Barnevernet

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Argumentasjonen din ser ikke ut til å komme fra et slikt ståsted altså. Det må jeg bare si.

Skulle akkurat til å skrive det samme.

[Aminta]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Argumentasjonen din ser ikke ut til å komme fra et slikt ståsted altså. Det må jeg bare si.

Det tenkte jeg også.

[Turban Smukk]

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

Nei, jeg mener ikke det. Jeg har mye tanker rundt dette og nå kommer det kanskje litt klønete og rotete frem. Men at forldrene også må få hjelp og at barna må forsikres om at også deres foreldre er i trygge hender.

Det er jeg veldig enig med deg i!

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

Hvorfor ikke? Fordi jeg er til tider kritisk til barnevernets håndtering av barnas beste?

Synes det er unødvendig å gå til personangrep bare fordi jeg er uenig med en del av dere.

Det er ikke et personangrep i større grad enn når du påstår at vi har et naivt syn på barnevernet og andre autoriteter.

Forøvrig er jeg enig med deg ang. oppfølging av foreldrene. Det er selvsagt til barnas beste at foreldrene får hjelp.

[Aminta]

Det er visst vanskelig for deg det her, Nora H. Det er flere av oss som har gitt uttrykk for at vi lurer på om du virkelig mener at barnas ønsker skal tas hensyn til i den grad at de skal få lov å bo under elendige forhold foreks.
Og mye av det du sier er virkelig så hårreisende at det høres ut som du mener at foreks. litt mishandling av barna er greit. I "gråsonesaker" som du snakker om, som vi enda ikke har fått svar på hva er, så skal de heller få være hjemme. Det høres ut som du hele tiden synes at barnas ønsker om å bo hjemme må høres, selv om de ikke har det bra. Og at foreldrene skal få bestemme hva som er god nok omsorg, så de ikke blir utsatt for en ovenfra-og-ned holdning av kompetente fagfolk.
Det høres ut som du forsvarer foreldre veldig, og deres rett til å gjøre med sine barn som de vil osv.
Det er vanskelig å få tydelige svar ut av deg når du hopper over mange av spørsmålene som blir stilt deg.
Og det var ikke personangrep noe mer enn det du foreks. har gjort i denne tråden.

[Callisto]

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

Hvorfor ikke? Fordi jeg er til tider kritisk til barnevernets håndtering av barnas beste?

Synes det er unødvendig å gå til personangrep bare fordi jeg er uenig med en del av dere.

Men hva er du kritisk til?
Er det noe i veien med utdanningen til folkene i barnevernet? Forskning som finnes? I kompetansen til de som jobber i barnevernet?

Hvilken utdanning har du da siden du er så kritisk? Jeg bare lurer jeg...

[Heiko]

Jeg jobber med å finne fosterhjem til barn som ikke lengre kan bo sammen med sine biologiske foreldre, så jeg er vel en av disse grusomme menneskene.

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

Men kunne det å få hjelp i ditt eget hjem vært aktuelt for deg og dine foreldre?

Loven er ganske tydelig på at det skal prøves flere typer hjelpetiltak i hjemmet før de kan gå for omsorgsovertakelse. I de fleste tilfeller vil det si at barna og foreldrene får en rekke tiltak og at dette går over år. Det vil i praksis si flere år hvor barna bor hjemme sammen med foreldrene sine og hvor barna blir mer og mer skadet for hvert år som går. Hjelpetiltak kan være foreldreveiledning, miljøteraputer i hjemmet, samtaler med psykolog, betalt barnehageplass og SFO, økonomisk bistand, mødrehjem, opphold på familieavdelinger, helgeavlastning osv. I noen tilfeller er dette til stor hjelp og i andre er hjelpetiltakene bare med på å dra ut prosessen og ødelegge barna. Noe av det vondeste jeg leser er sakspapirer fra barnevernet hvor de har vært i kontakt med familien fra det øyeblikk barnet ble født og har så vært inne med diverse hjelpetiltak i 10-12 år før det blir omsorgsovertakelse. 10 år med alvorlig psykisksyke foreldre, rus og ekstremt dårlig omsorg gjør noe med barn. De er ofte så skadet at de ikke evner å knytte nye gode rellasjoner og stole på andre mennesker. Det er tragisk det.

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

Men i tilfeller hvor de har bodd i fosterhjem og så rømmer tilbeke til foreldrene? Da tenker jeg at har de det da så ille hjemme?

Smilefjes svarer godt på dette.

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Eller at de tror at mamma kan dø av overdose hvis de ikke er der og kan ringe etter hjelp?

Eller at pappa ikke klarer seg alene, så de må hjem så han ikke sulter?

Eller at ingen mater katten når de ikke er der.

En fosterfar jeg kjenner sa at det som gjorde sterkest inntrykk på ham ved et besøk på Aline spedbarnssenter var når han så barn på alder lenge før skoleklar - tre-fire år kanskje, som matet en baby og tydelig kunne det.

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

Men det betyr jo at de er oppriktig bekymret for foreldrene. Det er jo følelser som må tas på alvor. Det må da være grusomt å ha det slik.

Ja det er grusomt for barn og ha det slik, derfor bør de få slippe å ta ansvar for voksne mennesker, altså biologisk foreldre. Disse barna har ikke hatt noen barndom. De har ikke ubekymret kunne lekt med nabobarna for så å komme hjem til middag noen timer senere. Disse barna har stelt for foreldrene sine. Passet på at mor tok medisinene sine, sørget for å lage mat, passe småsøsken, sørget for å stenge seg selv og søskene inne på rommet når mor og far utagerer på stua, ringt 113 når en av foreldrene tar overdose sov. Det beste for disse barna er etter mitt syn å bli fratatt dette ansvaret og bli lært at voksne mennesker må ta ansvar for seg selv, og at det ikke er barn sine oppgaver.

[DM]

Nora H: Det er ikke alle foreldre som vil ha hjelp. Det er ikke alle foreldre som er i stand til å ta i mot hjelp. Og det er ikke alle foreldre som skjønner at de trenger hjelp. Og det finnes foreldre som mener at hva som skjer innenfor familiens fire vegger er familiens business, og ingen annens, så ikke kom her og fortell meg at ungen tar skade av at jeg drikker en øl i ny og ne (oversatt: full fest med fremmede folk inn og ut av huset og barnerommene så ungene må gjemme seg i skapet et par ganger i uken).

Det finnes mennesker som er låst i sine handlingsmønstre. "Jeg ble slått når jeg vokste opp, og det gikk fint med meg" så ikke kom her og fortelle meg at det er ille at jeg klapser til ungen min i ny og ne når de fortjener det. Litt disiplin er det som skal til for å oppnå respekt! :nekter å høre hva noen andre har å si til det:

Hallo, klart jeg ikke skader ungen min, jeg er jo bare god og omsorgsfull :ror for harde livet selv om ungen har skader i underlivet etter missbruk:

Osv osv.

Barn er sårbare. De blir født inn i familier og familiene skal lære dem å fungere i samfunnet. De skal lære dem om hvordan man snakker sammen, om trygghet, om kjærlighet og hvordan håndtere følelser og det å bygge mellommenneskelige relasjoner. Mat, klær, husly, trygghet, kjærlighet. Det er familiens funksjon.
Det er ikke bare misshandling som er omsorgssvikt. Det er svikt i omsorgen dersom man ikke klarer å gi barnet sitt mat hver dag, eller huske på å sende med matpakke i skolen, eller barnehagen, om man glemmer å hente barnet sitt gang på gang, om man ikke snakker sammen med barnet, om man ikke lærer barnet å håndtere følelsene sine, å sette navn på dem, å se dem, om man ikke har et trygt hjemmemiljø osv. Å ikke snakke med ungene, eller vise dem kjærlighet. Det er masse som kommer innunder det å ikke gi tilstrekkelig omsorg til et barn.

Jeg føler det er på sin plass å sitere litt lover her også. Det står uttrykkelig i barnevensloven §4.12 om omsorgsovertakelse at man ikke kan gjøre det før man har gjort nødvendige hjelpetiltak etter § 4.

Opprinnelig lagt inn av §4.12 i lov om barnevern

overta omsorgen for et barn kan treffes a)dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling, b)dersom foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring, c)dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, eller d)dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet Et vedtak etter første ledd kan bare treffes når det er nødvendig ut fra den situasjon barnet befinner seg i. Et slikt vedtak kan derfor ikke treffes dersom det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak etter § 4-4 eller ved tiltak etter § 4-10 eller § 4-11.
Et vedtak etter første ledd skal treffes av fylkesnemnda etter reglene i kapittel 7.

Og Paragraf 4.4 om hjelpetiltak i lov om bv:

Sitat:

§ 4-4. Hjelpetiltak for barn og barnefamilier. Barneverntjenesten skal bidra til å gi det enkelte barn gode levekår og utviklingsmuligheter ved råd, veiledning og hjelpetiltak.
Barneverntjenesten skal, når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det, sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien, f.eks. ved å oppnevne støttekontakt, ved å sørge for at barnet får plass i barnehage, ved besøkshjem, ved avlastningstiltak i hjemmet eller andre foreldrestøttende tiltak. På samme måte skal barneverntjenesten også søke å sette i verk tiltak som kan stimulere barnets fritidsaktivitet, eller bidra til at barnet får tilbud om utdanning eller arbeid, eller anledning til å bo utenfor hjemmet. Barneverntjenesten kan videre sette hjemmet under tilsyn ved at den oppnevner tilsynsfører for barnet.
Barneverntjenesten kan også yte økonomisk stønad som hjelpetiltak for barnet.
Fylkesnemnda kan om nødvendig beslutte at tiltak som opphold i barnehage eller andre egnede dagtilbud, skal settes i verk ved pålegg til foreldrene. Fylkesnemnda kan gi pålegg om tilsyn når vilkårene i § 4-12 er til stede. For barn som har vist alvorlige atferdsvansker, jf. § 4-24 første ledd, eller som er i ferd med å utvikle slike alvorlige atferdsvansker, kan fylkesnemnda vedta at foreldrestøttende tiltak som har som formål å redusere barnets atferdsvansker kan gjennomføres uten barnets samtykke. Slike foreldrestøttende tiltak kan også gjennomføres uten barnets samtykke når tiltakene iverksettes som ledd i avslutningen av et institusjonsopphold med hjemmel i § 4-24. Foreldrestøttende tiltak uten barnets samtykke kan ikke opprettholdes utover seks måneder fra fylkesnemndas vedtak.
Når vilkårene i annet ledd er til stede, og dersom behovene ikke kan løses ved andre hjelpetiltak, kan barneverntjenesten også formidle plass i fosterhjem, institusjon, omsorgssenter for mindreårige eller i senter for foreldre og barn. Hvis det må forutsettes at foreldrene i lengre tid ikke vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg, bør det likevel vurderes om det med en gang skal vedtas at barneverntjenesten skal overta omsorgen for barnet etter § 4-12 første ledd, framfor frivillig plassering etter denne paragraf.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

Men i tilfeller hvor de har bodd i fosterhjem og så rømmer tilbeke til foreldrene? Da tenker jeg at har de det da så ille hjemme?

Det kan de godt ha likevel. Jeg har god kjennskap til et tilfelle der mor "solgte" barna(sexmisbruk) for alkohol og røyk. Det gikk altfor lang tid før barnevernet grep inn og de største barna valgte å "rømme" tilbake, mens de minste barna fikk det kjempebra. Jeg er rimelig sikker på at det er de minste barna som har tjent mest på det. For ingen skal komme å fortelle meg at disse barna hadde det bra hjemme hos mor, men de viste ikke om noe bedre, og når de kom i fosterhjem så var det nok for sent for noen av dem fordi de var blitt vant til å slippe regler pg denslags.

[turi]

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

Men det betyr jo at de er oppriktig bekymret for foreldrene. Det er jo følelser som må tas på alvor. Det må da være grusomt å ha det slik.

Da tror jeg nok at det er bedre for barna å bekymre seg på avstand, ennå bekymre seg, og i tillegg kanskje oppleve at foreldre har satt overdoser, at de må sitte oppe til foreldrene har sovnet - for de må passe på å blåse ut lyset - for mor/far syns det er så koseligt med levende lys når de er daufulle.

Barn er dessverre alt for lojale, de vil tilbake til foreldrene om de er skamslått eller misbrukt. Og det ansvaret skal de få slippe å ha. "Nei, vi bestemmer at det er sånn det blir". Barnet slipper dermed ansvaret.

[Mei]

Opprinnelig lagt inn av Mei, her.

Jeg regner med at det er sakene som ender med omsorgsovertakelse du snakker om nå. Det har allerede kommet frem i denne diskusjonen at det ikke er barnevernet som tar avgjørelsene om omsorgsovertakelse. De sakene er det fylkesnemnda som tar. Det er altså flere mennesker med fagbakgrunn som belyser alle sidene av saken og tilslutt anbefaler om videre tiltak i hjemmet skal gjennomføres eller om omsorgsovertakelse er nødvendig. Basert på dette er lurer jeg på hvem du mener når du sier "de". Jeg er også spent på hva annet som skulle ligge bak å ta over omsorgen for et barn. Dersom disse "de" ikke handler i barnas beste, hvorfor gjør de som de gjør da?

Opprinnelig lagt inn av Mei, her.

Er det fagfolkene du har problemer med? Ville du heller at naboene til barna skulle gå sammen og bestemme om barnas foreldre var egnede? Eller vilt fremmede uten kunnskap om barns reaksjoner i kriser, barns utvikling og barns behov? Hvem mener du er egnet til å vurdere foreldrenes omsorgsevne? Mener du virkelig at barna selv skal få gjøre dette?

Nora H, kan du svare meg på disse spørsmålene?

[Aminta]

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

Sorry, jeg får ikke tid å svare på alt.

Men for å si det kort, da jeg må dra ut en stund:

Jeg ville vel egentlig bare med dette sette på agendaen at det er viktig å lytte til barn og ta følelsene deres på alvor. Jeg vil bare barnas beste. Jeg synes det er veldig komplisert og vanskelig, og jeg er redd for at mange barn lider under voksnes avgjørelser og feil. Jeg er åpen for konstruktiv kritikk av mine argumenter og jeg har fått en del å tenke på nå

Det synes jeg var et fint innlegg av deg. Og jeg tror ikke noen her er uenig i den delen jeg uthevet her.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

Jeg ville vel egentlig bare med dette sette på agendaen at det er viktig å lytte til barn og ta følelsene deres på alvor. Jeg vil bare barnas beste. Jeg synes det er veldig komplisert og vanskelig, og jeg er redd for at mange barn lider under voksnes avgjørelser og feil. Jeg er åpen for konstruktiv kritikk av mine argumenter og jeg har fått en del å tenke på nå

Ja, barns beste er utvilsomt vanskelig og komplisert. Det er vel derfor barnevernpedagoger har sin egen utdannelse, og bruker 3 år på å tilegne seg kunnskap om dette.
Det gjør dem ikke allvitende og feilfrie, og vi står på kanten av et skifte i norsk barnevern, der barn i større grad anses som kompetente beslutningstakere i saker som angår dem. Men det betyr ikke at barna må overlates til å ta avgjørelsene selv, for det er ansvarsfraskrivelse av oss voksne.

Det jeg ofte synes er vanskelig i diskusjon med barnevernsmotstandere, er at kunnskapen de har om barnevernet, barnevernets metoder og barnevernloven stort sett begrenser seg til det media skriver om. Listen over hva de faktisk vet om barnevernet er vesentlig kortere enn listen over hva de ikke vet, men bare antar.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

Barn skal få slippe å ta slike avgjørelser selv? Det synes jeg er å undervurdere et barns dømmekraft, ønsker og behov. Det er det samme som å overkjøre

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

Selvsagt ligger det nok mer bak, men det var ikke snakk om mishandling.

Det med at de har taushetsplikt kan også slå andre veien. De trenger ikke uttale seg, men har retten på sin side.

Men hovedpoenget mitt er: Kan barnevernet fjerne barna med slik makt når de gråter og stritter i mot og roper på mamma?
For det er det som opprører meg slik og får meg til å ta til tårene selv.

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

Men i tilfeller hvor de har bodd i fosterhjem og så rømmer tilbeke til foreldrene? Da tenker jeg at har de det da så ille hjemme?

Nora H, jeg har lyst til å gi deg en oppfordring. Les noen bøker om barnepsykologi, og oppdater deg på hva barn faktisk kan oppleve i sine hjem. Det du skriver i denne tråden gjør meg ganske så skremt. Du legitimerer etter min mening overgrep mot barn, ved å si at de selv skal kunne avgjøre om foreldrene er gode nok omsorgspersoner. Et barn som lever under konstant omsorgssvikt har ikke et bilde på hva god omsorg er, fordi det ikke har opplevd det. Det vil heller derfor ikke nødvendigvis kunne si i fra om at de opplever omsorgssvikt.

Jeg møter mange skjebner i min jobb, og fytti grisen for noen historier jeg hører. Og for noen vanvittige konsekvenser det har for folk at de har blitt omsorgssviktet, og at fokuset på foreldrenes rettigheter og behov har blitt strukket for langt. Alvorlig rusproblematikk og psykiatriske diagnoser for å nevne noe. Et barn som gjennom oppveksten har blitt omsorgssviktet på mange nivåer; manglende mat, manglende klær, psykisk terrorrisering, hovedansvarlig for å holde hjemmet i orden (tørke opp forelderens spy, handle mat, sørge for at forelderen får i seg litt mat osv.) vil i svært mange tilfeller stå last og brast med sin forelder. For barnet har tatt vare på forelderen i mange år, og kan tro at forelderen kommer til å dø eller bli enda dårligere dersom barnet går med på omplassering, og oppleve at det er deres feil dersom dette skulle skje. Det er jo de som har tatt vare på forelderen! Det samme barnet vil høyst sannsynlig skrike og gjøre opprør når barnevernet skal gjennomføre tiltak om omplassering. Kanskje vil det også rømme hjem. At et barn som mishandles fysisk og psykisk oppfører seg slik er normalt. Mener du for alvor at dette barnet skal ha avgjørende innflytelse for hvor det vil bo? At fordi det skriker etter mamma, så bør det få bo med mammaen sin?

Jeg kjenner at jeg blir kvalm når linker av typen som beskrives i denne tråden legges ut. Jeg har heldigvis ikke sett innholdet i linken, men jeg mener at alle som klikker seg inn på slikt begår nye overgrep mot barnet som filmes. Dessverre bidrar du til dette Nora H. Nybaktmamma også for den saks skyld, som tillater reklame for sider av typen som demoniserer barnevernet og legger ut linker av denne typen.

Jeg tror at barnevernet gjør feil, og jeg er enig med Skremmern i at man bør kunne diskutere saker hvor det gjøres feil. Problemet er at disse diskusjonene blir ganske amputerte. Vi har jo for eksempel Svanhild-saken hvor media og familien påsto at det kun dreide seg om en iq-test. Det de ikke informerte om var fysisk og psykisk omsorgssvikt, at Svanhild hadde hatt flere voldelige og rusavhengige samboere hun ikke satte grenser for, at Svanhild faktisk takket nei til alternative tilbud (mødrehjem med veiledning) istedenfor omsorgsovertakelse. Blant annet. Hvis du tror at et barn blir fjernet fra hjemmet på grunn av lese- og skrivevansker så er du ufattelig naiv og lettlurt. Det er ikke barnevernet lokalt som "schwupp" henter ut barn hjemme hos folk. De aller fleste vedtak barnevernet gjør er i samråd med foreldrene. En omsorgsovertakelse er normalt en langvarig prosess hvor tiltak i hjemmet er prøvd, og vedtaket skal også overprøves av fylkesbarnevernet. Det holder ikke i fylkesnemda at man har en lite barn med en alvorlig psykisk syk forelder med et narkotikaproblem. Det skal påvises omsorgssvikt, og andre tiltak skal være prøvd først - med mindre det er helt ekstrem omsorgssvikt. Et vedtak avhenger heller ikke av en enkelt konsulent i barnevernet.

Skal man unngå omsorgsovertakelser forde selve gjennomføringen ser fæl ut på film? Skal man unngå omsorgsovertakelser fordi gjennomføringen gjør at foreldre og barn blir lei seg? Det må gå an å ha sympati for foreldrenes fortvilelse og det barna gjennomgår ved å skilles fra foreldrene, og samtidig tenke at barnet har det best på sikt ved å få et nytt hjem.

[Tilde]

Jeg jobber innen barnevern, og kan forsikre deg om at omsorgsovertagelser ikke skjer umiddelbart uten det er mishandling/misbruk i bildet.

Foreldre får først all mulig hjelp i hjemmet, men hjelpetiltak.

Når barn blir hentet ut med "makt" er det kun fordi det er eneste løsningen for barnevernet.
Du må huske på det at det er kun når foreldrene selv innser de trenger hjelp, eller ber b.v om hjelp at de frivillig "gir" fra seg barna.

Jeg kan også forsikre deg at barnevernet aldri hadde grepet inn og tatt barn fra foreldrene p.g.a lese og skrivevansker på skolen.

Jeg kunne skrevet mye mer her, men er på vei ut døra.

[Magica]

Må bare si det som så mange har sagt: barn vet ikke sitt eget beste i slike situasjoner, og har på ingen måte mulighet til å forstå at deres tragiske barndom kan føre til store problemer med sosiale relasjoner og omsorgsrelasjoner. De frarøves muligheten til å være barn i og med at de får alt for mye og feil ansvar, uansett om de takler det der og da.

[Maz]

Jeg har alltid vært skeptisk til mye av det som ble skrevet om barnevernet. Men når advokat Venil Thiis nå har gitt opp som advokat på grunn av belastningen med slike saker, så begynner jeg å lure på om noe er rav ruskende galt.

Jeg tror hun har en del poeng, og ser jo at det ofte burde sette inn tiltak lenge før, men samtidig så tror jeg at barnevernet ofte fungerer som foreldrevern.

[Bærekraftig]

Nora H: Du er direkte kunnskapsløs når det kommer til dette emnet. Du vet i alle fall ikke barnas beste. Du sier barnas rettigheter opptar deg, men av innleggene dine å lese virker det tvert i mot motsatt. Jeg håper du setter deg bedre inn i barns behov for framtiden.

Å legge ut videoer av denne typen bygger bare opp under at foreldrene ikke vet barnas beste. Det er direkte skadelig, og tyder bare på at de ikke er særlig gjennomtenkt i sine måter å "ta" barnevernet på - lar sine barn være skuddskive. At de i tillegg lar det gå så langt er horribelt. Dette kunne skjedd mer udramatisk, om foreldrene hadde ønsket det. At barna er så livredde og hysteriske kan vel kanskje tyde på at foreldrene har fortalt de deres egen versjon av hva barnevernet gjør, samt at barna kan være redde for hva som kan skje med foreldrene når de må forlate dem. Osv.

Jeg er ikke forundret over at det finnes barnevernsfiendtlige grupper med svartelister over saksbehandlere og andre fagfolk. Det er veldig vanlig å rette pekefingeren bort fra seg selv når en feiler, og er helt typisk i slike saker. Framfor å ta i mot hjelp, samarbeide og å jobbe med seg selv, er det mye bedre å finne et fiendebilde som har all skyld for hvorfor ting er sånn eller slik, når det i realiteten er de selv som har mislyktes totalt.

Barnevernet gjør som regel en utrolig god jobb, og i de tilfeller der det foreligger omsorgsovertakelse, så ligger det stor mengde dokumentasjon forut for fylkesnemdas dom. Leger, psykologer, ppt, lærere, mst-koordinatorer osv er fagfolk. At du utviser en slik holdning til fagfolk er skremmende! Du skjønner ikke helt hvordan ting henger sammen.
Hvem kan vurdere barnas beste på ulike utviklingsområder, og samspillet med foreldre og andre? Definisjon av god omsorg har mange ulike faktorer i seg, og de som skal definere dette er selvsagt fagfolk, ut i fra en rekke med dokumentasjon. Alle foreldre vet ikke barnets beste. Du må ikke gjennomgå en test for å bli forelder, og derfor kan hvem som helst få barn. Det er ganske trist.

Jeg blir direkte sjokkert over når du skriver at i de fleste tilfeller er foreldrene velmenende mennesker som har kommet litt skakt ut. Tror du virkelig det, at de fleste foreldre er velmenende? Jeg vet at det desverre ikke er slik. Barnvernet driver ikke med synsing. De har feks uttaleser og dokumentasjon fra både skole, barnehage og andre som har daglig kontakt og omsorg for barn. Dette er mennesker de kjenner.

Et barn som blir utsatt for omsorgssvikt skal ikke få velge. Man skal selvfølgelig lytte til de, men at de skal få bestemme i slike saker, er å pålegge de et ansvar de er for små til å bære. Det er veldig naturlig for et barn som er utsatt for omsorgssvikt at de støtter foreldrene og er meget lojale. De er eksperter på å lyge, dekke over og pynte på sannheten. At de er livredde og vil hjem igjen kan være for at mamma har sagt hun vil dø uten deg, og da er det din skyld. De vet kanskje at foreldrene ikke vil få i seg mat når de er borte, eller at ingen er der å trøster de når de er stupfulle eller har fylleangst, for det var disse små barnas oppgaver. Det er en helt naturlig reaksjon å ville dra tilbake.

Håper du kanskje har lært noe av denne debatten. Jeg håper det.

[Lykken]

Jeg er fullstendig målløs, Nora H, du burde virkelig lese en del av innleggene her, siste til Bærekraftig, Irma, Tilde, Hattifnatten, Heiko og andre, så kan du tenke over hvem som er kunnskapsløs, naiv og har ikke flere ord som dekker hva du skriver.

[Maya80]

Om foreldrene ikke klarer og ta i mot den hjelpen eller ikke vill ta i mot hjelp så er ikke det barnets ansvar, det er ikke alltid man kan berolige barn om att mamma og pappa klarer seg fint. Man må ta ansvar for barnet og att den føler seg trygg, ett alternativ er ihvertfall ikke la dem bo hjemme for og påse att dem har den tryggheten.

Og det og stikke til foreldrene fra fosterhjemmet har jeg selv gjort, men jeg var i opprør og gjorde det ikke for att det var en feil besluttning og ta meg vekk fra mine biologiske foreldre.