[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

. Jeg har jobbet med denne typen saker, kan lovverket og dermed kjenner jeg stammespråket. Det var få kritiske spørsmål og jeg ble møtt på en veldig god måte, med alvor og ansvarstagen. (det har jeg opplevd hver gang). Hun, som ikke kjenner stammespråket, ble møtt med tvil og skepsis. Barnevernets førstelinjetjeneste har definitivt litt å gå på i fht å møte bekymringsmeldinger fra folk flest, tror jeg.

Kan du utdype dette litt? Hva legger du egentlig i «stammespråk»? Jeg har ikke sosialfaglig utdanning, men føler likevel at jeg ble møtt med alvor, respekt og gehør da jeg meldte bekymring for noen år siden. Jeg ble spurt om jeg ville stille til et møte, og det gjorde jeg, og jeg følte ikke på noe tidspunkt at jeg ble mistrodd. Det er selvsagt bare et datapunkt, men greit å nevne. Kanskje det hjalp å være akademiker. Hva vet jeg?