denne turen.