Har jeg satt meg i en aldri så liten Jehovas Vitner-knipe her?

[mamaria]

Hjelp!
I gamlehuset hadde jeg for noen måneder siden JV på døra, som delte ut bladene sine. Hun sa også et par setninger, og jeg sa bare høflig takk, og "jeg kan ble litt i dem". Jeg er nemlig håpløst elendig på kald avvisning.
En måneds tid etterpå dukket en bil opp i gården vår. Ei dame kom, presenterte seg, og sa at en av hennes venner hadde snakket med ei hyggelig ung jente sist de gikk her. Hun snakket to min, og ga meg nye numre av bladene deres. Jeg prøvde å være litt avvisende i kroppsspråket, men sa ikke annet enn "ok, jeg kan se på dem".
Neste måned gjentok det samme seg. Og så flyttet vi, så jeg tenkte ikke mer på den saken. Helt til en bil kjørte inn i gården her nå, og jeg straks dro kjensel på dama som kom ut av bilen. Jeg ba mannen åpne og avvise dem, men de spurte selvsagt etter meg. Hun sa at hun hadde sjekket meg opp på gule sider, og hadde på en eller annen måte funnet ut hvorfor vi hadde flyttet, og kondolerte med tapet av min far. Da begynte det å bli i overkant for meg, så jeg greide å få sagt fra litt. "helt greit å ble i bladene deres, der står det noe nyttig uansett religion, men utover det, er jeg overhodet ikke interessert. Vi er en gjennomsnittlig ikke-religiøs familie." Hun svarte med å si at de ikke var ute etter å frelse meg, men det er jo greit å bli opplyst. Hun sa hun kunne stikke innom med blader, og var jeg ikke hjemme la hun det bare i postkassa. Så dro de.

Jeg har i grunnen fått litt overdose av dem, men vet ikke hvordan JV fungerer eller hva de ønsker å oppnå med "opplysningen" sin.
Har jeg vært altfor imøtekommende kanskje? Må jeg be dem holde seg langt unna for å få slutt på misjoneringen?