Jenter og rosa

[Pøblis]

Dette er noe av det klokeste jeg har lest på lenge. http://www.slate.com/blogs/xx_factor...qual_lame.html

[Bokormen]

:Har bare skummet artikkelen:

Jeg er litt delt her. Klart rosa er bare en farge, som er akkurat like bra som andre farger. Men jeg synes det er en del elementer i "prinsesserollen" som en del voksne dyrker fram hos barn som er veldig uheldige. Da jenta vår var liten, og hun og kusinen var sammen i (voksen)bursdager, var det kusinen med øredobber og ballkjole og sko med hæl som gang på gang fikk mest oppmerksomhet. Hva slags signaler sender det? Jeg er klar over at "guttejenter" gjerne blir ansett som overveiende positivt, men i praksis synes jeg ofte jenter belønnes på et vis ved å gjøre seg små og hjelpesløse og puslete.

[Pøblis]

Det hun sier er at mødre som unnskylder/ler beskjemmet av rosa-preferansene til jentene, er med på å fortelle dem at jentegreier ikke er så veldig kult.

[Katta]

Hm. Rosa er bare en farge ja. Og klart småjenter bør få like prinsessedill uten at voksne himler med øynene (nå har jeg sett flere gutteforeldre som himler over spidemangreier enn jentemødre som himler over prinsessetendenser, tvert imot synes jeg ofte prinsessenykker dyrkes, men det kan ha noe med omgangskretsen å gjøre). Uansett, å himle over små barns preferanser er ikke særlig greit uansett hvilken vei de går.

Det jeg synes er mest skremmende med måten man møter småjenter på i så måte er ikke hvordan man forholder seg til prinsesserosaperioden, men at jenter ofte får veldig mye oppmerksomhet på hvor pene de er, hvor pent håret er, hvor pen kjole de har etc etc. Gutter får oppmerksomhet på hva de sier og gjør, sjelden på hvordan de ser ut. (Og om de gjør det omtales de som tøffe). DET synes jeg er en uheldig forskjell som man burde motarbeide med alt man har både for jentenes og guttenes skyld. Begge kjønn trenger å få høre at de er fine, men ingen av dem trenger at det meste av oppmerksomheten går på hvordan de tar seg ut.

[Filifjonka]

Jeg har samme oppfatning som Katta. Og når jeg ser hvor stor rosa-dominans det er i barnehagen så har jeg ikke akkurat inntrykk av at det er en farge som bekjempes av foreldrene - jenter i barnehagen går kledd i heldekkende rosa i ni av ti tilfeller er mitt inntrykk. Og det syns jeg er helt greit. La barna få de fargene de liker på klærne, enten de er jenter eller gutter. Jeg har heldigvis ikke hatt gutter som har ønsket å ha actionfigurer eller monstertrucker på alle klær. De har klart seg med en enkelt Spidermantrøye og sånt en gang i blant. Siden jeg syns sånne klær ofte er fryktelig stygge ville jeg blitt slitt grundig mellom barns medvirkning og egen estetisk sans om de insisterte på å bare ha det. Full prinsessestil i barnehagen til hverdags hadde jeg nok også styrt unna.

Ellers har jeg jobbet og vært i praksis i barnehage, og blitt veldig bevisst på å ikke møte barn med kommentarer om kjolen, hårsveisen og flettene. Selvfølgelig kan en kommentere en gang i blant om det er noe spesielt, men det er en uvane å alltid gjøre det. Og antagelig ikke så hyggelig for den jenta som alltid har ustelt hår og halvskitten joggedress, og aldri får skryt for nydelige hjertevelurkjoler.

[celebelen]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

La barna få de fargene de liker på klærne, enten de er jenter eller gutter.

Men i hvor stor grad velger barna, hvis de allerede fra fødselen får søte rosa eller tøffe blå klær? Ville har mange (flest) klær som ikke er rosa, men i siste bursdag fikk hun rosa hjertepysj av en i klassen, mens gutten hun feiret med fikk pysj med Angry Birds.

[Skremmern]

De jeg møter og snakker med himler som regel bare med øynene hvis rollen snus. At gutten liker rosa prinsessegreier med glitter og stas. Litt sånn "hahaha, han er jo så liten og vet jo ikke bedre"-aktig.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

De jeg møter og snakker med himler som regel bare med øynene hvis rollen snus. At gutten liker rosa prinsessegreier med glitter og stas. Litt sånn "hahaha, han er jo så liten og vet jo ikke bedre"-aktig.

Ikke sant? Og jeg har aldri opplevd at folk har himlet og ledd litt beskjemmet av jenter som bare vil ha gutteting - mens jeg har opplevd at det liksom blir enda mindre akseptabelt når små gutter liker disse tingene enn når jenter gjør det. (Og, ja - jeg vet at jeg er n=1)

jeg tenker at det sier noe om hvor lite rom de ulike kjønnsrollene har - også når barna er helt små - og hva slags holdninger vi som samfunn har til (det vi definerer som) jentegreier.

Sitat:

And what’s wrong with girly, anyway? Rolling our eyes at pink feels like another way of treating female culture on the whole as a niche interest, somehow secondary to male culture — a.k.a. the mainstream. And when it comes to our toys there’s an implicit message that the pink doodads are only second best to the tough dude versions in black, camouflage, and blue.

Food for thought.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Ikke sant? Og jeg har aldri opplevd at folk har himlet og ledd litt beskjemmet av jenter som bare vil ha gutteting - mens jeg har opplevd at det liksom blir enda mindre akseptabelt når små gutter liker disse tingene enn når jenter gjør det. (Og, ja - jeg vet at jeg er n=1)

jeg tenker at det sier noe om hvor lite rom de ulike kjønnsrollene har - også når barna er helt små - og hva slags holdninger vi som samfunn har til (det vi definerer som) jentegreier.

Food for thought.

Jeg synes det er hjerteskjærende (sett utifra et i-landsperspektiv) at min lille fireåring har justert sine følelser etter omverden og ikke lenger føler seg komfortabel med å velge de fargene han synes er finest. Han elsker glitter og rosa paljetter, står med stjerner i øynene og ser på, men han vet at omverden ikke er klar for sånt, for mammaene og pappaene til andre små barnehagebarn har bestemt at rosa passer seg ikke for en gutt, og det har de sannelig latt sine små få vite, også. For hvor har de små det ellers fra?

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg synes det er hjerteskjærende (sett utifra et i-landsperspektiv) at min lille fireåring har justert sine følelser etter omverden og ikke lenger føler seg komfortabel med å velge de fargene han synes er finest. Han elsker glitter og rosa paljetter, står med stjerner i øynene og ser på, men han vet at omverden ikke er klar for sånt, for mammaene og pappaene til andre små barnehagebarn har bestemt at rosa passer seg ikke for en gutt, og det har de sannelig latt sine små få vite, også. For hvor har de små det ellers fra?

Ikke sant? Da jeg var i Legoland i fjor høst, så jeg en pappa som bestemt ledet sønnen sin ut av Lego Friends-avdelingen og sa: Kom hit og se på guttelegoen, du!

[rine]

Samtidig synes jeg at vi alle skal slå et slag for at de hjertevelurkjolene holder seg på småjentene.
Når det gjelder rosa: Det er jo bare en fase som varer noen få år. Jeg hadde ikke giddet å ta opp kampen med femåringen når ungen litt opp i barneskolen garantert synes rosa er kjempebarnslig og skyr det som pesten. Er enig med Katta i at det er viktigere å være bevisst på å ikke gjøre et nummer av hvordan jenter ser ut, men heller rose dem for hvordan de er.

[Pelle]

Sukk, langt og brilliant svar ble borte på nettbrettet, hehe.

Prøver igjen, i kortversjon:

Jeg er sterk skeptiker til rosagreier til jenter. Har aldri vært sånn selv, og liker i liten grad prinsessestæsj. Det forhindrer selvsagt ikke at vår jente på 4 år liker rosating og elsker prinsessekostymer hun arver. Vi er dog bevisste, og lar henne arve mye tøy fra storebror. Jeg ser andre i barnehagen med samme aldersforskjell og kjønnsrekkefølge se på det som nærmest uaktuelt å la lillesøster bruke storebrors bukse med bilde av thomastoget.

Jeg er skeptisk til at det for mange småjenter føles som at rosa er det eneste som duger og som gir mest status og oppmerksomhet fra mange voksne. Vi har gitt datteren vår sjørøverkostyme og spiderman kostyme, og fått overrasede blikk fra andre voksen. Selv synes hun at hun er kul og tøff og skummel, akkurat de følelsene jeg ønsket at hun skulle få ha. Hun er mer aktiv og mtorisk når hun fekter med sverd med broren enn når hun stavrer rundt på diamantsko med høye hæler i trappen. Jenta vår går i forballdrakt på turn og er dermed mer mobil enn tilsvarende jenter som går i flere lags tyllskjørt med paljetter som subber i bakken. Hallo, de er der for å bevege seg!!

Jeg fatter ikke hvorfor jenter i stor grad får rosa leker fra de er små, feks Fisher Price sin gule skolebuss som plutselig dukket opp i rosa variant i lekebutikken. Slik at jenter også "kan" leke med en artig bil?? At lekestrykehjern er rosa og ikke i ordinære farger, slik at færre gutter vil ønske seg det. At datteren vår kommer hjem fra barnehagen og snakker om jentefarger og guttefarger, og hun himler over gutter som tar "feil" farge.

Rosa er en helt ok farge i seg selv. Det er den totale altoverskyggende tendensen jeg er sterkt imot. Og derfor gjør jeg mitt for å være en tund motvekt. Og det krever faktisk en del innsats. Jeg velger konsekvent ikke bøker som heter noe med "for jenter/for gutter" og kan jeg velge mellom rosa og annen farge, velger jeg alltid den andre.

Jeg skjønner dog at det er en fase som kommer til å gå over. Men jeg vil bruke den flotte fantasiluken hun har nå i livet til å kunne forestille seg hele verden, ikke bare prinsessebiten. Man aldri aldri har vi himlet over henne i større grad enn storebror som i sin tid var fascinerende hekta på tog (han fikk da ikke kun leker og klær om tog han heller).

(også er jeg glad i barnehagen som har karneval der foreldre ikke skal stille med kostyme, av ulike grunner. En av grunnene er å unngå stereotypkostymer for begge kjønn. I år var hun kråke, og hun var så fin og følte seg fin selv også der hun flakser rundt! Tviler på at det hadde vært et alternativ om hun skulle kledd seg ut hjemme, mildt sagt)

[zinatara]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Jeg er sterk skeptiker til rosagreier til jenter. Har aldri vært sånn selv, og liker i liten grad prinsessestæsj. Det forhindrer selvsagt ikke at vår jente på 4 år liker rosating og elsker prinsessekostymer hun arver. Vi er dog bevisste, og lar henne arve mye tøy fra storebror. Jeg ser andre i barnehagen med samme aldersforskjell og kjønnsrekkefølge se på det som nærmest uaktuelt å la lillesøster bruke storebrors bukse med bilde av thomastoget.

Når min eldste var liten gikk hun i alle slags farger. Hun har aldri vært opptatt av klær og hadde på seg de tingene jeg ga henne. Gjerne i grønt, oransj, blått, brunt osv... Og jeg kjøpte også klær med tanke på at lillebroren kunne arve.

Lillesøster er en helt annen type. Hun er veldig bestemt og det er enklere å la henne ha det hun ønsker på seg enn å krangle om det hver eneste dag. Og det er veldig mange av klærne fra både storesøster og storebror som ligger ubrukt. F.eks. går hun bortimot aldri i bukser. Jeg har endt på at så lenge klærne er noenlunde riktig for vær og temperatur, så får det være greit. Det betyr at det er mye rosa, tyll og annet jåleri. Hun elsker virkelig klær også, så det er mange som kjøper det i gave til henne. Dermed kan det nok for andre fremstå som at vi ikke lar henne arve eller at vi foretrekker at hun har på veldig feminine klær. Men dersom det kun hadde vært opp til meg å velge ut klær og farger jeg foretrekker, så hadde jeg nok gjort mer fargerike og praktiske valg.

[zinatara]

Jeg velger forresten heller ikke bøker som heter "for jenter/for gutter". Mest fordi de som oftest er veldig dårlige bøker. Og vi har ofte måttet lete litt for å finne mer kjønnsnøytrale versjoner av friluftsutstyr, slik at det kan arves. Desverre går ikke gutten med på å gå med rosa ski med prinsesser på.

[Pøblis]

Poenget i artikkelen er å stille spørsmål ved hvorfor vi prøver å styre jenter unna rosa og glitrete - og hvilket budskap vi sender ut ved å gjøre det.

Sitat:

The color pink, Kohen writes, “carries all kinds of baggage,” but pink-hating mothers are at least partly to blame for giving that baggage so much weight—for saying that the pink crossbow is lame because it’s pink. “Maybe it's because I equate sparkles and precious pink princess stuff and painted fingernails and tiaras with something less smart, less dynamic, less interesting, less strong,” my friend Adina told me when I asked her why she doesn't want her girls to like pink. “I know this isn't true, though, and honestly, I watch them get dirty and roughhouse while wearing pink tights (they insist!), and I realize they contain multitudes, and I need to chill out.”


“Chill out” is very good advice. The pink phase will pass like anything else, and if it doesn't, well, then, you have raised a human being who really likes pink. Which is the same as raising a human being who really likes green. The meaning of the color is what we make it mean. By steering our daughters away from the pink aisle to subvert dangerous gender norms, we’re reinforcing them.

[Filifjonka]

Jeg syns bare ikke det virker som jenter i veldig stor grad blir styrt unna rosa og prinsesseting og glitter. Hvis jeg hadde hatt jenter så tror jeg at jeg ville prøvd å unngå at dette skulle dominere veldig, på samme måte som jeg ikke har ønsket å la actionfigurer/sjørøverstilen dominere for guttene sånn til hverdags.

Og jeg vet om mange små gutter som har elsket rosa og glitter i en viss alder, så jeg syns det er litt feil å definere dette som "jenteting" i utgangspunktet.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Jeg syns bare ikke det virker som jenter i veldig stor grad blir styrt unna rosa og prinsesseting og glitter. Hvis jeg hadde hatt jenter så tror jeg at jeg ville prøvd å unngå at dette skulle dominere veldig, på samme måte som jeg ikke har ønsket å la actionfigurer/sjørøverstilen dominere for guttene sånn til hverdags.

Og jeg vet om mange små gutter som har elsket rosa og glitter i en viss alder, så jeg syns det er litt feil å definere dette som "jenteting" i utgangspunktet.

I hvor stor grad jenter styres utenom har sikkert med hvem man omgås å gjøre. Jeg kjenner i hvertfall mange feministmammaer som unnskyldende ler litt beskjemmet av jenteavkommets preferanser for glitter og stas i en gitt periode av livet. Akkurat slik det beskrives i artikkelen.

[Bokormen]

Jeg viser ovenfor sønnen min og vennene hans at jeg misliker altfor voldsom lek, det har hendt at de har funnet pinner og løpt etter hverandre og sagt pang! pang!, og det liker jeg ikke. Tilsvarende synes jeg ikke om at prisessefakter tar helt av, og selv om foreldre som regel benekter dette har jeg mang en gang på jobb trøstet kalde jenter som har på seg klær overhodet ikke beregnet på å leke ute. For eksempel. Jeg blir ofte også forundret over hvor virkingsfullt det kan være for jenter å gjøre seg små og hjelpesløse. (Men det går like mye på voksne, jeg er veldig "prøv selv, så hjelper jeg deg om du ikke får til".)

Det er forskjell på å akseptere barnas interesser og å dyrke fram oppførsel stereotypisk knyttet til disse rollene.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Det er forskjell på å akseptere barnas interesser og å dyrke fram oppførsel stereotypisk knyttet til disse rollene.

Veldig enig i dette. Jeg ville overhodet ikke vært beskjemmet over å ha et barn (jente eller gutt) som likte glitter og rosa, men jeg ville vært litt beskjemmet på egne vegne om jeg lot dette dominere fullstendig i hverdagen. Da hadde jeg bidratt til sånne situasjoner som jeg nettopp så: Fire år gammel jente i krampegråt over å måtte ta på seg grønn og helt nøytral arvedress fra storebroren. Fordi alle de andre jentene omtrent uten unntak har rosa, evt. lilla dress.

[Katta]

Jeg har tvert imot inntrykk av at endel mødre lever ut sine egne undertrykte prinsessenykker gjennom småjentene. "Du vet, de ER jo jenter og da trenger de jo endel pynt/liker de jo å dille litt" etc. Men igjen, det kan ha med hvem man omgås å gjøre. De samme mødrene mener ofte at guttene trenger litt pangpang og actionhelter.

Jeg synes ikke det er noe galt med feminine og rosa ting, men jeg synes nesten det er på sin plass å være litt beskjemmet hvis man har laget seg et rosa prinsesseunivers. Ikke fordi det er noe galt med rosadill men fordi det er så ensrettet og voldsomt.

Jeg reagerer vel først og fremst på kjønnsdelingen som er veldig kommersiell. Det er for mange helt uaktuelt å ikke kjøpe helt ulikt utstyr til jenter og gutter i samme søskenflokk. Da tenker jeg ikke på å suplere jentegarderoben med endel kjoler, det ville vel de fleste synes er naturlig, men at man kjøper nytt (eller sørger for bytteavtale med noen utenom familien) for å sørge for at ungene har stereotypiske ski, sykler, vinterdresser og skøyter. Og forsåvidt mye annet tøy.