[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg vet det skal MYE til før barna hentes av barnevernet ja. Det er rett og slett tragisk og merkelig at jeg og min bror IKKE ble hentet, det hadde virkelig spart oss for et helvete.

Dette føyer seg inn i en lang lang rekke saker fra 70-, 80- og 90-tallet hvor redselen for tidligere tiders fryktelige institusjoner (nei, det er ikke uten grunn at så mange barnehjemsbarn får erstatning!) og det at barneoppdragelse var så privat gjorde at det ble meldt for lite bekymring og bekymringene ble for dårlig fulgt opp. Nesten alle saker jeg har jobbet med som gjelder vår generasjon handler om unnlatelse, dvs ikke at barnevernet gjorde for mye eller gjorde feil, men at de ikke gjorde noe eller ikke gjorde nok. de gikk ikke høyt nok opp på tiltaksstigen, eller de fulgte ikke oppmeldinger fra skole eller privatpersoner. Det at så få gikk i barnehage begrenset også antallet bekymringsmeldinger tidlig.

Opprinnelig lagt inn av Umuriel, her.

Forunder meg ikke at myten fortsatt lever. Alt som kommer fram i avisene er "Dette grusomme barnevernet som sniker i buskene og kaster seg over barna mine og stikker av med dem". Alt dreier seg om å selge mest mulig og historier om hvordan barnevernet egentlig jobber selger vel ikke bra nok. I stedet brukes det ukritisk en liten del av hele saken i store bokstaver. Ta f.eks. Svanhild-saken. Det ble jo framsatt i aviser og tv som om barnevernet tester folks IQ vilkårlig og så tar barna fra de som får lav resultat!

Det hjelper heller ikke på med den hersens nettsiden (husker ikke navnet nå) som hetser barnevernsarbeidere, psykologer mm., og som bl.a. har visse politikere med på laget.

Og når det gjelder ettervern håper jeg dette blir lovpålagt.

Veldig bra innlegg, Umuriel.

Jeg har lest gjennom mange mange omsorgsovertakelsessaker da jeg tok barnevernsrett/barnerett, bla Svanhildsaken. Og tro meg, IQen hennes var hennes minste problem. Det var all grunn til å gå inn og vurdere hennes omsorgsevner. Problemet var tafatte og lite medievante barnevernsansatte med ryggen motveggen som stotret ingen kommentar. Et annet problem var en presse som lot seg bruke som mikrtofonstativ. Et tredje problem var en familie som lot ære gå foran hensynet til barnas beste.

Det mange barnevernsfolk ikke har vært klar over er at man kan si uendelig mye til pressen. Man kan nemlig henvise til den paragrafen man har brukt, og den paragrafen kan ikke benyttes om man ikke har visse vilkår i bunn. Staten kan ikke overta omsorgen for et barn som ikke utsettes for omsorgssvikt, blir slått eller utsatt for annen type mishandling. End of story. Man kan derfor si så enkelt som dette: Dette barnet har det ikke bra og kan ikke bo hjemme. Vi må derfor ta barnet ut av hjemmet nå og finne ut av hva som skal skje videre.