Et litt "klamt" spørsmål

[Stine-mor]

I går ringte moren til ei venninne av eldste. Hun la igjen melding på mobilsvar siden jeg ikke bruker mobilen i jobbtiden.
Spørsmålet var om eldste ville være med de på sirkus til uka.

Jeg sjekket med jenta, og sendte en kjapp sms i pausen min om at det ville hun, og at jeg kunne overføre penger for billetten via nettbanken.

Alt vel.

Senere på ettermiddagen ringte hun plutselig på og viste meg rabattkupongen med priser for forestillingen.
Hun sa at om hun fikk pengene nå, kunne hun hente ut billettene.
Jeg har ikke kontanter, så jeg sa jeg kunne ta ut penger i butikken senere og sende med eldste dagen etter.

Det glemte jeg selvfølgelig, så jeg sendte ny sms og spurte om kontonr så kunne jeg overføre.

Fikk kontonr hennes, men med følgesspørsmål om hun kunne låne 500 kr til neste fredag.. ?

Dette syntes jeg var litt vanskelig. Det blir rart å si nei, enda rarere om jeg sier ja og hun ikke betaler meg tilbake.

Jeg snakket med mannen og vi ble enige om at tvilen får komme henne tilgode. Vi har "råd" til å miste pengene, men har selvfølgelig ikke lyst til å miste de.

Pengene er nå ute av min konto og inne på hennes. Følelsen er litt merkelig.
Jeg ble veldig overrasket over å få spørsmålet, siden vi ikke omgås foreldrene til denne jenta noe særlig.
Jentene leker endel sammen.

Nå har mor en mindre hjerneskade og litt stutt på sosiale greier.

Forresten så var det første hun spurte om da mannen leverte eldste der i dag om jeg hadde ført over. I kveld fikk jeg bekreftelse om at pengene hadde kommet.

Dette her er vel ikke helt vanlig? Og hadde dere lånt bort penger?

[tinkadott]

Eh... ja. Det hadde blitt for vanskelig å si nei.
Men jeg hadde ikke tatt med barna på sirkus om jeg måtte låne penger altså!

[Chablis]

Jeg fikk litt følelsen av at de spurte om jenta de ville være med, for at de kunne spørre om å låne penger.

Merkelige greier.Hadde nok heller ikke klart å si nei.

[Benzo]

Litt klein den der, ja. I den situasjonen du var i ville jeg nok sagt ja. Jeg fikk en lignende forespørsel fra en mor i barnehagen, jeg svarte ikke på sms'en og hørte ikke noe mer om det.

[apan]

Eh, usedvanlig uvanlig.
Helt ærlig tror jeg at ville vurdert å svare at hvis hun måtte låne penger, burde hun vel droppe sirkusbesøket, men det er jo litt leit hvis det evt går utover jenta di og hennes vennskap med datteren.

[Olympia]

Jeg hadde blitt så overrumplet at jeg sannsynligvis hadde sagt ja. Ikke minst siden jeg har råd å tape en femhundrelapp- men jeg hadde helt klart prøvd å unngå slike situasjoner fremover.

Det å låne penger fra noen jeg ikke kjenner veldig godt (til og med det, i grunn) er så utrolig fjernt for meg at alle ADVARSEL- CREEPO RIGHT AHEAD-lamper blinker rødt når jeg hører sånt.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Jeg hadde blitt så overrumplet at jeg sannsynligvis hadde sagt ja. Ikke minst siden jeg har råd å tape en femhundrelapp- men jeg hadde helt klart prøvd å unngå slike situasjoner fremover.

Det å låne penger fra noen jeg ikke kjenner veldig godt (til og med det, i grunn) er så utrolig fjernt for meg at alle ADVARSEL- CREEPO RIGHT AHEAD-lamper blinker rødt når jeg hører sånt.

[Lykken]

Hæ? Veldig rart. Hvis det hadde vært en venninne som plutselig og sjelden var i en knipe er det selvfølgelig, men sånn ifb invitasjon til å bli med på sirkusbesøk er da helt merkelig. Litt sånn invitasjon og så låne penger til å få det til.
Her er det vanlig at de som inviterer spanderer på barnet, selv om man selvfølgelig tilbyr seg å betale.

[Stine-mor]

Vi pleier også å betale for de vi ber med oss, men her i kretsen er vi tydeligvis en sjelden rase.

Vi låner forøvrig ikke penger av andre, og det kunne ikke falt oss inn og spurt foreldre til klassekamerater.

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Det å låne penger fra noen jeg ikke kjenner veldig godt (til og med det, i grunn) er så utrolig fjernt for meg at alle ADVARSEL- CREEPO RIGHT AHEAD-lamper blinker rødt når jeg hører sånt.

[Che]

Det er flere av foreldrene til storebrors venner jeg kunne lånt bort penger til. Men alle disse foreldrene er mennesker jeg tilbringer litt tid sammen med.

[Musemus]

Opprinnelig lagt inn av Bauche, her.

Det er flere av foreldrene til storebrors venner jeg kunne lånt bort penger til. Men alle disse foreldrene er mennesker jeg tilbringer litt tid sammen med.

Nå leste jeg at du lånte penger til flere av foreldrene til storebrors venner - også slo det meg: låner man penger som voksen, altså?
Gjør dere det? Det hadde ikke falt meg inn, faktisk.

Nå kom jeg på at en kompis av mannen, som forøvrig bor på andre siden av landet, ringte (eller var det sms?) mannen og spurte om han kunne låne 10.000 kroner for 1-2 år siden. Mannen ble helt sånn , og svarte nei.
Etter det tror jeg ikke de har snakka sammen heller, det hele ble litt suspekt. Det hadde jeg aldri spurt noen om!
(Det var til husleie og strømregning...)

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Musemus, her.

Nå leste jeg at du lånte penger til flere av foreldrene til storebrors venner - også slo det meg: låner man penger som voksen, altså?
Gjør dere det? Det hadde ikke falt meg inn, faktisk.

Selvfølgelig kan man komme opp i situasjoner der man låner penger av andre av og til? Jeg blir overrasket over at folk blir overrasket over det. Vi låner helst ikke penger av andre, men jeg har et par ganger lånt større beløp av ei god venninne. Hun tilbød seg forøvrig å låne meg pengene begge gangene (eller i hvert fall den første, husker ikke helt andre gangen). Det var da jeg måtte ha nytt bilsete til yngste, samt ny vogn til ham litt senere. Vi var skrapa men trengte virkelig de tingene, og jeg visste jeg fikk skattepenger på konto noen måneder etter, og betalte selvsagt alt tilbake samme dag som skattepengene kom. Jeg hadde gjort det samme for henne og for alle mine nære venninner eller familie uten å blunke.
Det blir selvsagt noe annet med lite kjente/ukjente mennesker slik som i HI.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Selvfølgelig kan man komme opp i situasjoner der man låner penger av andre av og til?

Fordi man er blakk eller fordi man f.eks. står i kassa på RIMI og bankkortet fusker, eller fordi noen man er på kafé med har lyst på spontan kinobesøk og man ikke har tatt med så mye penger osv osv? For meg er det to helt forskjellige ting.

Jeg må helt ærlig innrømme at jeg rynker litt på nesen når voksne mennesker er så blakke at de må låne penger. Godt mulig jeg er snobbete eller lever lykkelig i min rosa boble, men sånt gjør meg litt betenkt.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Jeg må helt ærlig innrømme at jeg rynker litt på nesen når voksne mennesker er så blakke at de må låne penger. Godt mulig jeg er snobbete eller lever lykkelig i min rosa boble, men sånt gjør meg litt betenkt.

Men det finnes voksne mennesker som har dårlig råd av legitime årsaker (kan hende de studerer, eller er alene med barna sine og lever på en inntekt feks). Da må det vel være greit å låne noen kroner av foreldrene sine fra tid til annen, om større uventende utgifter kommer på, uten å bli sett ned på? Eller rynker du på nesa uansett?

Jeg rynker litt på nesa om det er fordi man har null kontrol på økonomien sin, men ikke om man rett og slett har litt lite å rutte med en periode.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Jeg må helt ærlig innrømme at jeg rynker litt på nesen når voksne mennesker er så blakke at de må låne penger. Godt mulig jeg er snobbete eller lever lykkelig i min rosa boble, men sånt gjør meg litt betenkt.

Ja, det er jo ingen drømmesituasjon og vi har sjelden vært blakke faktisk. Vi har jo levd på kun mannens inntekt i noen år (pga. operasjonen min, graviditet, manglende barnehageplass og diverse) og da kom vi faktisk oppi et par sånne situasjoner. Ordentlig, trygt barnesete til minsten var litt viktigere enn stoltheten vår, spesielt når venninnen min selv tilbød seg å låne oss de pengene og vi visste vi kunne betale tilbake få måneder etter.
Nå er det heldigvis slutt på sånt i og med at vi begge jobber fullt. Heldigvis. Men jeg er jo glad jeg ikke lever i en rosa boble selv (sier ikke at du gjør det) for nå vet jeg jo at folk havner i diverse kjipe situasjoner og at verden ikke er svart-hvit. Mannen min er verdens mest økonomiske menneske, så sløsing forekommer omtrent ikke i dette huset, egentlig.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Jeg må helt ærlig innrømme at jeg rynker litt på nesen når voksne mennesker er så blakke at de må låne penger. Godt mulig jeg er snobbete eller lever lykkelig i min rosa boble, men sånt gjør meg litt betenkt.

Rosa boble, ja. Håper for din skyld at den ikke sprekker, realiteter kan være kjipe å kjenne på.

[Barbarella]

Jeg synes det virker litt rart å spørre om å låne penger av folk man ikke kjenner godt. Når det er sagt så har jeg en venninne som ganske ofte trenger å låne noen kroner av oss, og det låner jeg henne med glede. Hvis jeg uansett har pengene og jeg har råd til å avse dem i den tiden det tar før hun betaler, så er det vel ikke noe problem?

Jeg liker ikke å låne penger av noen selv, og gjør det bare i absolutt nødstilfeller, og da av nær familie. Dette fordi jeg ikke liker å skylde noen noe, og spesielt i svigerfamilien så blir det veldig oppstuss og mye snakk om hva pengene skal gå til og kommentarer om alt man bruker penger på i perioden før man har betalt tilbake hele beløpet.
Første og siste gang mannen spurte om å få låne 2000 kr. i noen dager fordi vi ikke kom oss inn i nettbanken pga. feil med sikkerhetskortet, så kom han tilbake med et budsjett som svigermor hadde satt opp til oss basert på våre inntekter og utgifter som mannen gladelig hadde delt med henne.

[Musemus]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Selvfølgelig kan man komme opp i situasjoner der man låner penger av andre av og til? Jeg blir overrasket over at folk blir overrasket over det. Vi låner helst ikke penger av andre, men jeg har et par ganger lånt større beløp av ei god venninne. Hun tilbød seg forøvrig å låne meg pengene begge gangene (eller i hvert fall den første, husker ikke helt andre gangen). Det var da jeg måtte ha nytt bilsete til yngste, samt ny vogn til ham litt senere. Vi var skrapa men trengte virkelig de tingene, og jeg visste jeg fikk skattepenger på konto noen måneder etter, og betalte selvsagt alt tilbake samme dag som skattepengene kom. Jeg hadde gjort det samme for henne og for alle mine nære venninner eller familie uten å blunke.
Det blir selvsagt noe annet med lite kjente/ukjente mennesker slik som i HI.

Men - man vet jo som regel i forkant at man trenger nytt sete eller vogn, og da mener jeg at da får man spare seg opp penger. (Altså, JEG mener at JEG ville gjort det) Jeg ville aldri spurt ei venninne om å låne penger til sånt, man da er du bare heldig som har ei venninne som vet om situasjonen deres og kan hjelpe dere.

[Che]

Opprinnelig lagt inn av Musemus, her.

Men - man vet jo som regel i forkant at man trenger nytt sete eller vogn, og da mener jeg at da får man spare seg opp penger. (Altså, JEG mener at JEG ville gjort det) Jeg ville aldri spurt ei venninne om å låne penger til sånt, man da er du bare heldig som har ei venninne som vet om situasjonen deres og kan hjelpe dere.

Søstra mi (da etablert med tre barn) lånte 30 000 av meg for å kjøpe bil da jeg var 18. - så det finnes noen som låner til ganske så store ting altså.

(jeg fikk dog pengene tilbake - men ikke i en jafs - så det ble en dårlig deal for meg, rett og slett fordi 2500 i x antall måneder lettere forsvinner enn 30 000 plassert i banken - men jeg lærte, jeg lærte)