Har du venner med ikke-vestlig bakgrunn?

[Pepper Lemon]

Overskriften sier det meste, men altså: Har du venner med fremmedkulturell bakgrunn? Hvis ikke - hvorfor? Og hva med barna dine, har de?

[Sitron]

Nei. Fordi det ikke er noen her.

[Anjutik]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Nei. Fordi det ikke er noen her.

Ja.
Det er vel ganske umulig å ikke ha venner fra andre kulturer når man bor midt i en stor by og halvparten av elevene i klassen ikke er norske.

[Nabojenta]

Javisst. Både fra Irak, Iran, Brasil, Eritrea, Algerie, Kina, Russland og Bergen.

[Ariel]

Opprinnelig lagt inn av Nabojenta

og Bergen

Nei, det tror jeg faktisk ikke jeg har. Hvorfor? Nei, si det?
Eller; jeg har en veldig god spansk venninne i Spania, men det regnes ikke som fremmedkulturell i mitt hode...

Storemor har en fremmedkulturell venninne fra klassen, og noen fra katekesen.
Lillemor har vel ingen som jeg vet om...

Og ja, vi bor i et område med ekstremt mange etnisk norske, og det er nok mye av grunnen.

[malena]

Ja, ei av mine beste venninner er fra Italia. Har også en del venner fra Bosnia, Kroatia og Serbia.

[Susse]

Jeg har ikke det, dessverre. Det bor så å si kun etniske nordmenn i vårt nærområde og heller ingen av våre nære venner har fremmedkulturelle venner. Trist synes jeg, det hadde vært både hyggelig og spennende å kjent noen med en annen kultur. Mannen min har sjef som kommer fra India, men han er så norsk som noen med hytte på fjellet og lusekofte
Eldstemann har en kamerat med foreldre fra Palestina, mellomste har en kompis med foreldre fra Iran.

[him]

Nei. Grunnen er at jeg ikke har hatt steder hvor jeg har hatt en naturlig kontakt med fremmedkulturelle. De fleste av mine venner er folk jeg har møtt via skole og jobb, og siden jeg ikke har gått på skole eller jobbet, med fremmedkultrurelle, så ... Nå som eldste har begynt på skolen har vi fått noe kontakt med foreldrene til de andre barna, men det er ingen fremmedkulturelle her heller.

[Maxine]

Ei venninne som er fra Filipinnene, hun er vel også bortimot den eneste "fremmedkulturelle" i mils omkrets.

Ellers har jeg mange svenske venner da, men så veldig fremmedkulturelle er de vel ikke

[Pepper Lemon]

Nå har jeg tenkt så det knaker her, men kan ikke komme på noen. Vi hadde tidligere omgang med noen singalesere, men har mistet kontakten. Jeg har ingen kollegaer med fremmedkulturell bakgrunn, det har heller ikke min mann. Og det er ikke et eneste barn i barnehagen heller. Eller naboer. Merkelig. Og vi bor i Oslo altså.

[Ginger2]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Nå har jeg tenkt så det knaker her, men kan ikke komme på noen. Vi hadde tidligere omgang med noen singalesere, men har mistet kontakten. Jeg har ingen kollegaer med fremmedkulturell bakgrunn, det har heller ikke min mann. Og det er ikke et eneste barn i barnehagen heller. Eller naboer. Merkelig. Og vi bor i Oslo altså.

Jeg kan rett og slett sitere denne. Litt merkelig når man bor i Oslo.

[LilleLeo]

Njaa.. Eneste jeg kan komme på er mannen til ene venninnen min, som er fra India.

[Nabbe]

Ja, Sitron er bergenser.

Alvorlig, ja, det har jeg. nesten bare... Ungene leker nesten bare med norske barn, men det har jo noe med hvor vi bor, og hvor lite innvandrere som bor her, det er noen pakistanere, og de er litt sammen med de også, men mest på skolen.

[Ina]

Ingen fremmedkulturelle voksne venner, men noen bekjente+ mannens svigerinnne. Vi kjenner noen barn med afrikansk bakgrunn, samt noen barn der en av foreldrene ikke er etnisk norske.

[Stompa]

Nei, men jeg har perifer omgang med flere via jobb. Herremannen leker litt med en gutt med afrikansk bakgrunn på SFO (ikke nære venner), og han var kjempegod venn med en gutt med afrikansk bakgrunn i barnehagen som vi dessverre ikke har klart å holde kontakten med.

[LilleRosin]

Nei, akkurat nå er det vel dålig med fremmkulturelle venner. Egentlig er det litt stusslig med venner. :asosial og trøtt:

Grunnen er at jeg ikke er i noe miljø der det er fremmedkulturelle. Jeg har hatt noen fremmedkulturelle venner før, men har ingen kontakt med dem nå.

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin, her.

Nei, akkurat nå er det vel dålig med fremmkulturelle venner. Egentlig er det litt stusslig med venner. :asosial og trøtt:

Grunnen er at jeg ikke er i noe miljø der det er fremmedkulturelle. Jeg har hatt noen fremmedkulturelle venner før, men har ingen kontakt med dem nå.

Samme her. På skolen jeg går på er det utrolig mange forskjellige nasjonaliteter (ca 50), men jeg opplever at jeg er for "gammel" til at det blir naturlig å omgåes dem så mye. De er forresten i det andre bygget, i hovedsak "oljefag" og logistikk, økonomi osv, slik at vi på helsedelen ikke har så mye med dem å gjøre.
Med små barn, og liten mulighet for barnevakt er det ikke så lett å være med på kulturarrangementer heller, selv om vi har fått helt nytt og fint studenthus, så derfor blir det lite kontakt med fremmedkulturelle. Desverre. Hadde mange gode arbeidskollegaer fra Pakistan, India, Kosovo osv tidligere, men har ikke kontakt med dem nå.
Barna mine er for små til å ha så nære venner enda, men det går fremmedkulturelle barn i bhg, så mulighetene er jo der.
I blokka vi bor, bor det flere fremmedkulturelle enn etnisk norske, men har ikke så mye kontakt med dem heller. Noen av ungene har vært litt inne hos oss, og sønnen min hos dem, men bortsett fra det er det lite kontakt.

[nolo]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Når jeg var ung hadde jeg betraktelig flere, men desverre har jeg ikke mye kontakt med dem lenger. Det er ganske vanlig, at barn og ungdom er mer kosmopolitiske enn voksne, når man velger utdannelse og familie havner man ofte sammen med sine "egne" igjen.

Dette kan jeg relatere til. Før jeg ble 'satt' hadde jeg flere venner fra ulike land.

Nå har jeg en god kollega/venn fra Iran, en kollega fra Bosnia og en god bekjent fra Polen.

I min nære familie er det folk fra Japan og USA.

[Benmurphy]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

(…) det ser ut til at nordmenn ikke er så flinke til å involvere mennesker med ikke-vestlig bakgrunn i sitt kontaktnett, som hindrer god integrering.

Opprinnelig lagt inn av Nebbia, her.

(…) nei jeg har ingen fremmedkulturelle venner.

Og for å klargjøre mitt svar over; jeg kunne egentlig skrevet det samme som Nebbia. Jeg har ingen «fremmedkulturelle» venner, tyrkerne og brasilianerne som ble nevnt kunne forsåvidt kvalifisere; de fleste av dem bor riktignok i Tyskland eller USA så jeg har ikke hyppig kontakt med dem, men hadde de bodd i Oslo hadde jeg jo sikkert hatt det, men det blir helt urimelig å regne dem som «fremmedkulturelle». Det er ingenting fremmed ved kulturen deres, de er en fullverdig del av den samme post kald krig, ironisk distanserte, urbane kulturen som jeg, og svært mange andre her, er. Og om noen hevder at jeg ikke innvolverer mennesker som ikke deler mine kulturelle referanser og preferanser i mitt kontaktnett så har de naturligvis helt rett. Og jeg kan ikke se at dette er særlig relevant for «god integrering» i det hele tatt; hva er det meningen jeg skal integrere?

Ben "peasants are boring" Murphy

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Benmurphy, her.

Og om noen hevder at jeg ikke innvolverer mennesker som ikke deler mine kulturelle referanser og preferanser i mitt kontaktnett så har de naturligvis helt rett. Og jeg kan ikke se at dette er særlig relevant for «god integrering» i det hele tatt; hva er det meningen jeg skal integrere?

... men om vi nå altså fjerner uttrykket fremmedkulturell og i stedet vrir spørsmålet over til å handle om venner av ikke-vestlig bakgrunn (som er SSBs måte å definere en gruppe mennesker på), er det da noe mer å svare på? Jeg catcher poenget ditt, altså. Jeg må bare fortsette å gnage på at dette er et interessant spørsmål.