Opprinnelig lagt inn av Kaija, her.
Skal gjøres, ja. Læringsstiler er fint og flott. Individuelt tilpasset opplæring likeså. Men det er søren ikke så enkelt å gjennomføre det med en lærer på over tretti unger i et sprengfullt rom. Hvem skal undervise, tilrettelegge, hjelpe, backe opp, styrke og løfte de tretti elevene mens den ene eleven krever alt av lærerens oppmerksomhet for ikke å gå totalt bananas? Tror ikke at eksemplet mitt er så unikt heller. Gode rammebetingelser er helt avgjørende for å få til en god skole for ungene, og det er det litt for mange av de som bestemmer som glatt overser.
Og bare så det er sagt, jeg er kjempeglad i å være lærer. Jeg trives med ungene og med å undervise, og jeg er glad i skolen jeg jobber på også. Det er bare så stor avstand mellom de fine papirordene, læreplanene og politikertalene og det som faktisk skjer i skolen. Bak hvert eneste kutt i budsjettene, hver tilsettingsstopp, hver undervisningstime som ikke blir erstattet med vikar, hver innkjøpsstopp og så videre i det uendelige, sitter det masser av unger som ikke får et så godt tilbud som de skulle og burde hatt.
Raser fra meg litt nå. Skal prøve å ikke forsure tråden og forumet med flere skolefrustrasjoner.
Akkurat sånn føler jeg det også! Vi diskuterte det på skolen i dag, og fant frem til en fin løsning: Ingen politiker som ikke har minst ti års erfaring som lærer får komme noen dustereformer! Og ei heller kutte budsjettene.  Fin plan?
I Finland har de verdens beste skoleverk, og der har de satset tungt på lærerne. Der har lærerne doktorgrader og hovedfag i det de lærer bort, langt ned i barneskolen. Læreryrket har høy lønn og høy status. Dermed er det bare de beste som kommer inn på lærerskolen. De har også beholdt sine spesialskoler for de som trenger ekstra oppfølging. De har ikke hatt reformer på 30 år eller noe. Kanskje en idé å sjekke hvordan de som lykkes gjør det...
__________________
|