[bina]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Å bære vekk eller holde fast er da noe annet enn å røske i armen? Jeg har båret ungen ut, jeg har holdt henne fast, og ja; det har gått en kule varmt hos oss også, men det skjer sjelden. Man er nødt til å ha dialog i bunnen for å kunne benytte dialog som korrektiv. Man kan ikke begynne å snakke med barnet når det oppfører seg dårlig/ikke adekvat. Man må snakke mye med ungen ellers også, rose bra adferd og gjøre det lønnsomt å være grei. At Lykkeliten tror at harmoniske unger som samarbeider positivt er kuet er vel en ren beskyttelsesmekanisme og fungerer vel som et halmstrå?

Igjen - la meg spikke små fliser. Ja, det er helt greit å holde igjen. Det er også greit å ta i armen, men ikke "røske". Men om jeg holder igjen og ungen tilfeldigvis løper - da blir det jo skulderledd-røsking okke som?

Jeg snakker mye med mine barn. I alle situasjoner. Vi har god dialog. Og noen ganger tror jeg det er litt av problemet. For det KAN hende at 14 spørsmål om hvorfor ditt og hvorfor datt ikke passer. Det KAN også hende at barnet spør om ting som man ikke ønsker å svare på i offentlighet. Dette betyr IKKE at barnet er ufyselig eller ute av kontroll, men snarere at barnet er vant med å føre dialog, og vant til å få svar.

Det kan også hende at harmoniske barn blir husvarme på legekontoret. Det hender til og med at velmenende mennesker tøyser med barna og girer dem opp. Ungene er med på leken - og vips tar det overhånd.

Om barna løper rundt og herjer og maser så er da ikke det et tegn på noe som helst - annet enn at de der og da har mer energi enn de får utløp for.

En digresjon: i barnehagen rapporteres det nå og da om at "vi måtte bare sende dem ut en stund, for de var jo helt oppunder taket". Da antar jeg at Mims lille datter og Kasias lille vidunder satt pent på benken og perlet...