[Kaija]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Jeg snakker jo både som lærer og forelder og som forelder så ser jeg ikke de problemene du skisserer. Ikke alle leiter etter feil, vet du.

Jeg tror du misforstår meg littegranne. Jeg er ikke ute etter å lete etter feil hos læreren. Som sagt, jeg tror denne læreren vil det beste for gutten min, selv om vi ikke alltid er enige. Jeg skrev innlegget med et lite skråblikk på meg selv. Jeg ble veldig forundret over egen reaksjon, for jeg trodde ikke en sånn liten ting skulle ha noe å si for meg, selv om jeg har lest og blitt fortalt at læreren bør legge til rette for at samtalesituasjonen, også fysisk, bør gjøres så god som mulig. Jeg reagerte på settingen. Den ble ubekvem for meg som mamma, og så begynte jeg å tenke som både mamma og lærer. For hvis jeg, som stort sett er "frue over eget klasserom", er vant til og glad i skolesettingen, og faktisk stort sett har et positivt forhold til skolen, reagerte. -Hvordan vil da noen som har negative erfaringer fra egen skolegang, og kjenner seg ubekvemme, i opposisjon, utrygge eller underlegne i forhold til læreren reagere når de blir plassert i det samme fysiske forholdet? -På en liten stol, ved en liten pult, med utsikt til kateteret og med læreren sittende over seg. - Klar til å gi deg "fasiten" på hvordan din unge er på skolen. For meg ble det plutselig tydeliggjort at det kan være viktig å ta hensyn til det som ser ut som bagateller når en legger opp til et samarbeid.