[Charlie]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

I forhold til spørsmålet tenker jeg også at det er forskjell på å ikke ønske seg, og å absolutt ikke ville ha. At man ikke går rundt og ønsker seg bunad trenger ikke bety at man ikke vil ha den, hvis man likevel får en. Mange av konfirmantene, særlig jentene, får jo nærmest tredd bunad ned over hodet enten de ønsker seg det eller ikke, og må veldig aktivt si fra hvis de ikke vil ha. Og mange som var lunkne til bunad da de fikk den til konfirmasjonen er veldig glad for den senere i livet, så det kan være gode grunner til å skaffe en selv om mottakeren selv er usikker. Med mindre vedkommende er veldig sikker på det motsatte selvsagt, ingen bør tvinges.

Det har du rett i. Hos oss er vel bunad i et såpass positivt lys at det er en underliggende forventning om at det er noe man vil ha.

Har selv venner som aktivt ikke ville ha bunad (og ikke fikk det), angret i ettertid og kjøpte selv som voksen. Gjelder også en mann som avslo morens tilbud, som noen år senere fikk seg bunad og angret på at han ikke hadde sagt ja, første gang. For han fikk så mye positiv oppmerksomhet fra jentene med bunad.

Takk til Lhi-My for nerding! Lærer masse!