[Bergensis]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

For det første skal man selvsagt ikke kimse av de opplevelsene mange undervektige har.

Når det er sagt tror jeg at en forskjell på overvektig vs. undervektig er at vi lever i en tid og i et samfunn der selvkontroll dyrkes og gjerne også blir brukt for å definere hvem man er som person. Og der tror jeg nok at mange overvektige sliter. De har en kropp som tilsynelatende signaliserer at de ikke mestrer denne egenskapen som man i dagens samfunn setter så høyt. Også gjerne i andre settinger, som i forhold til det å få jobb.

Eg har lest tråden og formulert eit innlegg i hovudet mitt, men Kie seier det så greit her at eg kan egentlig berre signere.

Eg har jo sett at svært tynne blir "fritt vilt" i forhold til kommentarar på kropp og klær og helse m.m. Men det å vere tynn er så nært knytta opp mot ideal både på det reint fysiske plan (utsjånad), men også på det mentale plan (karaktertrekk).


Noko eg har lagt merke til hjå mange overvektige kvinner er at dei er utruleg flinke til å kle seg. Beundrar måten dei framhevar sine mest positive trekk på ein sånn måte at eg ser ei flott kvinne før eg ser overvekta.