Sv: Er man lat hvis man ansetter vaskehjelp / hushjelp?
Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.
Vår foreldre/mødregenerasjon elsker martyriet sitt, det har gjort dem til dem de er. Å slite og slepe og klage og syte har konstuttert generasjoner av kvinner som ekte kvinner. Livet skal være slitsomt, alt skal være fælt, har man ikke noe å klage over, har man intet liv.
He he! Min mor må ha sovet i timen da de lærte seg det der. Ikke gikk hun på husmorskole heller, slik som resten av veninnene/slektningene. Hun har knapt løftet en finger i huset i min oppvekst (overlatt det til min far), i stedet har hun tatt to stk høyere utdanninger mens hun fikk 4 barn.
Men jeg tror likevel hun ville ha hevet øyenbryna hvis vi ansatte vaskehjelp. Hun er nemlig veldig opptatt av at man må spare, så hun velger heller å bo sammen med hybelkaniner og det som verre er, enn å prioritere husvask, enten det er selvgjort eller out-sourcet...
(Må si jeg digger den siden av min mor )
Men tilbake til hovedinnlegget: enig med de fleste andre her, i at det ikke er latskap å ansette vaskehjelp. Det handler bare om hvordan man prioriterer, hvis man har råd til det. Og jeg skjønner ærligtalt ikke at folk (da særlig kvinner) ønsker å gå ned i stillingsprosent for å kunne gjøre mer husarbeid, når det mest sannsynlig lønner seg å beholde jobben og bruke pengene på vaskehjelp. Men det har vel med smak og behag å gjøre. Selv trives jeg bedre på jobben enn over vaskebøttene.
__________________
|