[bina]

Jeg tror... at det finnes mennesker som kan være mer mottagelige for krefter eller energier som andre ikke ser eller kjenner. Derfor er jeg tilbøyelig til å tro på både healing og kontakt med ånder (hjelpere om du vil).

Hvem som har slike evner til å motta eller formidle - først av alt må de vel ha et åpent sinn. Og kanskje er det sånn at mange av de høyt utdannede akademikerne har utdannet sinnet sitt til å lukke seg for alt "ulogisk".

Jeg har en nabo og venninne som er healer. Hun er foreløpig ikke spesielt dreven, og garanterer ingenting. Men mange føler at hun har hjulpet dem. Om det skyldes hennes "krefter", eller deres tro, eller tilfeldigheter, det er ikke egentlig så viktig for den som blir kvitt en kronisk smerte, eller føler at en sykdom blir lettere å leve med.

Skepsis er sunt å ha, og det er åpenbart at det finnes mange mennesker som påberoper seg å ha evner som kanskje ikke egentlig er der, og som tjener rått på det. (Som diverse "synske spådamer" med dyre telefonnummer.)

Men det finnes også leger som feildiagnostiserer, som overser alvorlige lidelser og setter pasientenes liv i fare. Det finnes også leger som er svært så slepphendte med reseptblokka, og som tjener gode penger. Er leger dermed generelt upålitelige? Nei.

Det er dumt å la skepsisen bli så sterk at man ikke greier å se muligheter. Ta f.eks. akupunktur - som inntil for få år siden var ansett som nesten "østens mystikk" - og humbug. I dag brukes det også av legestanden og helsevesenet - mange av oss har nok stiftet kjennskap med jordmødre som kan akupunktur. Det er jo dumt å ikke prøve en gang.

Eller homeopati. Logisk sett bare humbug. Men mange mennesker er godt tjent med denne typen behandling. Skal vi avfeie homeopati, bare fordi effekten ikke kan bevises?

I bunn og grunn - hvis folk får hjelp, er det da så nøye om metoden kan bevises eller ikke? Om nå bare 1 av 1000 blir frisk etter healing - er ikke det bra for den ene?