Opprinnelig lagt inn av Kaija, her.
Skal gjøres, ja. Læringsstiler er fint og flott. Individuelt tilpasset opplæring likeså. Men det er søren ikke så enkelt å gjennomføre det med en lærer på over tretti unger i et sprengfullt rom. Hvem skal undervise, tilrettelegge, hjelpe, backe opp, styrke og løfte de tretti elevene mens den ene eleven krever alt av lærerens oppmerksomhet for ikke å gå totalt bananas? Tror ikke at eksemplet mitt er så unikt heller. Gode rammebetingelser er helt avgjørende for å få til en god skole for ungene, og det er det litt for mange av de som bestemmer som glatt overser.
Og bare så det er sagt, jeg er kjempeglad i å være lærer. Jeg trives med ungene og med å undervise, og jeg er glad i skolen jeg jobber på også. Det er bare så stor avstand mellom de fine papirordene, læreplanene og politikertalene og det som faktisk skjer i skolen. Bak hvert eneste kutt i budsjettene, hver tilsettingsstopp, hver undervisningstime som ikke blir erstattet med vikar, hver innkjøpsstopp og så videre i det uendelige, sitter det masser av unger som ikke får et så godt tilbud som de skulle og burde hatt.
Raser fra meg litt nå. Skal prøve å ikke forsure tråden og forumet med flere skolefrustrasjoner.
Syns det er bra at du sier noe om det. Det er så mye klaging på skole og lærere blant folk at jeg føler det er den mest mobbede yrkesgruppen innimellom.
Jeg kan for lite om hverdagen i skolen. Har følt litt på den i praksisperioder, men man må nok føle på det over tid før man kan si noe om det. Jeg har jo en lang karrriere i yrkeslivet fra før, men ikke som lærer. |