Tror du på hjelpere?

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Nuta, her.

Jeg har alltid hatt et stort ønske om å hjelpe andre, særlig mennesker jeg er glad i, som har smerter, er deprimert, eller triste.
Det er noe som alltid har vært i meg, men det er først nå i det siste jeg faktisk har fått bevis for at jeg innehar healing evner.
Jeg healet ikke skulderen til min bestefar fordi jeg ville ha penger av han, men fordi jeg er glad i han, og han ble faktisk helt frisk.

Men de aller fleste healere er vel helst "healere" og ikke healere. :fordomsfull:

Virker du, altså? Er det bevist? Eller er det placebo? Kan det bevises? Kan du finne en som er syk, ta personen med til legen og få dokumentert hva som feiler personen, heale og så få dkumentert at det har hjulpet? :nysgjerrig:

Mangel på dokumentasjon og bevis er vel et av denne "bransjens" største problemer.

[Noba]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Joda, sant nok. Men jeg tror nå de aller fleste som helaer får krefter og inspirasjon fra lommeboka, jeg da.

Dette provoserer meg samtidig som jeg skjønner hva du mener. Det er noen healere som er humbugmakere og disse vises vel gjerne best fordi de roper høyest, men de fleste er først og fremst medmennesker og flotte folk som kun ønsker å hjelpe og har et godt hjerte. Jeg har en god venn som er healer og han er fattig som ei kirkerotte.

[Nuta]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Men de aller fleste healere er vel helst "healere" og ikke healere. :fordomsfull:

Virker du, altså? Er det bevist? Eller er det placebo? Kan det bevises? Kan du finne en som er syk, ta personen med til legen og få dokumentert hva som feiler personen, heale og så få dkumentert at det har hjulpet? :nysgjerrig:

Mangel på dokumentasjon og bevis er vel et av denne "bransjens" største problemer.

Ja mangel på dokumentasjon er det desverre i den bransjen, jeg har som sagt akkurat oppdaget at jeg selv har denne evnen så for meg er det bevis nok at den personen jeg healer blir frisk.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg undres bare. Dersom det virkelig har noe for seg og er sant, hvorfor er det da omvendt proposjonalt å tro på dette og ha feks lengre høyere utdanning? Hvorfor er det nesten utelukkende damer som tror på dette og hvorfor koster det penger? Hvorfor er gjerne interesse for det "åndelige" sammenfallende med interesse for kiosklitteratur?

Hva skal man si til slikt ...

Nå er ikke jeg spesielt opptatt av hjelpere, underjordiske og alver, akkurat.

Men jeg har et åndelig syn på tilværelsen.
For meg koster ikke dette penger, jeg har aldri lest en kioskroman og har høyere utdannelse.

Det er mulig vi snakker om for mange ting på en gang her.
Hvis "interesse for det åndelige" skal favne om alt fra alver,kiosklitteratur,ulike religioner og tro og overtro samt et generelt åndelig syn på tilværelsen - så ramler jeg av.

No offence til Sandemo-fans - men jeg har ihvertfall ingenting å gjøre i den båsen.

Om Mim og andre har lyst til å sette seg inn i moderne åndelighet (holisme), kan jeg anbefale www.holisme.no og www.williambloom.co.uk .
Det handler ikke om lettvinthet, det handler ikke om overtro, det handler ikke om uselvstendighet, frykt eller trøst.

Det handler om å ta ansvar i eget liv, føle ansvar for hele samfunnet ( og i den forbindelse miljøet), det handler om å se sitt eget liv i den store sammenhengen og å være seg bevisst det guddommelige i menneskelivet og naturen.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Det er mulig vi snakker om for mange ting på en gang her.
Hvis "interesse for det åndelige" skal favne om alt fra alver,kiosklitteratur,ulike religioner og tro og overtro samt et generelt åndelig syn på tilværelsen - så ramler jeg av.

Det handler om å ta ansvar i eget liv, føle ansvar for hele samfunnet ( og i den forbindelse miljøet), det handler om å se sitt eget liv i den store sammenhengen og å være seg bevisst det guddommelige i menneskelivet og naturen.

Jeg tror du har rett i at det blir mye hummer, humbug og kanari her. At vi putter alt fra å ha et åndelig syn på tilværelsen til å tro på alver og ånder i samme bås.

Når det gjelder det siste du skriver her, så dekkes mye av dette av mitt politiske/filosofiske syn, bortsett det guddommelige i menneskeliv/natur, hvor jeg tenker mer på det ukrenkelige ved mennesket og naturen.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Når det gjelder det siste du skriver her, så dekkes mye av dette av mitt politiske/filosofiske syn, bortsett det guddommelige i menneskeliv/natur, hvor jeg tenker mer på det ukrenkelige ved mennesket og naturen.

Da har vi nok et temmelig likt syn på livet - bortsett fra at du vil få deg en gedigen overraskelse den dagen du dør, og oppdager at det slett ikke var slutten, slik du hadde trodd ...!

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Da har vi nok et temmelig likt syn på livet - bortsett fra at du vil få deg en gedigen overraskelse den dagen du dør, og oppdager at det slett ikke var slutten, slik du hadde trodd ...!

Det er i såfall en mer positiv (?) overraskelse enn alle de som er hellig overbevist om at det er mer å hente og *poff*! Der gikk lyset, gitt.

Jeg håper på et after life som skal ligne på en perfekt kveld på Garage i Bergen før røykeloven, med et utrolig bra band på scebeb og masse lekre unge menn å fråtse i...

[Fadese]

Nei

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg setter ikke andre under meg selv. Jeg synes bare det er for fantastisk til å være sant. Og det er jo bare TRO, ikke sant, ingenting som kan bevises, ingenting man kan VITE. Og da er jeg ikke med på det. Overtro er og blir overtro.

Ok. Men Paradis, Nirvana...Å tro på noe...om det er omsorg for barn, økologisk mat, selvstendighetslæring av barn i forskjellige former: Hva i svarte er forskjellen?
Man må vel bare akseptere at man gjør seg forskjellige erfaringer her i livet, og man bør respektere alles synspunkt, utfra erfaring, uten å avfeie enten det ene eller andre for vrøvl? Synes du ikke?

Du som påberoper deg å bli tatt på alvor, mener jeg?

[him]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Ok. Men Paradis, Nirvana...Å tro på noe...om det er omsorg for barn, økologisk mat, selvstendighetslæring av barn i forskjellige former: Hva i svarte er forskjellen?

:kremt: Du må da medgi at det er en viss forskjell på å tro på Paradis og det å tro at spesifikk omsorg for barn er av det gode? Paradis er det av naturlige grunner ingen som kan bevitne om, hvordan omsorg for barn slår ut har vi utallige empiriske bevis for.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg har IKKE plassert humbug og dyp religiøs overbevisning i samme bås, altså.

Det er et par ting jeg alltid har lurt på. Som at dersom UFO'er og annen utenomjordisk eksistens skulle begynne å komunisere med oss, hvorfor velger de lite troverdige tullebukker som Gry Jannike Jarlum og andre komplette freaks? Har de ikke gangsyn? Og hvorfor er det ingen mn kan ta 100 % på alvor som driver med eller tror på healing eller aurarensing eller spøkelsesfordriving?

Jeg undres bare. Dersom det virkelig har noe for seg og er sant, hvorfor er det da omvendt proposjonalt å tro på dette og ha feks lengre høyere utdanning? Hvorfor er det nesten utelukkende damer som tror på dette og hvorfor koster det penger? Hvorfor er gjerne interesse for det "åndelige" sammenfallende med interesse for kiosklitteratur?

Amen. Det var et deilig innlegg å lese på morgenkvisten.

Når det gjelder healing så er jeg den første som kunne tenkt meg å prøve det, jeg har flere (attpåtil uhelbredelige) sykdommer jeg kunne tenkt meg å bli kvitt. Men akkurat som jeg ikke går til en tannlege som ikke har godkjenning og som jeg ikke vet om kan sitt fag eller ikke, så har jeg heller ingen lyst å gå til en selvoppnevnt healer som krever tusenvis av kroner og som ikke kan garantere noenting. Det er heller ikke sånn at helsevesenet er imot healing. Det er nok bare det at det finnes ingen dokumenterte faktiske helbredelser, og det holder liksom ikke for meg at noen sier "personen ble frisk". Det finnes mange spørsmål å stille, som om personen virkelig var syk til å begynne med. Et av problemene når det gjelder dokumentasjon av effekten av healing er jo nettopp at patientene ikke har noen diagnose, og regnes ikke som syke. Da er det kanskje ikke så rart at man kan bli hjulpet og helbredet når man for første gang får oppmerksomhet, blir trodd og opplever at noen bruker tid og energi på en.

En annen ting jeg har lurt på er at de fleste healere tar seg *godt* betalt. Hvorfor ikke prøve å få evnene sine bekreftet, dokumentert? Da ville man fått større troverdighet og sikkert også mere penger?

Når det gjelder det at livet blir rikere og mere spennende hvis man tør å tro på at "det finnes mer mellom himmel og jord", så stiller jeg meg uforstående til det. Herregud, se dere rundt i naturen, hvor fantastisk er ikke det som vi faktisk vet at finnes her på planeten? Jeg kan ikke tenke meg noe som helst som kan være så spennende i en "annen verden" enn det som er rett foran øya våre, godt synlig for alle som har lyst å se.

[turi]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Amen. Det var et deilig innlegg å lese på morgenkvisten.

Når det gjelder healing så er jeg den første som kunne tenkt meg å prøve det, jeg har flere (attpåtil uhelbredelige) sykdommer jeg kunne tenkt meg å bli kvitt. Men akkurat som jeg ikke går til en tannlege som ikke har godkjenning og som jeg ikke vet om kan sitt fag eller ikke, så har jeg heller ingen lyst å gå til en selvoppnevnt healer som krever tusenvis av kroner og som ikke kan garantere noenting. Det er heller ikke sånn at helsevesenet er imot healing. Det er nok bare det at det finnes ingen dokumenterte faktiske helbredelser, og det holder liksom ikke for meg at noen sier "personen ble frisk". Det finnes mange spørsmål å stille, som om personen virkelig var syk til å begynne med. Et av problemene når det gjelder dokumentasjon av effekten av healing er jo nettopp at patientene ikke har noen diagnose, og regnes ikke som syke. Da er det kanskje ikke så rart at man kan bli hjulpet og helbredet når man for første gang får oppmerksomhet, blir trodd og opplever at noen bruker tid og energi på en.

En annen ting jeg har lurt på er at de fleste healere tar seg *godt* betalt. Hvorfor ikke prøve å få evnene sine bekreftet, dokumentert? Da ville man fått større troverdighet og sikkert også mere penger?

Når det gjelder det at livet blir rikere og mere spennende hvis man tør å tro på at "det finnes mer mellom himmel og jord", så stiller jeg meg uforstående til det. Herregud, se dere rundt i naturen, hvor fantastisk er ikke det som vi faktisk vet at finnes her på planeten? Jeg kan ikke tenke meg noe som helst som kan være så spennende i en "annen verden" enn det som er rett foran øya våre, godt synlig for alle som har lyst å se.

Alle dager, har aldri betalt over kr 300,- for healing jeg, og barna har vært gratis. Kan være lurt å se an seriøsiteten og kanskje også få anbefalinger før en punger ut mender med penger.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Når det gjelder det at livet blir rikere og mere spennende hvis man tør å tro på at "det finnes mer mellom himmel og jord", så stiller jeg meg uforstående til det. Herregud, se dere rundt i naturen, hvor fantastisk er ikke det som vi faktisk vet at finnes her på planeten? Jeg kan ikke tenke meg noe som helst som kan være så spennende i en "annen verden" enn det som er rett foran øya våre, godt synlig for alle som har lyst å se.

Dette er jeg fullstendig enig med deg i - og det finnes ingen motsetning mellom det du sier her og å ha et åndelig syn på tilværelsen.
Tvert i mot, vi jeg si.

At du erkjenner hvor fantastisk det er at vi er her på planeten er kanskje nettopp et uttrykk for åndelighet.
Vi er i en tid med mye forvirring og sammenblanding hva religion/åndelighet/kristendom/overnaturlige fenomener anngår.
Disse tingene kan ha sammenheng - men de kan også være vidt forskjellige ting som ikke har noe med hverandre å gjøre.

Eks: Om jeg sier at jeg tror på Gud, så vil noen kanskje si: "Åh, er du sånn kristen, du da?".
Også vil man kanskje tenke på langsomme gudstjenester, formaninger, skyld, skam, gudsfrykt, hevede pekefingre, fordommer mot homofile, undertrykking av kvinner - eller annet som kristendommen enten har stått for eller fortsatt står for.

Men jeg er ikke kristen. Og selv om mange kristne har en åpenhjertig og positiv åndelig innstilling, har jeg aldri følt at jeg har hatt noe å hente i kristendommen eller i den norske kirke.

Mange tror at enten så er man kristen (eller tilhører en av de andre verdensreligionene), eller så er man ikke kristen ( og med det ikke religiøs eller åndelig innstilt på noen måte).

Eller man lager seg et vanntett skille mellom vitenskap og tro/overtro - og plasserer skeptikere, de nøkterne realistene på den ene siden og de tullete, uutdannede (!), kioskromanlesende(!), naive og lettlurte på den andre siden.

Det er en meget uheldig innstilling.
Så svart-hvitt vil aldri noenting bli - heldigvis.

Man kan ha en gudstro uten å være religiøs.
Man kan være åndelig uten å omfavne religiøse dogmer (regler, formaninger).
Man kan være oppegående og intelligent og samtidig åpne for åndelige erfaringer, nærhet av avdøde slektninger etc.

Jeg tror at mange avviser åndelighet i det store og hele, fordi de tar avstand fra de store religionene.

Noen kan oppnå kontakt med det åndelige gjennom organisert religion.
Men for mange er det uten betydning hva en prest mener, en imam uttaler, hva paven sier og hva alle de religiøse dogmene formaner.

Åndeligheten finner en i sitt indre - og en trenger å gå veien om en religiøs lederskikkelse eller være i et hellig hus for å komme i kontakt med den guddommelige kraften.
Tvert i mot, for mitt vedkommende.

Mange føler at det er lettest å få kontakt med det guddommelige når man er i naturen. At det er derfor mennesker synes det er deilig å være i skogen/på fjellet/til sjøs.

Jeg tror kanskje at man kan ha blaff av åndelighet/nærhet til Gud i hverdgen uten at vi er bevisst på det.

Helt til slutt: Olympia - det jeg prøver å si med all denne pratingen, er at det er ikke slik at å være åndelig innstilt betyr at man bare har fokusen på hva som skjer etter døden/finnes i andre dimensjoner.
Det betyr først og fremst noe for den fokusen man har på- og den betydningen man tillegger livet her og nå.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Ok. Men Paradis, Nirvana...Å tro på noe...om det er omsorg for barn, økologisk mat, selvstendighetslæring av barn i forskjellige former: Hva i svarte er forskjellen?
Man må vel bare akseptere at man gjør seg forskjellige erfaringer her i livet, og man bør respektere alles synspunkt, utfra erfaring, uten å avfeie enten det ene eller andre for vrøvl? Synes du ikke?

Du som påberoper deg å bli tatt på alvor, mener jeg?

Opprinnelig lagt inn av him, her.

:kremt: Du må da medgi at det er en viss forskjell på å tro på Paradis og det å tro at spesifikk omsorg for barn er av det gode? Paradis er det av naturlige grunner ingen som kan bevitne om, hvordan omsorg for barn slår ut har vi utallige empiriske bevis for.

Det finnes brede forskingsprosjekter som kan dokumentere at økologisk mat er sunnere enn vanlig mat (det sier seg i grunnen selv, mat med gift og mat uten gift, liksom... ) slik det finnes enda mer forsking som viser at noen måter å behandle barn på er bedre enn andre. En enkelt persons livserfaring teller faktisk ikke like mye i min bok, som bredt anlagte forskingsprosjekter.

Jeg TROR ikke at det å ikke røyke under graviditet er smarterer enn å gjøre det. Det er bevist gjennom flere forskingsprosjekter.

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Når det gjelder healing så er jeg den første som kunne tenkt meg å prøve det, jeg har flere (attpåtil uhelbredelige) sykdommer jeg kunne tenkt meg å bli kvitt. Men akkurat som jeg ikke går til en tannlege som ikke har godkjenning og som jeg ikke vet om kan sitt fag eller ikke, så har jeg heller ingen lyst å gå til en selvoppnevnt healer som krever tusenvis av kroner og som ikke kan garantere noenting. (...)

En annen ting jeg har lurt på er at de fleste healere tar seg *godt* betalt. Hvorfor ikke prøve å få evnene sine bekreftet, dokumentert? Da ville man fått større troverdighet og sikkert også mere penger?

Nuta kan kanskje gjøre det gratis? Og kanskje noen av legen her inne kunne undersøkt deg før og etter? Det ville vært interessant.

Opprinnelig lagt inn av turi, her.

Alle dager, har aldri betalt over kr 300,- for healing jeg, og barna har vært gratis. Kan være lurt å se an seriøsiteten og kanskje også få anbefalinger før en punger ut mender med penger.

Tar du ungene dine til en healer? Hvorfor det? Hva healer du ungene dine for? Er det moralsk riktig å ta unger til en healer? Og hvordan måler man seriøsitet hos en healer?

[bina]

Jeg tror... at det finnes mennesker som kan være mer mottagelige for krefter eller energier som andre ikke ser eller kjenner. Derfor er jeg tilbøyelig til å tro på både healing og kontakt med ånder (hjelpere om du vil).

Hvem som har slike evner til å motta eller formidle - først av alt må de vel ha et åpent sinn. Og kanskje er det sånn at mange av de høyt utdannede akademikerne har utdannet sinnet sitt til å lukke seg for alt "ulogisk".

Jeg har en nabo og venninne som er healer. Hun er foreløpig ikke spesielt dreven, og garanterer ingenting. Men mange føler at hun har hjulpet dem. Om det skyldes hennes "krefter", eller deres tro, eller tilfeldigheter, det er ikke egentlig så viktig for den som blir kvitt en kronisk smerte, eller føler at en sykdom blir lettere å leve med.

Skepsis er sunt å ha, og det er åpenbart at det finnes mange mennesker som påberoper seg å ha evner som kanskje ikke egentlig er der, og som tjener rått på det. (Som diverse "synske spådamer" med dyre telefonnummer.)

Men det finnes også leger som feildiagnostiserer, som overser alvorlige lidelser og setter pasientenes liv i fare. Det finnes også leger som er svært så slepphendte med reseptblokka, og som tjener gode penger. Er leger dermed generelt upålitelige? Nei.

Det er dumt å la skepsisen bli så sterk at man ikke greier å se muligheter. Ta f.eks. akupunktur - som inntil for få år siden var ansett som nesten "østens mystikk" - og humbug. I dag brukes det også av legestanden og helsevesenet - mange av oss har nok stiftet kjennskap med jordmødre som kan akupunktur. Det er jo dumt å ikke prøve en gang.

Eller homeopati. Logisk sett bare humbug. Men mange mennesker er godt tjent med denne typen behandling. Skal vi avfeie homeopati, bare fordi effekten ikke kan bevises?

I bunn og grunn - hvis folk får hjelp, er det da så nøye om metoden kan bevises eller ikke? Om nå bare 1 av 1000 blir frisk etter healing - er ikke det bra for den ene?

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Tar du ungene dine til en healer? Hvorfor det? Hva healer du ungene dine for? Er det moralsk riktig å ta unger til en healer? Og hvordan måler man seriøsitet hos en healer?

Hvorfor skulle det være moralsk galt? Det er jo på ingen måte helseskadelig eller farlig.

Jeg har ikke prøvd healing selv, men vet blant annet om noen som tok en kolikkbaby til healer, etter å ha prøvd både kiropraktor og ... (var det fysioterapeut, tro, eller noe annet, husker ikke). Og deres erfaring var at etter to behandlinger var kolikken vekk. Joda, kanskje ville den forsvunnet av seg selv likevel. Men de prøvde, og følte at det hjalp. Hva er galt i det?

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Hvorfor skulle det være moralsk galt? Det er jo på ingen måte helseskadelig eller farlig.

Tja, jeg får bare en litt uggen følelse av å drasse med unger som ikke kan bestemme selv til sånn udokumentert mumbojumbo-healer. Og med litt kjennskap til det alternative miljøet har jeg sett folk ha infeksjonssår i timianavkok, fremfor å gå til legen og få penicillin, og nesten fått koldbrann.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Eller homeopati. Logisk sett bare humbug. Men mange mennesker er godt tjent med denne typen behandling. Skal vi avfeie homeopati, bare fordi effekten ikke kan bevises?

I bunn og grunn - hvis folk får hjelp, er det da så nøye om metoden kan bevises eller ikke? Om nå bare 1 av 1000 blir frisk etter healing - er ikke det bra for den ene?

Homeopati er sukkerpiller og vann. Men troen på det er vel så sterk at det i seg selv er i stand til å gjør folk friske? Jeg tror man i stor grad kan hele seg selv gjennom positiv innstilling, jeg. Jeg ser jo at folk som er lette i humøret og tar lett på ting ofte har færre plager og takler de plagene de har bedre enn dem som tar tungt på ting. Evt. kan det være andre veien, at de som har det vondt og vanskelig blir mer deppa og lei seg ennde som er friske?

Det er bar for den ene som blir frisk, men litt ergerlig for de 999 som betaler x kroner for ingenting.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Tja, jeg får bare en litt uggen følelse av å drasse med unger som ikke kan bestemme selv til sånn udokumentert mumbojumbo-healer. Og med litt kjennskap til det alternative miljøet har jeg sett folk ha infeksjonssår i timianavkok, fremfor å gå til legen og få penicillin, og nesten fått koldbrann.

Det var nå voldsomt så negativ og forutinntatt du var? Nå spørs det jo hva du mener med "alternativt miljø", har en mistanke om at det er ganske langt fra det jeg kjenner til av "alternative" greier.

Jeg har også sett folk gå til alternative behandlere med infeksjoner og sår, og som har blitt bra og har unngått penicillin. Det er jo bra det, så lenge det brukes med fornuft, og at folk går til legen hvis det blir nødvendig. Men i en tid hvor antibiotikabruken øker, og stadig flere antibiotikaresistente bakterier er et problem syns jeg ikke det er negativt om man kan unngå penicillin nå og da.

De seriøse behandlerne sender da også folk videre til legen når de mener at det er nødvendig.

Angående mumbojumbo-healere - jeg har som sagt en vennine og nabo som driver med dette - og det er ikke verken mumbojumbo eller spesielt skummelt eller belastende verken for barn eller voksne. Hun har et eget rom, hvor det er stille og rolig, og en behandler-benk, og så snakker hun med de som kommer, pasienten legger seg på benken og hun gjør dette hva det nå enn er hun gjør. Jeg kan ikke skjønne at barna skulle ta mer skade av det enn av å bli veid på helsestasjonen.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Homeopati er sukkerpiller og vann. Men troen på det er vel så sterk at det i seg selv er i stand til å gjør folk friske? Jeg tror man i stor grad kan hele seg selv gjennom positiv innstilling, jeg. Jeg ser jo at folk som er lette i humøret og tar lett på ting ofte har færre plager og takler de plagene de har bedre enn dem som tar tungt på ting. Evt. kan det være andre veien, at de som har det vondt og vanskelig blir mer deppa og lei seg ennde som er friske?

Det er bar for den ene som blir frisk, men litt ergerlig for de 999 som betaler x kroner for ingenting.

Jeg vet ikke om du fulgte med på denne søvn-testen som ble gjort i regi av Puls-redaksjonen på NRK. De hadde over 600 deltagere, og halvparten fikk et naturlegemiddel (Valeriana eller noe sånt) og andre halvparten fikk placebo. I begge gruppene rapporterte folk at de fikk bedret nattesøvn.

Ja, kroppen har en evne til å lege seg selv, og i noen tilfeller er det sukkerpiller som skal til for at man skal få det lille dyttet i riktig retning til å begynne å tenke positivt og kanskje finne kroppens egen energi. Er det da galt?