[trøtt]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Jeg tror aldri det kunne falt meg inn å få dårlig samvittighet av å lage en deilig middag til bare meg og mannen etter Veslas leggetid. Vi er da mennesker med behov for egentid og egenpleie, for ikke å snakke om pleie av parforholdet. Det er da en fin investering i hverdagen at vi gjør litt stas på oss voksne en gang i blant. Veslas behov surrer det jo alltid tanker om, og veldig mye av det vi driver med på fritiden er lagt opp for å inkludere henne og glede henne. Men jeg kan heldigvis glede meg selv (og mannen) uten å få dårlig samvittighet ovefor Vesla også.

m

Føler den var myntet på meg. Jeg mener da ikke at andre skal få dårlig samvittighet for det, jeg sier at jeg får det. Her er ihvertfall to av ungene veldig glad i det jeg betegner som god mat og jeg syns de skal få kose seg med den maten de også syns er ekstra god på lik linje med meg og gubben. For meg er det ikke noe mer kos å spise alene med gubben enn det er å spise sammen med ungene. Min 12 åring kan fint utrykke at hun blir fornærma hvis vi har spist noe godt etter at ho er i seng (noe som ikke skjer siden ho legger seg etter oss).

For meg er mat noe kroppen trenger, ikke en nødvendighet for å kose seg. Jeg koser meg med gubben på mange måter som ikke inkluderer mat. Vi har også fri annenhver helg når ungene er hos faren sin så om vi hadde hatt behov for å spise mat alene så hadde vi nok fått dekt det de helgene.

Jeg skjønner bedre behovet hos de som har veldig små barn. Min minste nærmer seg 5 år og klarer å oppføre seg veldig bra med matbordet. For noen år siden var det nok mer kos å spise uten han.