Synes du det er slitsomt å ha barn?

[Harriet Vane]

Jeg synes det er greit, jeg. Det krever noe mer planlegging innimellom og av og til kan det være krevende å få til alt på en gang, sånn som innspurt på hovedfag, veldig hektiske jobbperioder og sånn, men da er de andre tingene som er krevende, ikke ungen. Jeg har en mann som gjør det han skal og et rolig greit barn, samt at jeg har vaskehjelp og evne til å drite i hvor rent&pent det burde være før jeg trives eller inviterer folk. I tillegg har jeg 5 yngre søsken og er vant til barn. Og tenker at barn er en del av familien og livet og hendelsene, at de skal ses ikke betyr at verden skal dreie seg rundt dem 24/7. Jeg legger listen lavt på fritidsaktiviteter både for meg og ungen så vi ikke skal slite oss ut, og styrer minst mulig. Jeg er ikke så styrete av meg, og synes det ser ut til at de som styrer mye har det mer slitsomt...? Kanskje jeg tar feil, men lave skuldre og å inkludere ungene i det man gjør funker i hvertfall for meg. Og så sover jeg om natten og da er alt mye lettere. Hvis man ikke får sove er alt tungt.

Det er slitsomt å være voksen noen ganger, synes jeg. Det å ha barn er en del av det å være voksen. Men jeg synes noen ganger det er slitsomt å pusse opp, eie bil, administrere økonomi, prioritere riktig, gjøre rette karrierevalg, ha bare en mann, spise sunt, trene, ikke få rynker, ikke bli tjukk, lese aviser, være klok, huske potteplantene, stryke, pusse sølv eller rydde i boden osv. Det var mye lettere for ti år siden da Mandarin og jeg hang på Garage og lurte på om vi skulle gå på fylle til kl. 0330 dagen etter eller helt til 0600...

Mne jeg liker voksenlivet også. Og å ha en mann, leilighet, penger til regninger og levende potteplanter, være passe og sunn og være oppdatert. Om dere skjønner. :uklar:

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Kanskje jeg tar feil, men lave skuldre og å inkludere ungene i det man gjør funker i hvertfall for meg.

Kan du gi meg et eksempel på hva du mener med å inkludere barnet i det du gjør? Jeg tror nemlig ikke jeg helt skjønner hva du tenker på.

Jeg skjønte allerede på første barseltreff at jeg var Helt Feil Sammensatt Mor. De andre mødrene elsket å utstyre seg med regnjakker og praktiske sko, og satte av sted opp åsen med barnevognene foran. Frisk og deilig luft for barna, og god trim for mødrene. Jeg stod måpende igjen på bunnen av bakken, og lurte på hva som skjedde med all kaferieringen jeg var blitt lovet i alle permisjonsrelaterte artikler jeg hadde lest på forhånd. Første gang min mann og jeg seriøst drøftet å få barn var da vi spiste frokost på Bølgen & Moi en lørdagsmorgen. Vi så alle de søte babyene som hang i puppen til mødrene mens de spiste god mat, og bestemte oss for at vi var modne for å ta et steg videre i familiestiftingen. Jeg skjønte ikke at puppehengingen kom til å gå over, og at hverdagen plutselig skulle bli så hektisk og alvorlig. Og at kaféfrokost i helgen kun var mulig før barna selv kunne gå. Heldigvis har jeg lært meg å sette pris på barneaktivitetene, og nyter det jo stort sett. Men altså, til tider synes jeg det er slitsomt.

[Mandarin]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Jeg skjønte allerede på første barseltreff at jeg var Helt Feil Sammensatt Mor. De andre mødrene elsket å utstyre seg med regnjakker og praktiske sko, og satte av sted opp åsen med barnevognene foran. Frisk og deilig luft for barna, og god trim for mødrene. Jeg stod måpende igjen på bunnen av bakken, og lurte på hva som skjedde med all kaferieringen jeg var blitt lovet i alle permisjonsrelaterte artikler jeg hadde lest på forhånd. Første gang min mann og jeg seriøst drøftet å få barn var da vi spiste frokost på Bølgen & Moi en lørdagsmorgen. Vi så alle de søte babyene som hang i puppen til mødrene mens de spiste god mat, og bestemte oss for at vi var modne for å ta et steg videre i familiestiftingen. Jeg skjønte ikke at puppehengingen kom til å gå over, og at hverdagen plutselig skulle bli så hektisk og alvorlig. Og at kaféfrokost i helgen kun var mulig før barna selv kunne gå. Heldigvis har jeg lært meg å sette pris på barneaktivitetene, og nyter det jo stort sett. Men altså, til tider synes jeg det er slitsomt.

Jeg tror det er mange som har det som deg jeg. Det går seg jo til etterhvert. Og jeg synes det skal være lov å si at man er sliten av og til.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Jeg skjønte allerede på første barseltreff at jeg var Helt Feil Sammensatt Mor. De andre mødrene elsket å utstyre seg med regnjakker og praktiske sko, og satte av sted opp åsen med barnevognene foran. Frisk og deilig luft for barna, og god trim for mødrene. Jeg stod måpende igjen på bunnen av bakken, og lurte på hva som skjedde med all kaferieringen jeg var blitt lovet i alle permisjonsrelaterte artikler jeg hadde lest på forhånd. Første gang min mann og jeg seriøst drøftet å få barn var da vi spiste frokost på Bølgen & Moi en lørdagsmorgen. Vi så alle de søte babyene som hang i puppen til mødrene mens de spiste god mat, og bestemte oss for at vi var modne for å ta et steg videre i familiestiftingen. Jeg skjønte ikke at puppehengingen kom til å gå over, og at hverdagen plutselig skulle bli så hektisk og alvorlig. Og at kaféfrokost i helgen kun var mulig før barna selv kunne gå.

Å sitte på café kan man da gjøre med gående barn også. Det er bare å finne en café med stor lekekrok. Vi er heller ikke av de turgående friskusene, men trives med kake og kaffe på café en lørdagsformiddag. Ungene begynner dessuten å bli gode på restaurant også. Fra 1 minutt til "ferdig", kan minstemann nå sitte opp til 45 minutt.

Litt interessant ellers å se det om introverte/ekstroverte mennesker. Jeg er helt klart introvert, og veldig klar på hva som er akseptabelt eller ikke. Barna er også forsiktige av seg, og vet godt hva som er lov eller ikke. Det gjør det veldig enkelt å ha dem med bort, og de har klare rammer hjemme for hva man gjør eller ikke gjør.

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Jeg skjønte allerede på første barseltreff at jeg var Helt Feil Sammensatt Mor. De andre mødrene elsket å utstyre seg med regnjakker og praktiske sko, og satte av sted opp åsen med barnevognene foran. Frisk og deilig luft for barna, og god trim for mødrene. Jeg stod måpende igjen på bunnen av bakken, og lurte på hva som skjedde med all kaferieringen jeg var blitt lovet i alle permisjonsrelaterte artikler jeg hadde lest på forhånd.

Dette må jeg le av. Jeg er en av mødrene du beskriver her, som helst vil gå på tur ikledd praktiske klær enn å sitte på en klam kafè hvor barnet ikke trives. Jeg liker også å prate om andre ting enn barneutstyr og utvikling, og jeg synes det er deilig å få litt "alenetid" mens barnet sover godt i vognen (i frisk luft selvsagt )

Jeg føler meg imidlertid også malplassert fordi jeg nesten utelukkende har truffet kafèmødre som elsker å sitte i ring og diskutere grønn vs gul bæsj mens de nipper elegant til en espresso.

Kanskje vi skal bytte omgangskrets, Monsoon?

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Dette må jeg le av. Jeg er en av mødrene du beskriver her, som helst vil gå på tur ikledd praktiske klær enn å sitte på en klam kafè hvor barnet ikke trives. Jeg liker også å prate om andre ting enn barneutstyr og utvikling, og jeg synes det er deilig å få litt "alenetid" mens barnet sover godt i vognen (i frisk luft selvsagt )

Jeg føler meg imidlertid også malplassert fordi jeg nesten utelukkende har truffet kafèmødre som elsker å sitte i ring og diskutere grønn vs gul bæsj mens de nipper elegant til en espresso.

Kanskje vi skal bytte omgangskrets, Monsoon?

Jeg vil absolutt ikke sitte på kafé for å diskutere baby! Det er ikke meg i det hele tatt. Barna legges på et teppe på gulvet, mødrene drikker kaffe og diskuterer alt fra politikk til jobbplaner, reiser og diverse sladderhistorier. Og alt annet som er interessant.

Mange av disse friskusmødrene hevdet som deg, Blondie, at barna ikke trivdes på kafé. Jeg var av en helt annen oppfatning. Guttungen hatet å ligge i vognen mens jeg løp etter de andre. Han trivdes mye bedre på et teppe på gulvet med andre barn på kafé, evt hengende i puppen min.

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Mange av disse friskusmødrene hevdet som deg, Blondie, at barna ikke trivdes på kafé. Jeg var av en helt annen oppfatning. Guttungen hatet å ligge i vognen mens jeg løp etter de andre. Han trivdes mye bedre på et teppe på gulvet med andre barn på kafé, evt hengende i puppen min.

Det er nok forskjell på barn også, ja. Jeg ville egentlig aldri funnet på å legge barnet på et teppe på gulvet på noen av de kafeene jeg vet om i mils omkrets, så det er nok `fanget av fanget` som har irritert mine mest. (pluss det faktum at jeg ikke liker det da, hvis jeg ikke har barnefri. )

[Tussa]

Må berre gi mitt bidrag til den fantastiske 2002-årgangen. Dagane eg har sammen med Storebror aleine er virkelig givande. Han er så nysgjerrig, snakkesalig, vitebegjærlig og fryktelig glad i mammaen sin.

Så alder på barn har nok litt med slitenheita å gjere.

Kanskje eg skal ta ein Jung-test? Sær ekstrovert med behov for aleinetid er nok min kategori.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Haugtussa, her.

Kanskje eg skal ta ein Jung-test? Sær ekstrovert med behov for aleinetid er nok min kategori.

Det er ikke alltid så lett ved første øyekast å se forskjell på sosiale og menneskeinteresserte introverte ( ) og sære ekstroverte med behov for alenetid.

[Tangina]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Jeg vil absolutt ikke sitte på kafé for å diskutere baby! Det er ikke meg i det hele tatt. Barna legges på et teppe på gulvet, mødrene drikker kaffe og diskuterer alt fra politikk til jobbplaner, reiser og diverse sladderhistorier. Og alt annet som er interessant.

Mange av disse friskusmødrene hevdet som deg, Blondie, at barna ikke trivdes på kafé. Jeg var av en helt annen oppfatning. Guttungen hatet å ligge i vognen mens jeg løp etter de andre. Han trivdes mye bedre på et teppe på gulvet med andre barn på kafé, evt hengende i puppen min.

Jeg vil helst være hjemme hos folk, jeg. Eldstemann likte hverken å ligge i vogna i våken tilstand eller å være på steder med mye folk og uro, så der var både lange trilleturer og kafebesøk utelukket. Lillebror tåler mye mer av både lyd og vognligging, men fortsatt synes jeg ikke noe om å sitte på kafe med kaffe latte-mammaene. Synes det er mest avslappende og trivelig å treffe andre når barnet trives, og det gjør han defintivt best når han får crawle rundt på et stort gulv. Eller sitte i vogna på tur, så det er mer turgåing nå enn sist. Heldigvis har jeg en barselgruppe så gjør litt av begge delene.

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Dette må jeg le av. Jeg er en av mødrene du beskriver her, som helst vil gå på tur ikledd praktiske klær enn å sitte på en klam kafè hvor barnet ikke trives.

Jeg er midt imellom. Jeg går tur alene med vogna i det meste av vær og vindt praktisk talt hver dag (hverdag), så de gangene jeg treffer andre er det helt topp å sitte på café og surre.

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Jeg er midt imellom. Jeg går tur alene med vogna i det meste av vær og vindt praktisk talt hver dag (hverdag), så de gangene jeg treffer andre er det helt topp å sitte på café og surre.

Det minner meg om at vi kan gjøre begge deler utpå nyåret.

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Det minner meg om at vi kan gjøre begge deler utpå nyåret.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Jeg er midt imellom. Jeg går tur alene med vogna i det meste av vær og vindt praktisk talt hver dag (hverdag), så de gangene jeg treffer andre er det helt topp å sitte på café og surre.

Slik var jeg også. De aller beste dagene med barselperm gikk vi i barselgruppa en lang tur, og så spiste vi stor felles lunsj hjemme hos en av oss tilslutt. Da fikk vi litt av begge deler.