Når foreldre ikke kan hysje på barna sine

[Estrella]

Christian begynte på håndball i dag og hadde sin første trening. Samtidig var det foreldremøte. 2 av foreldrene hadde sine mindre barn med der og det er helt greit. De var vel en 2-3 år. Men så mens trener og en fra styre begynner å fortelle om forskjellige ting begynner disse 2 barna og løpe rundt i støvlene sine som lager skikkelig bråk. Ingen av foreldrene sier noen ting og later som ingen ting. Jeg blir mer og mer irritert. Dette er tross alt et foreldremøte og jeg prøver å få med meg hva som blir sagt noe som ikke er lett.
Jeg prøver å se bort på foreldrene til disse barna men de reagerer omtrent ikke. Jeg blir helt matt.

[lijander]

Jeg blir også matt av foreldre som aldri kan snakke til barna sine

[Jessica]

Helt enig. Dette har jeg også sett i andre sammenhenger som f.eks. kirken. Det er greit at barna rusler litt rundt, men når de begynner å løpe rundt i gangen og lager lyd da burde foreldrene si i fra. Barn må lære seg å vise respekt for andre tidlig. Om de ikke forstår det når de er 2-3 år så er det likevel viktig å synliggjøre det. Foreldrene får heller ta barnet sitt med ut en tur om det ikke roer seg.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Helt enig. Dette har jeg også sett i andre sammenhenger som f.eks. kirken. Det er greit at barna rusler litt rundt, men når de begynner å løpe rundt i gangen og lager lyd da burde foreldrene si i fra. Barn må lære seg å vise respekt for andre tidlig. Om de ikke forstår det når de er 2-3 år så er det likevel viktig å synliggjøre det. Foreldrene får heller ta barnet sitt med ut en tur om det ikke roer seg.

Jeg er forsåvidt enig, samtidig som jeg tror Gud veldig gjerne synes barn kan få være barn, også i kirken. Særlig i kirken?

[Martis]

Jeg vet om svært få 2 til 3 åringer som kan sitte stille på et foreldremøte, derfor tar jeg aldri med Junior på noe slik for jeg gidder ikke å utfordre skjebnen. Og jeg tror også min strategi hadde vært å overse bråkemakeren for slik rasing går som oftest fortere over da, i stedet for å fyre opp med å gi han oppmerksomhet, men det er jo mitt barn da.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg er forsåvidt enig, samtidig som jeg tror Gud veldig gjerne synes barn kan få være barn, også i kirken. Særlig i kirken?

Det er jeg helt enig i, men når det blir såpass mye støy at barna overdøver det presten sier da blir det feil. Jeg har også sett barn som har løpt rundt alteret blant annet. Jeg er for at barn skal få lov å være barn, også i kirken. Jeg liker veldig godt at kirken har blitt mer myk i forhold til dette....

Det som provoserer er når foreldrene ikke sier noe som helst. Heldigvis gjør de fleste det, men noen velger å snu ryggen til..... det har jeg sett i skolesammenheng....

[Blondie]

Jeg hysjer gjerne på andres barn.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Det er jeg helt enig i, men når det blir såpass mye støy at barna overdøver det presten sier da blir det feil. Jeg har også sett barn som har løpt rundt alteret blant annet. Jeg er for at barn skal få lov å være barn, også i kirken. Jeg liker veldig godt at kirken har blitt mer myk i forhold til dette....

Det som provoserer er når foreldrene ikke sier noe som helst. Heldigvis gjør de fleste det, men noen velger å snu ryggen til..... det har jeg sett i skolesammenheng....

Ja, det er klart at det finnes grenser for hvor mye det er greit å la barna ta seg ut, samme hvor man er. Løping innendørs blir lett voldsomt i alle tilfeller. Poden har dog tuslet noen runder rundt alterringer, uten at jeg synes det gjør så mye. Jeg synes det er fint at han er trygg på og fortrolig med kirken som bygg, og ikke bundet av mange av de eldres "skikk og bruk"-syn. Som jeg mener la en demper på både humør og gudstjenesteliv...

Men foreldre som tilsynelatende er både blinde og døve overfor sine barns oppførsel, kan være irriterende, ja. Selv om det ofte er vel så forstyrrende med foreldre som setter i gang med en panisk hysje-kampanje...

[Billa]

Her kjenner jeg at jeg hadde blitt helt overgitt. Skjønner godt at du ble irritert. Det er så utrolig når enkelte bare lar det stå til og gir blaffen i at andre ikke får med seg viktige beskjeder og informasjon.

Med all respekt for manglende barnevaktmuligheter og viltre unger som er ovetrøtte, det GÅR AN å ta av bråkete støvler. Eller ta med seg barna hjem igjen, og heller avtale med en (takknemlig) medforelder at info o.l. videreformidles...

[Smash]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Helt enig. Dette har jeg også sett i andre sammenhenger som f.eks. kirken. Det er greit at barna rusler litt rundt, men når de begynner å løpe rundt i gangen og lager lyd da burde foreldrene si i fra. Barn må lære seg å vise respekt for andre tidlig. Om de ikke forstår det når de er 2-3 år så er det likevel viktig å synliggjøre det. Foreldrene får heller ta barnet sitt med ut en tur om det ikke roer seg.

Det er vel bedre at de kommer i kirken enn at de holder seg hjemme fordi noen syns små barn er urolige.

På den andre siden. Hadde jeg ikke fått barnevakt til et foreldremøte tror jeg jeg hadde blitt hjemme, og fått referat i stedet. Mine hadde ikke klart å sitte i ro i 2-3 års alderen, så jeg hadde nok spart meg selv, ungene og de andre voksne mye ved å holdt oss hjemme.
Og selvfølgelig er jeg tilhenger av å lære ungene respekt, bare for å ha sagt det.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Ingeborg, her.

Det er vel bedre at de kommer i kirken enn at de holder seg hjemme fordi noen syns små barn er urolige.

Selvfølgelig. Har ikke sagt noe annet jeg heller.

Det skal mye til for å irritere meg, heldigvis.

[Avelonia]

Att dem ikke kan er vel feil å si? Alle kan da hysje på barna sine?

Om foreldrene ikke gjør det selv og det er til sjenanse for andre, ja da sier jeg ifra til barna selv jeg. Ofte så venter foreldrene på at noen andre skal snakke til barna dems, fordi barna ikke hører på dem likevell.

[Retz]

I dette tilfelle ville jeg valgt enten: (til trener)
Du trener, kan du snakke litt høyere? Jeg hører ikke hva du sier pga. bråket de ungene lager.

Eller den litt mer reale: (til foreldrene)
Jeg hører ikke hva treneren sier, kan dere være så snille og be ungene dempe seg?

[Obelix]

Opprinnelig lagt inn av Retz, her.

I dette tilfelle ville jeg valgt enten: (til trener)
Du trener, kan du snakke litt høyere? Jeg hører ikke hva du sier pga. bråket de ungene lager.

Eller den litt mer reale: (til foreldrene)
Jeg hører ikke hva treneren sier, kan dere være så snille og be ungene dempe seg?

Hadde gjort akkurat det samme.
Og når man har med barn på foreldremøte så får man ta hensyn til de andre foreldrene som er der for å få info osv ved å ta ungene ut eller be de roe seg. Regner med at foreldrene til ungene også ble forstyrret av bråket.
Og jeg synes ikke det er en rar ting å irritere seg over andres bråk når man iherdig forsøker å få med seg det som blir sagt.

[kie]

Oh. Den store forventningen om "kjefting"/tilsnakk/offentlig oppdragelse. Den kjenner jeg litt til. Men siden det er fra et ståsted der det som funker for alle andre barn ikke funket på mitt, samt en litt sår følelse i forhold til omverdenens stadig krav om å "oppdra den ungen" stadig hardere og på grensen til det umenneskelige, så innser jeg jo at det ikke nødvendigvis er helt relevant. Alt er jo tross alt ikke særtilfeller og sløve foreldre finnes jo også.

Men jeg tror at jeg på grunn av disse tingene også ville ha vært ganske forsiktig med å anta for mye om hva som ligger bak foreldres reaksjoner, eller hva som er den ultimate løsningen. Irritasjon over bråk, ja. Men jeg tror jeg ville ha vært veldig forsiktig med å anta for mye utover det. Og forhåpentligvis sagt ifra på en måte som gjenspeilet dette.

Når det er sagt; i slike situasjoner har jeg selv som regel valgt å ta barnet ut av rommet/situasjonen. Eller latt være å komme dersom jeg visste at dette ville bli et problem. Og heller akseptert at folk "tenker sitt" om mitt fravær.

Ellers kan jeg jo forestille meg at foreldre som rett og slett er utslitt kan bli litt apatisk og glemme at det som har blitt normaltilstand (og normal "bakgrunnsstøy"?) for dem ikke nødvendigvis er det for andre foreldre?

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

mine barn løper i kirken og noen ganger også rundt alteret. Prøver å begrense dem litt av hensyn til andre men jeg tror ikke de hadde likt seg så godt om de hadde måtte sitte på stas hele tiden. På foreldremøte synes jeg det blir annerledes. Det er et møte for foreldre og der bør man kunne forvente at folk tar med seg barn ut om det blir for mye bråk. Gudstjenester er for alle.

På julegudtjenesten løp Hannah oppe ved alteret ganske mye, helt til hun ble løftet opp av han klokkeren som sto der sammen med presten, og fikk sitte på hans arm og se utover hele forsamlingen. Presten sier jo at det er ok at barna løper og sånn, men jeg kjenner nå at jeg blir litt stresset likevel.

I situasjonen over så er det som Hattifnatten sier et foreldremøte. Og da synes jeg man kan begresne barnebråk mest mulig.

Jeg ville ha hysjet på de ungene selv jeg - og kanskje sagt at de måtte ta av støvlene og være litt mer rolig slik at vi kunne høre hva som ble sagt.

Vi må da ikke være så redde for å snakke til andres barn? Det er i hvertfall mye bedre enn å sitte å irritere seg.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av guniss, her.

På julegudtjenesten løp Hannah oppe ved alteret ganske mye, helt til hun ble løftet opp av han klokkeren som sto der sammen med presten, og fikk sitte på hans arm og se utover hele forsamlingen. Presten sier jo at det er ok at barna løper og sånn, men jeg kjenner nå at jeg blir litt stresset likevel.

I situasjonen over så er det som Hattifnatten sier et foreldremøte. Og da synes jeg man kan begresne barnebråk mest mulig.

Fadderbarnet mitt løp også rundt på julegudstjenesten for noen år siden, klatret på alterringen og rettet på Jesubarnet i krybben. Min venninne ønsket seg et stort hull i kirkegulvet da presten kom ned til dem og hvisket (med microfon festet til kinnet så hele kirken hørte det allikevel): "jeg er redd hun spiste litt røkelse..."

[lijander]

Jeg mener ikke at barn ikke skal få lov til å være barn. Men jeg ville jo prøvd å bare feks avlede de litt med å prøve¨å få de til å gjøre noe annet..

Eller feks bare tatt av de støvlene, slik at det hadde blitt mindre bråk når de løp Er ikke alltid det skal så mye til. Mener jo ikke at foreldrene skal kjefte de opp og ned i mente heller.. Men går ann å prøve å få ned lydnivået bittelitt

[Maz]

Jeg ville ha satt meg slik at jeg kunne enkelt forlate rommet.

I kirkesammenheng spørs det litt på typen gudstjeneste. Som oftest har vi gjort noen grep for å holde Mazungen litt i ro, men det kan jo bli litt visking osv som noen finner irriterende. I begravelse har jeg hatt noen lenger bak som kan steppe inn for meg om Mazungen fikk for mye maur i rompa. Neste gang er hun nok stor nok til å ønske å delta selv, men likevel skal hun ha muligheten til å gå ut, mens vi voksne blir igjenn.

I fjor i november var det en stor sak her om at man måtte betale bilett for å få med seg et lite barn på en forestilling beregnet for større barn. Jeg syntes det var ganske samenlignbart. Hvorfor ha med seg et barn som ikke har glede av forestillingen og som da potensielt ødelegger andres forestilling?