[Teofelia]

Det siste året har jeg vært så sliten så lenge at jeg periodevis har måttet overbevise meg selv om at det "selvsagt er verdt det". Det skyldes i hovedsak to ting: voldsomme utbrudd av sjalusi fra Frøknas side da Blobben ble født: hun tok ut alt hun aldri hadde tatt ut av trass og opprør, hele kvoten fra de første fire årene, og spilte dem ut over en seksmånedersperiode, og det var både vondt og utmattende.

Dernest at vi aldri får sove skikkelig om nettene; Blobben har vært vanskelig på det området fra dag én, og det å aldri få sove verken sammenhengende eller lenge nok, er utmattende på en måte som ikke kan beskrives. Det er en grunn til at søvnfrarøvelse brukes som tortur, og her i huset har vi følt oss torturert i mange måneder nå.

Men så klart: det er verdt det. Jada. Ja. Jo, det er det. Så klart.

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

Det kunne vært interessant å vite om vi som synes det er tidvis slitsomt med barn også har introverte personligheter

Ekstrovert og avhengig av alenetid. :bidrar til statistikken: