Hva er galt med barnevernet, og hvordan kan man fikse det?
Jeg har så stor respekt for folk som jobber i barnevernet. Sakene de må ta tak i, skjebnene de møter, barna de gjør noe for, de barna de ikke klarer å hjelpe... Hjelpes for en innsats!
Samtidig: Man hører mye om barnevernet som gjør meg veldig bekymret. Jeg vet jo ikke om alt stemmer, men det virker åpenbart at det er store problemer (nå ramser jeg opp ting jeg har hørt - jeg vil gjerne realitetsorientere det):
- Stort sykefravær og stor utskiftning av folk. I tillegg til at det er et symtpom på en sliten organisasjon medfører dette at mange barn og familier opplever stadig nye saksbehandlere, man får enda større slitasje, og så har man det gående
- For lite ressurser, totalt sett
- Er det for få utdannede mennesker innenfor området?
- Smutthull i systemet gjør at folk kan være barnevernsflyktninger og flytte fra kommune til kommune og komme seg bort fra bekymrningsmeldinger og oppfølgning
- Alt for, alt for få fosterhjem
- Stor grad av kontakt med biologiske foreldre og stadig usikkerhet om "tilbakeføring" svekker tilhørigheten til fosterfamilien, og krever mye energi fra den.
- For dårlig/liten oppfølgning av fosterforeldre?
- En eller annen rapport påpekte store svakheter i organiseringen av barnevernet, men jeg husker ikke innen hvilke områder
- Barn og ungdom opplever å måtte gjennom ørten fosterhjem og institusjoner gjennom oppveksten.
Resultatet er at barn som trenger hjelp ikke får det, eller at de ikke får den hjelpen de trenger. Det er ansatte som er utbrente og som forsvinner.
Stemmer dette bildet?
Hva er det som skal til for å få et bra barnevern?
Er det mer penger? Mer utdanning? En annen organisering?
Lovendringer?
__________________
Feilen med verden er at de dumme er så skråsikre på alt - og de kloke så fulle av tvil. Bertrand Russel
|