[noen]

Opprinnelig lagt inn av Nabbe, her.

Her inne er det jo stort sett akademia, og da melder jeg personlig meg litt ut, da jeg hverken behersker akademisk skriving, eller har argumenter som "dere" (med dere mener jeg akademikere, og ikke nødvendigvis deg hehe) kjøper. Fordi for meg, som ett troende menneske, holder det fint med "Gud sier at....". Så enkel er jeg. Selv om jeg er utdannet regnskapsfører altså.

Trenger ikke tenke noe over det, jeg. Holder at Gud har bedt kvinner om å dekke håret, samt bedt menn om å senke blikket, og bedt menn om å kle seg anstendig, ikke trange bukser, ikke korte t-skjorter, menn kan ikke vise seg fram heller, men trenger ikke dekke like mye, da, det vet vi jo alle. Reglene kommer kanskje fra en tid hvor menn jobbet ute, og kvinnene ikke jobbet fult så mye utendørs, og menn sto i sola osv, men for meg, handler hijab om mitt personlige forhold til Gud, og ikke så mye om hva andre mennesker gjør.

"Gud sier at..." kan være et tilstrekkelig argument på personlig nivå, men det betyr ikke at det personlige valget ikke har betydning på samfunnsnivå. "Gud sier at..." har blitt brukt til å hold kvinner nede i kirkesamfunn, men gjennom dialog og motstand har dette blitt endret. "Gud sier at..." har blitt brukt til å nekte homofile å leve i samliv velsignet av kirken. Heldigvis vant den kampen fram også. Reglene kommer fra en annen tid, som du skriver. I et sekularisert samfunn i 2017 synes jeg det er umulig å akseptere "Gud sier at..." som argument for at kvinner skal tildekkes mer enn menn, eller at menn skal senke blikket. Dette er et syn på kvinner og menn som må bekjempes og ikke forsvares, på lik linje med andre uheldige samfunnsstrukturer som hemmer likestilling og likeverd. Hvis ikke tror jeg vi aksepterer at det er et "vi" og "dem". Og vi overlater diskusjonen til brungrumset som snakker om snikislamifisering og annet tull.