[Mandarin]

Opprinnelig lagt inn av Bauche, her.

Hos er det slik at jeg er avhengig av å møte mennesker, og mannen anser det som et nødvendig onde omtrent. *overdriver*

Som hos oss .
LIllemor er kanskje enda mer ekstrovert enn meg.
Hun er totalt utadvent og sosial og kan vel på alle måter sies å hente energi fra andre. Kanskje enda mer enn meg til og med.

Mannen hadde et godt eksempel fra lekeplassen i går faktisk. De to var på noen husker på en lekeplass bare hun og han, etter en fartgivning lo hun høyt og koste seg. Det samme gjorde gutten i husken ved siden av. Men så var det brått slutt for lillemandis sin del, smilet forsvant og et intenst falkeblikk tok over,- på jakt etter noen barn å kommunisere /leke med. Mens den lille gutten ved siden av koste seg vel og lenge alene på husken og så ut til å bare nyte øyeblikket for seg selv der.
Min mann er introvert delux og synes det er veldig fasinerende og litt skremmende å se hvor kontaktsøkende og avhengig lillemandis er av andre barn og voksne.

Jeg synes til tider det er slitsomt å være mor forresten.
Jeg klager ikke, og ville selvsagt ikke hatt den anderledes. Jeg elsker å være mor! Men synes det skal være lov å si at det til tider er krevende.