Plikt til å leve?

Jeg elsker dyr. Store og små, lodne og fluffy. Selv har jeg hatt hund, katt, fugl, rotter og fisk, og det er min store sorg nå at jeg ikke kan ha dyr pga familien. Derfor ser jeg dyreprogram på Animal Planet. Av en eller annen grunn ser jeg på program som Animal Cops, der et eget dyrepoliti avdekker mishandling og vanskjøtting av dyr og sørger for å få folk stilt for retten for grusomhetene de begår. Dyrene som blir reddet får som regel den behandlingen de trenger og blir adoptert bort, men mange vurderes som for syke, for grovt vanskjøttet til at de har mulighet til et verdig liv og avlives derfor. Det skjer overalt, syke og døende dyr får en sprøyte for å få slutt på deres lidelser. (Friske, uønskede dyr lider ofte samme skjebne, men det er en annen diskusjon.)

Vi har utropt oss til herrer over dyreverdenen, og bestemmer over livet og døden til de vi har gjort til kjæledyr. Men hva gjør vi med våre egne? De syke, de lidende, de døende menneskene som skriker etter å få en ende på et meningsløst liv i smerte, de blir holdt i live. Er det riktig å la et menneske som trygler etter å få en verdig og rask avslutning på livet bare ligge der, å forlenge et liv som egentlig allerede er gått tapt? Har vi en plikt til å leve så lenge som mulig?