Når man uforvarende kommer borti Legg til venn-knappen ...

[Bluen]

Jadda. I dag kom det plutselig opp en melding på Facebook om at Kari hadde godtatt venneforespørselen min. Det var da pussig, tenkte jeg, for noen slik forespørsel hadde jeg da ikke sendt. Kunne jeg ha kommet borti knappen under en nysgjerrigpergjennomgang av "Personer du kanskje kjenner"? Kari er ei hyggelig dame som jeg kjenner litt fordi gutta våre leker litt sammen, og vi sitter begge i Fau. Vi har mange felles venner. Ingen krise eller veldig påfallende forespørsel, altså, tross alt.

Et par timer seinere ble det klart for meg at dette var et ledd i en serie hvis omfang jeg ennå ikke kjenner. Da hadde nemlig en Per (62) også godtatt venneforespørselen min. Dette er en totalt ukjent mann som jeg har én felles venn med, ei venninne fra barneskolen. Jeg måtte jo sende en melding til Per og unnskylde meg, og han tok det pent, det skal han ha:

Opprinnelig lagt inn av Per (62)

Hehe, ja det er slikt som kan skje. Jeg hadde også 8 andre venneforespørsler da jeg logga meg inn i kveld. Så din var ikke oppsiktsvekkende i det hele tatt. Og jeg kjenner ikke de andre heller, men slik er det på facebook. Og man blir jo kjent etterhvert...

For en herlig mann!

Men hva gjør jeg med Kari? Man vil jo ikke virke påtrengende og på desperat jakt etter venner heller, men altså - vi kjenner jo hverandre, vi har begge et halvt tusen Facebook-venner ++ og kan vanskelig kalles restriktive eller eksklusive på den fronten. Min første tanke var at jeg måtte unnskylde meg og forklare at jeg måtte ha kommet borti på et vis, for ikke å virke som en overivrig vennejeger, men det er det kanskje egentlig ingen grunn til? Det vil vel egentlig gjøre vondt verre?

Da gjenstår det bare å vente spent på hvem som blir den neste til å godta min frimodige forespørsel.