Å føle lykke

[Joika]

Lurer på om dette er noe de fleste gjør jeg? Små "euforiske" øyeblikk hvor man kjenner at ting ikke kunne blitt noe bedre.

Varer det lenge? Er det ofte?

[gurgle]

Så pussig at det kom en tråd som denne akkurat i dag. For i dag morges så tenkte jeg på den følelsen jeg ofte får når jeg ser på og er sammen med barna mine. Jeg kom frem til at det var den ulitmate lykkefølelsen som kommer dumpende over meg, og får meg til å få en liten tåre i øyekroken. At man kan føle slik kjærlighet er bare helt fantastisk!

[leliane]

Lykke er for meg et veldig euforisk og jodlende ord, og jeg er på ingen måte en euforisk og jodlende person. Jeg kan av og til savne å kjenne på lykkefølelsen, men vet at "tilfreds" og "fornøyd" snarere er dekkende for min opplevelse av lykke. Det har med personlighetstype å gjøre, tror jeg.

Følelsen av kjærlighet - til barna, mannen og andre - opplever jeg som mer euforisk. Men lykke handler for meg om noe mer. Noe større.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av leliane, her.

Lykke er for meg et veldig euforisk og jodlende ord, og jeg er på ingen måte en euforisk og jodlende person. Jeg kan av og til savne å kjenne på lykkefølelsen, men vet at "tilfreds" og "fornøyd" snarere er dekkende for min opplevelse av lykke. Det har med personlighetstype å gjøre, tror jeg.

Det tenker jeg og.. derfor jeg spør. Lurer på hvordan andre har det.

[Mei]

Stadig vekk .

[Tertit]

Stadig vekk. Senest i dag.

[Maverick]

Ikke veldig ofte, men holder godt fast i følelsen når den dukker opp i ny og ne.

[Estrella]

Klarer faktisk å føle lykke nå. Og det kommer rett som det er.

Stadig oftere nå.

[Trixie]

Ja det gjør jeg. Har det veldig bra med min nye samboer, og det er veldig deilig. Nå føler jeg at vi er en lykkelig familie, alle sammen.

Eg er stort sett lykkelig. Elsker mannen min over alt på jord, har to skjønne herlige barn,en jobb eg elsker. Synes likvel dei morningane vi har god tid, som i dag,når vesla og eg et en god frukost sammen,og go ser på meg med dei herlige augene sine er slike øyeblikk der eg kjenner at eg kan sprekke av lykke.
Eller når ho sitter å leiker med dokkene sine, og pratar med dei på en velsevoksen måte..Det er og ekstra god lykke følelse.

Eller når eg får en god klem fra storebror, og det skinner igjennom at sjølv om han er blitt stor så er han fremdeles mamma sin gullgut.

Når storebror og lillesøster går hånd i hånd på veg mot leikeplassen,han beskyttande og ho forventningsfull, hennar hånd trygt i hans, det er toppen av lykke det.

Har selfølgelig perioder der eg ikkje er like lykkelig, men det er stadig sjeldnare faktisk. Har lært å glede meg over dei "små",men akk så viktige ting. Etter å ha vore innom en møkka jobb som gjorde meg alt anna enn lykkelig, er eg no i lykkerus over min nye jobb som er helt fantastisk.

[Nuta]

Ja det kan jeg føle ofte over mye forskjellig, selvfølgelig familien og de øyeblikkene vi har sammen, men også små ting som en vakker himmel, en sommerfugl eller en stille stund, å føle seg heldig og priveligert er for meg å føle lykke.

[him]

Jeg er så og si alltid tilfreds med tilværelsen, men jeg er lykkelig og ulykkelig innimellom. Jeg synes ikke at lykke er som små glimt. Jeg er ikke lykkelig i fem minutter liksom. Jeg kan godt oppleve noe som gjør meg lykkelig, det kan være en bagatell, og da kommer følelsen med en gang og blekner sakte. Følelsen toner kanskje ut i løpet av en eller to dager. Samme når jeg blir ulykkelig, det er bare bagateller som gir meg en trist følelse. Og så blekner den sakte. Men selv om jeg er ulykkelig er jeg tilfreds med tilværelsen. Det er ikke slik at jeg er ulykkelig fordi vi har så dårlig bil etc.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Nuta, her.

Ja det kan jeg føle ofte over mye forskjellig, selvfølgelig familien og de øyeblikkene vi har sammen, men også små ting som en vakker himmel, en sommerfugl eller en stille stund, å føle seg heldig og priveligert er for meg å føle lykke.

Men kiler det i magen så du nesten "sprekker" av dette?

[Nuta]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Men kiler det i magen så du nesten "sprekker" av dette?

Ja faktisk gjør det det

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Nuta, her.

Ja faktisk gjør det det

Så bra.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Nettopp ! Jeg tror nemlig ikke at alle opplever dette så veldig ofte. Når man nevner ganske trivielle episoder som skjer hver eneste dag og hele tiden som eksempel, så tenker jeg at man kanskje ikke har helt skjønt hva jeg vil frem til.

Jeg opplever i alle fall ikke lykke av ytre ting. For meg er det noe som bare kommer. Feks var jeg medisinert på ganske høye doser kortison en periode, den kan ha som bivirkning at den virker stemningshevende. Da var jeg mye oftere i en "lykkestemning", og tilsvarende da jeg trappet ned var jeg mye oftere i en "trist stemning".

Akkurat det med at man er euforisk varer kanskje ikke så lenge, men følelsen forsvinner gradvis hos meg, det er ikke noe on/off greie. Men akkurat det å bli lykkelig eller ulykkelig kommer brått, og gjerne av detaljer.

Opprinnelig lagt inn av Joika

Ikke det at ikke trivielle ting kan fremkalle dette, men jeg tror ikke det er mange forunt å leve i nesten konstant lykkerus.

For min del er det ikke hvor eksepsjonelle tingene er som skjer, men mer settingen. Hvis jeg feks har vært redd for barna, så kjenner jeg sterkere at jeg er glad i dem i etterkant etc På samme måten som mat smaker bedre hvis man sulter seg litt.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg opplever i alle fall ikke lykke av ytre ting. For meg er det noe som bare kommer. Feks var jeg medisinert på ganske høye doser kortison en periode, den kan ha som bivirkning at den virker stemningshevende. Da var jeg mye oftere i en "lykkestemning", og tilsvarende da jeg trappet ned var jeg mye oftere i en "trist stemning".

Akkurat det med at man er euforisk varer kanskje ikke så lenge, men følelsen forsvinner gradvis hos meg, det er ikke noe on/off greie. Men akkurat det å bli lykkelig eller ulykkelig kommer brått, og gjerne av detaljer.

For min del er det ikke hvor eksepsjonelle tingene er som skjer, men mer settingen. Hvis jeg feks har vært redd for barna, så kjenner jeg sterkere at jeg er glad i dem i etterkant etc På samme måten som mat smaker bedre hvis man sulter seg litt.

Vi er helt på linje her. Men jeg er faktisk litt on/off da.
Med nylig påvist "deffekt" i hjernen (så påvist som det er mulig å få det i allefall) så har jeg fått vite at jeg lever med disse bølgedalene i mye større grad enn en "normal hjerne". Syntes det er veldig interessant å høre om flere er så opp og ned. Jeg kan ha lyst til å grine et øyeblikk for så å være euforisk lykkelig ti min senere. Alt i løpet av en busstur til byen hvor jeg egentlig ikke gjør annet enn å sitte i min egen verden.

[Libra]

Jeg er lykkelig og tilfreds rett som det er. Men, noen euforisk lykkefølelse har jeg ikke opplevd.

[Optimist]

Opprinnelig lagt inn av gurgle, her.

Så pussig at det kom en tråd som denne akkurat i dag. For i dag morges så tenkte jeg på den følelsen jeg ofte får når jeg ser på og er sammen med barna mine. Jeg kom frem til at det var den ulitmate lykkefølelsen som kommer dumpende over meg, og får meg til å få en liten tåre i øyekroken. At man kan føle slik kjærlighet er bare helt fantastisk!

Opprinnelig lagt inn av Nuta, her.

Ja det kan jeg føle ofte over mye forskjellig, selvfølgelig familien og de øyeblikkene vi har sammen, men også små ting som en vakker himmel, en sommerfugl eller en stille stund, å føle seg heldig og priveligert er for meg å føle lykke.

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Men kiler det i magen så du nesten "sprekker" av dette?

Det kiler i magen, og jeg blir på en måte