[Harriet Vane]

Jeg synes det er greit, jeg. Det krever noe mer planlegging innimellom og av og til kan det være krevende å få til alt på en gang, sånn som innspurt på hovedfag, veldig hektiske jobbperioder og sånn, men da er de andre tingene som er krevende, ikke ungen. Jeg har en mann som gjør det han skal og et rolig greit barn, samt at jeg har vaskehjelp og evne til å drite i hvor rent&pent det burde være før jeg trives eller inviterer folk. I tillegg har jeg 5 yngre søsken og er vant til barn. Og tenker at barn er en del av familien og livet og hendelsene, at de skal ses ikke betyr at verden skal dreie seg rundt dem 24/7. Jeg legger listen lavt på fritidsaktiviteter både for meg og ungen så vi ikke skal slite oss ut, og styrer minst mulig. Jeg er ikke så styrete av meg, og synes det ser ut til at de som styrer mye har det mer slitsomt...? Kanskje jeg tar feil, men lave skuldre og å inkludere ungene i det man gjør funker i hvertfall for meg. Og så sover jeg om natten og da er alt mye lettere. Hvis man ikke får sove er alt tungt.

Det er slitsomt å være voksen noen ganger, synes jeg. Det å ha barn er en del av det å være voksen. Men jeg synes noen ganger det er slitsomt å pusse opp, eie bil, administrere økonomi, prioritere riktig, gjøre rette karrierevalg, ha bare en mann, spise sunt, trene, ikke få rynker, ikke bli tjukk, lese aviser, være klok, huske potteplantene, stryke, pusse sølv eller rydde i boden osv. Det var mye lettere for ti år siden da Mandarin og jeg hang på Garage og lurte på om vi skulle gå på fylle til kl. 0330 dagen etter eller helt til 0600...

Mne jeg liker voksenlivet også. Og å ha en mann, leilighet, penger til regninger og levende potteplanter, være passe og sunn og være oppdatert. Om dere skjønner. :uklar: