[nolo]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Som de aller fleste andre her er jeg sjeleglad for at barnevernet finnes, selv om de dessverre står med for få ressurser både økonomisk og rent maktmessig til å fungere som det barnevernet de burde.

Skal også være så ærlig at det sitter langt inne å be om hjelp derfra, håper jeg greier det den dagen det blir aktuelt.

Jeg er på linje med Tink, her.

Jeg kjenner bare til barnevernet i forbindelse med å bli utredet mtp å bli adoptivforeldre. I den ene saken var saksbehandler en dust, og fikk meg til å føle meg bitteliten og dum.

Neste gang hadde vi flyttet til en ny plass, og da måtte vi og ha kontakt med barnevernet for å skrive oppfølgingsrapporter til sønnen min sitt hjemland det første halvåret etter hjemkomsten. Det var en utelukkende positiv opplevelse, og neste utredning av samme barnevernsavdeling var en ren fornøyelse.

Ellers føyer jeg meg i rekken av de som syns det er et litt sterkt foreldrevern i forhold til barnevern. Jeg har en venninne som har sett mye til det i en sak hun har vært involvert i.