Omgangstone og høflighet i barnehagen

[bina]

Like før påske var det foreldremøte i barnehagen, hvor omgangstonen ble tatt opp. I dag dumpet jeg over denne artikkelen:

http://www.dagen.no/artikkel.asp?Artid=4610

Den tar jo forsåvidt opp litt av det samme som ble sagt på foreldremøtet.

Men i tillegg ble det på foreldremøtet nevnt blant annet at mange foreldre ikke hilser når de henter og leverer i barnehagen. I tillegg er det mange av barna som ikke verken sier hei eller hade. Og altså i tillegg stygg språkbruk, kalling, osv. Og på toppen har de fått et problem med "voldsbruk" i barnehagen. God, gammeldags dytting, sandkasting og biting er erstattet av karatespark, grove skjellsord, innestenging i skuret, kvelertak, osv.

På foreldremøtet ble det rimelig taust da temaet kom på banen. Personlig ble jeg taus allerede da de sa at mange foreldre ikke hilser. Går det an, liksom? Hilser de virkelig ikke? Og i såfall hvorfor? Styrer mente det ikke skyldtes at de ikke ville, men at foreldrene hadde det travelt og ikke tenkte seg om.

Barnehagen uttrykte usikkerhet om hvordan problemet skulle løses og etterlyste samarbeid med foreldrene.

Etterpå snakket jeg med styrer på tomannshånd, og hun sukket oppgitt over at "det har vel bare blitt sånn i samfunnet" - både det med voldsbruk og språkbruk og foreldrenes likegyldiget og manglende høflighet.

Hva mener dere andre? På generell basis, først og fremst, jeg er ikke på jakt etter "i vår barnehage er alt perfekt", men mer - er det "sånn i samfunnet"? Er det blitt råere, tøffere, hardere, mer likegyldig? Hvorfor i så fall? Og hva kan man gjøre for å snu utviklingen? Kan man i det hele tatt gjøre noe? Innspill?

[annemede]

Jeg har ikke alltid hilset i barnehagen, i begynnelsen ikke i det hele tatt. Jeg er sjenert, og har i tillegg et barn som krever en del ekstra fra barnehagen og jeg har vært redd for at foreldrene har vært irriterte, i tillegg til at jeg ikke har vært psykisk i stand til å svare på evt spørsmål.
Jeg hilser nå da.

[Dixie Diner]

Hilser de ikke?? Ingen har det vel for travelt til å si "hei" til de som faktisk passer barna deres hele dagen? Jøss.

Jeg hilser alltid på personalet i barnehagen når vi kommer om morgenen. Snakker kanskje litt med dem også, da jeg alltid har god tid.

Ja, samfunnet er blitt mye mer kynisk, og jeg er skikkelig redd utviklingen.

[amor]

Jeg synes at dette er veldig veldig trist. Foreldre må aldri glemme at når det handler om barneoppdragelse så er det vesentelig hva som blir gjort og ikke hva som blir sagt. Foreldre er svært viktige rollemodelle for ungene.

Dette må man ha klart for seg. Når man da eventuelt ikke hilser når man kommer i barnehagen så kan man tenke seg selv hva barna lærer av det....Fy og fy!

Jeg hilser og jeg er blid. Nøyaktig det samme forventer jeg av ungene mine.

Jeg tror dette viser hvor utrolig viktig hilsing faktisk er - mangel på hilsen gjør oss usikre og leder oss inn i en negativ spiral i forhold til hvordan vi snakker med hverandre.

Jeg tror vi burde være mye mer bevisst på dette!

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Hilser de ikke?? Ingen har det vel for travelt til å si "hei" til de som faktisk passer barna deres hele dagen? Jøss.

Jeg hilser alltid på personalet i barnehagen når vi kommer om morgenen. Snakker kanskje litt med dem også, da jeg alltid har god tid.

Ja, samfunnet er blitt mye mer kynisk, og jeg er skikkelig redd utviklingen.

Jo, personalet hilser jeg alltid på, men ikke de andre foreldrene. Har som sagt begynt nå.

[Sitron]

Jeg har aldri opplevd at noen ikke hilser.

[Olympia]

Jeg sier jo hei. Men har jeg dårlig tid så sier jeg ikke mer enn det.

[tiddelibom]

Har aldri opplevd at de voksne ikke hilser. Men datteren min nekter å hilse iblant. Det har vi jobbet endel med, og jeg gir meg sjelden før hun har sagt et lite "hei" til personalet. Forteller henne at alle synes det er hyggelig at man hilser, og at det er en fin måte å starte dagen på. Hadet, derimot er ikke noe problem. Da er hun varm i trøya og deler ut kos og klem rundhåndet...

Kunne forøvrig ikke falt meg inn å gå uten å si hadet/opplyse om at storesøster er hentet. Prøver gjerne å høre litt om dagen, siden hun ikke er så interessert i å fortelle selv. Ser jeg ingen på avdelingen hennes, sørger jeg for å gi beskjed til noen andre at vi har gått.

[My]

Jeg hilser alltid, både på de ansatte og på andre foreldre. De andre foreldrene hilser og smiler også, så det ville være fullstendig unaturlig å ikke hilse tilbake. Før vi går hjem går vi alltid en runde slik at jenta kan si hadet til hver enkelt av de ansatte (nå forlanger hun også å få en kos), og vi sier hadet og vinker til barna og foreldrene deres også. Det er et rituale som har blitt veldig viktig for henne.

Samboeren min, som vanligvis er den som leverer, tar seg i tillegg tid til å snakke og tøyse litt med de andre barna før han går, de viser han hva de har på maten (vi leverer til frokost), han skryter for eksempel av at de har fine klær, tøff matboks etc, og de forguder ham (alle barn gjør det i grunn). Bare dette lille gjør også at de blir ekstra begeistret når jenta vår kommer i barnehagen, de spør om ikke Johanne kommer snart, og de kommer løpende og er kjempeglade når hun kommer. Det er jo selvfølgelig mest på grunn av at pappaen hennes tøyser med dem, men jeg merker at det påvirker Johanne, hun blir også glad og føler seg velkommen med den entusiasmen hun møter fra de andre barna. Så det er ikke tvil om at foreldrenes omgangstone har stor effekt på barna, både hvordan omgangstone de selv får, og hvordan omverdenen reagerer i nærheten av dem og foreldrene deres. Jo mer foreldrene smiler og hilser når barna er med, jo flere vennlige, smilende ansikt ser barnet i løpet av en dag. Det har en enorm positiv effekt.

Jeg synes forresten ikke at barna i barnehagen hennes hverken er spesielt voldelige eller stygge i munnen, men det er jo snakk om en 0-3 årsavdeling da. En mor som har en sønn som nettopp flyttet over til storbarnsavdeling sa at hun merket at han fikk en mye verre språkbruk etter at han begynte der.

Jeg vet ikke om det har blitt en forskjell i hilsing/omgangstone i samfunnet generelt, jeg har ikke merket mye til det rundt meg i allefall. Men det kan godt hende.

[Ryli]

Jeg får så god kontakt med de ansatte i barnehagen at jeg forelsker meg i dem, jeg. Og så pleier jeg å hilse og/eller slenge av meg en kommentar både til de andre barna og til foreldrene deres. Jeg må være en usedvanlig trivelig fyr.

[LilleRosin]

Nå har jeg ingen erfaring med hvordan det var "før", sett bort fra riktig gamle dager da jeg selv gikk i barnehage.

Slik det er i ungenes barnehage, opplever jeg at tonen er god. Alle hilser, eller i det minste nikker og smiler. Det er vanlig å utveksle noen ord med de ansatte ved levering/henting. Høre om hva som skal skje, og hva som har skjedd.

Når det gjelder barnas oppførsel i barnehagehverdagen, har ikke vi fått inntrykk av at den er voldelig av noe slag. Jeg synes de ansatte er flinke til å fokusere på empati og samlek, og tror de griper tak i den type adferd ganske raskt. Det hjelper kanskje at det jobber et par tre unge gutter der, som kan være store og kule, men samtisig vise akseptabel oppførsel.

[Senna]

Jeg hilser også alltid, enten med god morgen, hei, hade eller et smil. Og flere av dem slår jeg gjerne av en prat med også, men det kommer an på hvor lang tid jeg har. Vi bor på en liten plass og de fleste er naboer og kjente. Men har opplevd (ikke ofte heldigvis)at personer rett og slett stirrer i bakken eller en annen vei når du møter dem til eller fra barnehageporten.

Jeg prøver også å få minsten til å vinke og mellomste til å si "takk for i dag", god helg eller evt snakkes i morgen når han går for dagen.

[Nynne]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

J
Samboeren min, som vanligvis er den som leverer, tar seg i tillegg tid til å snakke og tøyse litt med de andre barna før han går, de viser han hva de har på maten (vi leverer til frokost), han skryter for eksempel av at de har fine klær, tøff matboks etc, og de forguder ham (alle barn gjør det i grunn). Bare dette lille gjør også at de blir ekstra begeistret når jenta vår kommer i barnehagen, de spør om ikke Johanne kommer snart, og de kommer løpende og er kjempeglade når hun kommer. Det er jo selvfølgelig mest på grunn av at pappaen hennes tøyser med dem, men jeg merker at det påvirker Johanne, hun blir også glad og føler seg velkommen med den entusiasmen hun møter fra de andre barna. Så det er ikke tvil om at foreldrenes omgangstone har stor effekt på barna, både hvordan omgangstone de selv får, og hvordan omverdenen reagerer i nærheten av dem og foreldrene deres. Jo mer foreldrene smiler og hilser når barna er med, jo flere vennlige, smilende ansikt ser barnet i løpet av en dag. Det har en enorm positiv effekt.

Akkurat slik er pappaen her i huset også! Tror det er viktig for barna at vi som foreldre kjenner litt til de andre barna også. Jeg tar meg også alltid god tid og snakker med både barna, foreldrene og personalet. Har man fulltidsplass i barnehagen er dét stedet hvor barna våre tilbringer mer tid enn hjemme, så det er viktig at de trives der.
Noen få foreldre hilser ikke og jeg synes det er direkte uhøflig, mangel på folkeskikk rett og slett.
Etter at vi flyttet fra Oslo ble vi veldig positivt overrasket over at alle her (lite tettsted 30 min.fra Oslo) hilser. Det var mye lettere å komme i kontakt med nye mennesker og folk tar seg bedre tid. Går man tur på turveien her hilser alle selv om man aldri har snakket med de før. Jeg husker jeg ble så overrasket i starten over at alle virket så vennlige og imøtekommende.
Jeg er født og oppvokst i Oslo, bodd i sentrum og i mange forskjellige bydeler og det er en helt annen tone i Oslo enn det er her.
Skulle faktisk ønske at de hadde et eget fag på skolen som omhandler takt, tone og vanlig folkeskikk. Er nok en del voksne som skulle lært det først.

[carolin]

Jeg setter av minst 5 minutter både når jeg leverer og når jeg henter. Jeg prater litt med de ansatte, hilser på de andre barna, etc,-. Jeg hilser også på alle foreldre jeg møter på veien.
Det har hendt at jeg har vært sent ute når jeg har levert, men jeg klarer ikke å haste meg gjennom leveringen uansett hvor dårlig tid jeg har.

[Butterfly]

Jobber selv i barnehage og ja det er slik, og det er vel bare blitt sånn og det blir vel bare verre. Men må bare si at det er jo ganske viktig at foreldre sier hei og hadet. Har ofte skjedd at jeg bare har set i forbi farten av et barn er hentet, eller plutselig står barnet inn på avd om morgenen når det er levert. jeg som foreder selv, velger og si hei og hadet for å vise meg og liksom si ja ser dere nå er lillemor levert og hentet.

[Susse]

Om jeg ikke sier høyt hei, nikker og smiler jeg i allefall til andre foreldre.
Jeg snakker alltid med de voksne i barnehagen både når jeg henter og leverer, om så bare noen få ord.
Jeg oppfordrer gutta mine til å bruke navn til personene de snakker med, det synes jeg er hyggelig og personlig. Eldstemann gjør det helt konsekvent, både til barn og voksne. Om han ser naboen vinke roper han " Hei Alf ! " Dette er noe jeg selv setter pris på og håper og tror også andre synes det er hyggelig.

[Adrienne]

Det er ikke alltid jeg går inn og hilser på de ansatte på storebror sin avdeling. Dersom de ansatte kommer ut i garderoben hilser jeg selvsagt på, men som oftest har han rukket å få av seg yttertøyet og er inne på avdelingen før jeg har rukket å si eplekake. Dersom jeg har noen beskjeder til de ansatte går jeg selvsagt inn, og hilser først. Med lillesøster er det litt annerledes for vi er fortsatt i tilvenningsfasen og da er det viktig at jeg viser at jeg har tillitt til de ansatte slik at hun etterhvert skal stole skikkelig på dem også. Så vi går inn, prater litt med de ansatte om hvordan hun har det og slikt før jeg går.

Men det tok veldig lang tid fra storebror begynte i barnehagen til de andre foreldrene begynte å hilse på meg, og jeg syntes det var veldig ubehagelig. De virket som om de var en veldig sammensveiset gjeng og jeg følte meg som den outsideren som ingen brydde seg om. Det samme følte storebror om avdelingen, så hele høsten var en litt dum tid. Det har gått seg til etterhvert, både for storebror og for meg.

[Maverick]

Vi er hilsere. Ikke sønnen, men han er sjenert. Vi jobber med saken.

Ang. voldsomhet og mobbing i barnehagen, er det dessverre en trend i samfunnet generelt. Det betyr ikke at vi skal godta at "det bare er sånn", men at vi må sette inn flere ressurser og være ekstra oppmerksomme på å motarbeide det.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Vi er hilsere. Ikke sønnen, men han er sjenert. Vi jobber med saken.

Sånn har det vært med vår gutt i en periode også.
Jeg og mannen er begge sosiale, blide og utadvendte og vi hilser og prater alltid.
Men jeg synes man skal ha i bakhodet at noen er sjenerte og sliter med sosial angst.

Som liten var jeg selv veldig sjenert og jeg husker veldig godt situasjoner der jeg fikke kjeft fordi jeg ikke hadde hilst på noen som kom forbi på gata og sa hei til meg. Mamma ble så flau ove meg - men jeg KLARTE rett og slett ikke, fordi jeg var så sjenert. Jeg var ellers et riktig så veloppdragent lite barn ...

Nettopp med dette i tankene, prøver jeg å ikke sette min lillegutt i forlegenhet når han blir sjenert og ikke sier hei til andre i barnehagen om morgenen.
Han er blid, snill og høflig - men litt sjenert.
Vi øver på dette og snakker om det. Og det kommer til å gå over.

Jeg vet at dette gjelder enkelte voksne også. Synes det er viktig å ha forståelse for det.

Når det bare gjelder surhet og uhøflighet ... Det har jeg ikke mye til overs for.