[Språk] Avsporing om kaker, understatements, negativ ros og frekkheter

[Harriet Vane]

Jeg ble inspirert av spørsmålet om hvor mye kake man skulle beregne og den påfølgende diskusjonen rundt å spørre om gjester ville ha/prakke på gjestene rester.

Jeg er fra et pussig lite sted i Norge der folk uttrykker seg gjennom frekke understatement.

De sier feks. ikke "vil du ha med deg rester hjem?", de sier "jeg prakker på deg noen rester, jeg", men de MENER "vil du ha med deg rester hjem?".

Akkurat som de sier "Ja, du får vel komme inn", ikke "velkommen, kom inn". Eller svarer "Ja, jeg er vel nødt til det", fremfor et entusiastisk "ja" på spørsmål om mer kaffe/bli med på fest eller ferie. Selv om de mener et entusiastisk ja.

Man har fått A på eksamen og er kjempeglad, noen spør hvordan det gikk og man sier: "Nei, det gikk ikke så verst, jeg fikk A" og den som spør sier: Nei, det var ikke så ille, nei, det er ikke noe å skjems for." Eller om man har skutt en stor mangetagget elg eller dratt en real storfisk, fått en knalljobb eller vunnet noen millioner i lotto.

Ikke rart det blir kulturkræsj med feks mine meget entusiastiske svigerforeldre som fisker ros og helst ønsker at hele verden skal flagge og klappe i hendene hele tiden, bare de har stått opp.

Og man sier det i grunnen dønn alvorlig, også. Man bare "vet" når det er tøys, liksom og det er det i grunnen hele tiden.