[Line*]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Nå er det sånn at mange av mine venner(faktisk de fleste jeg omgåes i her i byen) ikke har barn eller har store barn, og da ser jeg liten vits å drasse en trøtt og sur unge på besøk til barnløse venner, i den alderen han er i nå er det liten vits egentlig. Men klart vi drar på besøk, men legger det helst til helgene for da har vi bedre tid. Og jeg sier jo ikke nei til besøk selv om lille er hjemme, heller ikke til besøk etter at han er lagt, så der er vi forskjellige, jeg syns ikke det er slitsomt med besøk da.



¨Det skal også sies at mine venner bor ganske spredt, så å skulle dra på besøk etter middagen er inntatt tar rett og slett for lang tid, vi rekker knapt å komme dit før vi må kjøre hjem for å begynne med kveldsstell....

Jeg syntes det den gangen da jeg jobbet med lastebilkjøring, var alene med to med 3 års mellomrom og null avlastning.
Ellers forstår jeg deg.

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Joda, det også. Senest i dag. Mitt nære nettverk er også en del av Lilles nettverk, og det var ganske rørende da hun skrev invitasjoner til fødselsdagen sin og inkluderte tre voksne venner av oss også, som sine venner. Jeg hadde det også sånn da jeg var liten og har fremdeles nær og god kontakt med mine foreldres nærmeste venner.

Dette hørtes kjempebra ut.
Mine barn har den dag i dag kontakt utenom at jeg er "tilstede" med flere av mine venner.
Det synes jeg er skikkelig hyggelig.
Min eldste er sågar det man kan kalle venninne med min forlover. De har begge små barn, og mye felles, til tross for stor aldersforskjell dem i mellom. (19 og 35)
De treffes jevnlig utenom meg, og barna deres vokser på en måte opp sammen.

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Selvfølgelig. Ofte. Allikevel tar jeg ikke med barna ut for å ta en pils. Jeg er sammen med et eller flere barn stort sett nonstop, mye nattevåk og mange timer med å konstant forholde seg til barnas behov der og da. Ergo er de få gangene jeg er ute med venner, eller besøker/har besøk av vennene uten deres eller mine barn tilstede ganske viktige for meg.

Tar du ikke med barna ut for å ta en pils? Hva slags mor er du egentlig?

Det siste skjønner jeg veldig godt.
Resten også, egentlig.

Jeg spurte om dette med venner fordi veldig mange svarte og fortalte om daglige rutiner, og jeg undret meg over når de fikk tid til alt sammen.