Skal man få bestemme over egne penger? (Aftenposten)

[Polyanna]

http://www.aftenposten.no/nyheter/ir...cle1613656.ece

SV vil gjøre ytterligere begrense folks rett til å selv bestemme hvem som skal arve seg. Allerede har vi den tysk-inspirerte arveordningen der man ikke kan gjøre egne barn arveløse, og opp til 1 million per barn så MÅ 2/3 av arven gå til livsarvinger. Nå vil SV øke dette beløpet, fordi flere folk har større formuer (blant annet i eiendom). I den anglikanske arveretten er det en mye større tradisjon for at den som dør bestemmer 100% over egne midler: Man kan gjøre barna arveløse, og gi alt til veldedighet, for eksempel. Eller gi alt til ett søsken. Det har blant annet medført en mye større tradisjon for testamentariske gaver til veldedighet. For eksempel er Bill Gates barn avspist med "småpenger" i hans testament. Resten går til veldedighet.

Er dette riktig? Skal 40-50-60-åringer ha KRAV på å arve sine foreldre? Skal ikke noen med lite midler, men kanskje et hus de eier, få lov til å la dette gå til et barn som de syns fortjener det eller trenger det, og ikke, for eksempel, det allerede rike og godt etablerte søskenet? Er ikke dette beslutninger voksne mennesker burde få ta SELV?

Har man i det hele tatt rett til å kreve arv? Er ikke det litt ufyselig hele greia?

Tja, man har flere muligheter. Du har jo full råderett over egne penger og eiendommer så lenge du lever.

Da kan du fritt selge og gi bort så mye du ønsker, med mindre du sitter i uskiftet bo. Så er det bare å låne så mye boligen er verd, med 10 eller 20 års avdragsfrihet, og leve av det.

*løsningsorientert*

[Eia]

Opprinnelig lagt inn av FarOutFishing, her.

Tja, man har flere muligheter. Du har jo full råderett over egne penger og eiendommer så lenge du lever.

Da kan du fritt selge og gi bort så mye du ønsker, med mindre du sitter i uskiftet bo. Så er det bare å låne så mye boligen er verd, med 10 eller 20 års avdragsfrihet, og leve av det.

*løsningsorientert*

Det kan man gjøre. Ellers er jeg egentlig imot dette overformynderiet og lurer litt på bakgrunnen for økningen. :løpe og sette seg inn i saken:

[Eia]

Opprinnelig lagt inn av Eia, her.

:løpe og sette seg inn i saken:

Da har jeg lest litt mer, og opprettholder min mening. Jeg er imot. Det blir å gå for langt i å regulere folks økonomi.

[Anuk]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Er dette riktig? Skal 40-50-60-åringer ha KRAV på å arve sine foreldre? Skal ikke noen med lite midler, men kanskje et hus de eier, få lov til å la dette gå til et barn som de syns fortjener det eller trenger det, og ikke, for eksempel, det allerede rike og godt etablerte søskenet? Er ikke dette beslutninger voksne mennesker burde få ta SELV?

Har man i det hele tatt rett til å kreve arv? Er ikke det litt ufyselig hele greia?

Er forsåvidt enig i det tilfellet du nevner, men det finnes jo endel eksempler på at ting kan blir ganske urettferdig også.

Det kan jo være at den slemme, rike lillesøsteren arver alt, framfor den uglesette, uføre storesøsteren.

Eller at man "glemmer" barnet man man hadde med første kona, og gir alt til barna man har fra siste ekteskap - som igrunnen har fått ganske mye hele tiden.

Man er vel i full rett til å dele ut pengene sine som man selv vil FØR man dør? Så hvis man ønsker å gjøre ting på en spesiell måte, så er det jo bare å rydde selv så man slipper arveoppgjør.

Jeg tenker vel heller - har man rett til å bestemme over midlene sine ETTER at man er død? Man kan liksom ikke ta med seg noe i grava. Noe skal man kanskje overlate til sine etterlatte?

[Bequita]

Jeg synes en million holder lenge.

[Teofelia]

Jeg innrømmer å ikke ha tenkt noe særlig over problemstillingen, men umiddelbart synes jeg det er et unødvendig forslag. Jeg klarer ikke helt å se hvorfor man skal være forpliktet til å overlate noe til sine voksne barn på over 60 år for eksempel. Det virker urimelig at datteren man ikke har sett på 15 år skal kunne kreve det samme som sønnen som har pleiet en de siste ti årene. Det kan godt hende jeg synes arveloven er foreldet og at regelen om 2/3 til hver livsarving bør fjernes. Men jeg har ikke satt meg inn i konsekvensene av en slik lovendring, så kanskje mener jeg det ikke.

Uansett bør det ikke være lov å gjøre barn man har forsørgeransvar for arveløse, synes jeg, og for så unge barn kan det fortsatt godt være en klausul om rettferdig fordeling.

[Harriet Vane]

Det finnes mange mulige urimeligheter uansett hvilken modell man velger. Jeg synes umiddelbart det virker svært sjarmerende at Gates "avspiser" sine barn med noe hundre millioner, mens han gir milliarder til veldedighet. På samme tid synes jeg det er sinnsvakt vulgært at puddelen "Fluffy" skal arve hus og formue, mens barna ikke får en krone. Jeg synes det er tåpelig at godt voksne mennesker skal arve formuer og hus når de har mer enn nok fra før, samtidig synes jeg jeg ser arveoppgjør der noen bli begunstiget og andre ikke. At feks min far som pleiet min bestemor burde ha fått noe mer av boet enn de som stakk innom en gang eller to i året. Men det ville blirr urettferdig det også, om han hadde fått mer enn 1/5.

Så jamen om jeg vet. Men i utg.pkt synes jeg kanskje at folk skal få mer rom til å dele ut mer som de vil, særlig når de har voksne og etablerte barn. Kanskje man skulle finne en modell som kompenserte for dårlig inntekt? Men på den annen side, skal mans traffes for å ha klart seg greit økonomisk, mens slabbedaskkunstnerbrødre bare kan vente på arven og le hele veien til banken?

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Det kan virke urimelig at datteren man ikke har sett på 15 år skal kunne kreve det samme som sønnen som har pleiet en de siste 10 årene, men jeg synes likevel at det er greit å ha et regelverk som gjør delingen ut i fra likhetskriterier framfor fortjenestekriterier.

Jeg mente ikke at man skulle ha et regelverk som delte etter fortjeneste. Hvis man avskaffer likhetsprinsippet bør det være til fordel for et system der man kan velge selv hvem som skal arve en. Jeg har absolutt ikke noe tro på noen regelstyring av arv fordelt etter innsats. ("Ti besøk i året i femten år gir en arvegevinst på 432 000 kroner". Ehh … Nei.)

Sitat:

I ditt tilfelle vil jeg heller si at sønnen som har pleiet en de siste 10 årene bør kreve betaling for pleien mens personen er i live.

Det er selvsagt sant, så jeg kan jo eventuelt endre til "som kom på besøk to ganger i uken og pratet og var hyggelig".

[Miss Norway]

Jeg synes personlig at arverett (muligens med unntak av odel) burde avskaffes. Det er noe kunstig over det at det er automatikk at man skal overta forrige generasjons penger. Enten får de gi dem bort i levende live (på et tidspunkt hvor barna kanskje trenger dem mer?) UTEN arveavgift, eller skrive testamente. Og selv bestemme 100% hvordan alt skal fordeles.

De fleste ville vel da fordele etter beste evne til beste for hele neste generasjon, uten å måtte tenke på at det MÅTTE være rettferdig.

Og penger som ikke var testamentert bort kunne gått i et statlig fond som gikk 100% til diverse veldedighet.

[Nenne]

Jeg synes ikke det gjør noe om en viss andel bør gå til barna, men grensen på 2/3 opp til en million burde holde i massevis. Jeg ser ingen grunn til å øke andelen som er pliktarv. Så dette er jeg helt imot.

[Skremmern]

Jeg signerer Teofelia.

[Sitron]

Ja til tvangsgivning til barn. Ja til at ALT en person eier skal gis til eldste. Når min far dør skal jeg danse på graven og le, forhåpentligvis med en del kroner i lommen. :Ond:

[Esme]

Det jeg reagerer på her er at dette utspillet er helt fritt for prinsippdiskusjon. Sosialistene pleide jo å være mot arverett (gjorde de ikke det?) og man kan godt ha diskusjoner hvor man diskuterer om det er riktig å arve eller ei. På meg virker det som han har ruslet rundt i gangene og blitt huket tak i en lobbyist som har overbevist ham på et rent emosjonelt grunnlag.

Politikere som hekter seg opp i enkelteksempler og hiver seg på lite gjennomtenkte forslag bare for noen minutter i rampelyset er det vanskelig å respektere.

Det er nå en ting at han tydelig vil styrke arveretten, sosialist som han er, men kan han være så nepe naiv å tro at dette vil hindre forskjellsbehandling og hindre foreldre i å bruke pressmiddel mot barna sine hvis de ønsker det?

Uansett hvilken modell man velger så er problemet det at det finnes folk som er urettferdige. Og det kan man faktisk ikke forby.

[Candy Darling]

Jeg møter meg selv skikkelig i døren her, for jeg er med hodet helt enig med Polyanna. Selvsagt skal ikke Staten bestemme over andre folks penger. Dessverre har jeg sett for mange dårlige amerikanske såper, både på TV og IRL, til at følelsene helt henger med. Tenk om min gamle far (som forøvrig ikke er særlig velstående) skulle bli sexnappet av en blond bimbo på sine surrete gamle dager og gi hele arven som kanskje har gått i generasjoner til henne før hun tar livet av ham med en god omgang S&M?

Jaja, kanskje han ville blitt lykkelig av det, tross alt.

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Jeg møter meg selv skikkelig i døren her, for jeg er med hodet helt enig med Polyanna. Selvsagt skal ikke Staten bestemme over andre folks penger. Dessverre har jeg sett for mange dårlige amerikanske såper, både på TV og IRL, til at følelsene helt henger med. Tenk om min gamle far (som forøvrig ikke er særlig velstående) skulle bli sexnappet av en blond bimbo på sine surrete gamle dager og gi hele arven som kanskje har gått i generasjoner til henne før hun tar livet av ham med en god omgang S&M?

Jaja, kanskje han ville blitt lykkelig av det, tross alt.

Du HAR sett for mange såper, ja.

[Dragen]

Jeg vil også disponere egne midler. Jeg syns heller ikke at man skal kunne gjøre mindreårige barn arveløse.

Jeg håper at den viktigste arven jeg skal gi mine barn ikke er materialistiske goder, men evnen til å ta vare på seg selv.

Jeg bryr meg ikke om hva som skjer med mine penger etter at jeg er død.

[Adrienne]

Jeg merker at jeg er litt sånn Ole Brumm her, ja takk. Jeg synes det er greit slik man har det nå, jeg. Noe selvbestemmelse og noe krav fra myndighetene.

Jeg synes også at den gamle damen hjemmefra, som fikk kjeft av en venninne for at hun hele tiden tok drosje i stedet for buss, sa det så bra. "Eg tar drosje, arvingane får gå!" Arv er ikke noe man har krav på, men noe som man bør sette stor pris på om man får.

[Candy Darling]

Jeg er enig i Miss Norway. Disse pengene har blitt tjent og beskattet flere ganger allerede, først ved erhververelse og så gjennom formuebeskatning. Hvorfor skal Staten ha en runde til på dem bare fordi de ikke er brukt opp men blir levert videre?

Og det er ikke bare luksusproblemer, esme. Det er ikke mangel på eksempler på at folk må gi fra seg den lille familiehytten som bestefar bygde fordi den tilfeldigvis lå på Hvaler.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Og det er ikke bare luksusproblemer, esme. Det er ikke mangel på eksempler på at folk må gi fra seg den lille familiehytten som bestefar bygde fordi den tilfeldigvis lå på Hvaler.

Vi måtte betale ganske heavy for et likt scenario, vi har et familielandsted som ble kjøpt i 1920 og som er verdt millioner. Dette måtte vi betale avgift for og det var dyrt for oss det. Men det er klart, det er ikke blitt skattet mye på det landstedet altså, likningsverdien på sånne ting ligger langt under reell salgsverdi, så den verdistigningen har ikke staten fått mye skatt på.

Det er 0% arveavgift for de første 250 000, 8% for de neste 300 000 og så 20% av det som er over 550 000 da.

Jeg mener faktisk at det er et luksusproblem å måtte enten betale under 20% av verdien for et sånt sted eller selge og sitte inne med millioner som man kan bruke på en annen hytte om man vil det.

Men nå føler jeg meg som en blodrød kommunist.