[Maz]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg har ikke vært med på at det serveres vin til mat i barndåp eller komfirmasjon. Jeg har vært i få komfirmasjoner, men en del barnedåper.

... Og det må jeg bare si: Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsene deres overhode. "God mat, et godt vertskap, vin, en koselig sammenkomst". For meg er dåp dette. Kvelden før er det dekking av bord, pynting, stolbæring, dessertlaging. Selve dagen er det å stå opp i otta, kjempe seg til en plass på badet (enten sover vi hos noen, eller så overnatter noen hos oss). Få på ungene klærne. Grining fordi at bunaden til den yngste ligner på "en babybunad!", ungene vil ikke ha på seg søljer fordi de er redde for nålen. Inne i kirka får jeg ikke med meg noe (jeg går for sjeldent, så jeg er alltid usikker på når man skal reise seg, tonen i salmene), ungene havner gudskjelov på søndagsskole etterhvert. Er det mine barn er amming i festklær bestandig gøy - i alle fall underholdende for de som ser på. Så er det å storme ut av kirken ta bilder. Dra til lokalet, spise (og det er god og grei mat, men ikke noe gourmet greier), skifte bleier, snakke (skrike) med gamle tunghørte oldeforeldre. Tørke tiss fra gulvet etter de som holder på å slutte med bleie. Forhindre slåsskamper, finne på morsomme leker for ungene. Synge (som jeg ikke kan).

Jeg synes at tanken på å sitte ned og kose meg med et glass vin i denne settingen blir helt absurd.

Jeg kjenner jeg er veldig glad for at mine erfaringer og opplevelser av barnedåper er helt annerledes.