[LilleRosin]

Jeg synes det er greit å innse at man ikke klarer å gjøre alt i verden. Jobber man full tid og har barn, er det alltids nok å gjøre. Å kjøpe tjenester for å slippe å gjøre det man ikke kan eller liker, er uproblematisk i mine øyne.

Jeg er vokst opp med... praktikant? Hva kaller man det - en person som var hjemme hos oss på dagtid da vi var små. Som fikset middag og gjorde litt husarbeid, og som var der da vi kom hjem fra skole/barnehage. En periode hadde vi nabokona som nettopp var kommet ut i arbeidslivet etter år som husmor. Hun var inkarnasjonen av "den gode husmor". Vasket hele huset, strikket til oss, fylte fryseren med bakst. Jeg husket en gang jeg kom hjem og fikk se henne vaske yttertrappa. Et syn jeg aldri før hadde sett. Da jeg spurte hvorfor hun gjorde det, svarte hun "fordi jeg har lyst". Dette er noe jeg aldri kommer til å forstå, men gjett om foreldrene mine var glad for at det fantes et slikt mennekse!

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

På en måte ser jeg på det med bruk av vaskehjelp, hushjelp, au pair osv som (i samfunnsmessig sammenheng) en uheldig utvikling. Utviklingen har vært der lenge, og vi har for lengst vennet oss til at man leier snekker, maler, rørlegger og elektriker.

Synes du man bør klare alt selv? Bygge sitt eget hus? Legge opp sin egen strøm? Tømme sitt eget søppel og levere sin egen post?