[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg får ikke den første setningen din til å stemme med resten av det du sier her. Hvordan legge alt ansvar på skolen samtidig som man ikke godtar inngripen fra skolen.

For å ta en situasjon jeg står midt oppe i som eksempel. Åttendeklassingen min har fått en god del anmerkninger på orden og atferd i høst. Vi snakket om det på konferansetimen, men ting har ikke blitt bedre. Jeg ønsker ikke å stå tafatt å se på dette, toe mine hender og si at "dette får skolen ordne opp i selv", men det må da være mye enklere for skolen å ta ansvar og legge opp til sanksjoner selv, det er da tross alt de som vet hvor skoen trykker? Vi foreldre vet jo ikke annet enn den ene setningen vi ser ligger inne under Anmerkninger på Class Fronter. Jeg hadde i alle fall IKKE motsatt meg at skolen hadde satt hardt mot hardt. Men hvis skolen ønsker at jeg som forelder skal gripe fatt i dette, må de jo fortelle meg om det og opplyse meg om hva som skjer / har skjedd, hvordan de griper fatt i det og hvordan de ønsker at vi foreldre skal gripe fatt i det. Vanskelig å være ansvarlige foreldre når man ikke er informert. Eller er det som Hattifnatten sier her, er skolen er lei av / redd for at foreldre skal gå i forsvarsposisjon, og at det er derfor skolen unnlater å kommunisere?

Vet ikke om jeg rotet meg langt utenfor hva dere egentlig prøvde å ta opp her, men ...

Jeg tror jeg skjønner hva du mener. I slike tilfeller burde skolen gjøre avtaler med foreldrene slik at handlinger får konsekvenser. Skal man få noen endring så er en viktig ting og det er samarbeid skole og hjem. Jeg har inntrykk av at ungdomsskolene er dårligere på å samarbeide med hjemmet enn det vi ser i barneskolen. Mulig det er noe jeg innbiller meg eller at foreldre kanskje er mer uengasjerte når barn blir ungdom. Eller er det ungdomsskolen som ikke innbyr til samarbeid slik som vi ser i barneskolen, vanligvis.....?