Hvem er mest "hjelpeløs" i søskenflokken din? (den voksne)

[cora]

Jeg ble sett på som liten og hjelpeløs (er yngst) og behandlet deretter. Faren min lot meg ikke engang skjære brødskiver selv, tenk hvis jeg skjærte meg! Det var et stort sjokk for meg å flytte hjemmefra da jeg begynte å studere, og jeg brukte lang tid på å tilpasse meg. Søsteren min, som er fire år eldre enn meg, behandler meg fremdeles som ei lita jente (jeg er faktisk nå blitt 36 år) og det er ganske irriterende. Men hjelpeløs vil jeg ikke si at jeg er, brukte bare ganske lang tid på å bli selvstendig (sånn omtrent hele studietida).

[Mjau]

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

Unnskyld at jeg ler, men det er bare så typisk.
Jeg tror mor-sønn relasjonen ofte er ganske spesiell. Mødre har det gjerne med å dulle rundt for sønnene sine, mens døtrene krever de mer skal klare seg selv. Min erfaring, hvertfall

Dette har jeg og trodd helt til jeg møtte søsteren og moren til mannen.

[Polyanna]

Det er vel ikke så rart at det skjer litt oftere med en av de yngre barna. Økonomi spiller inn, og så tar man jo en rolle i søskenflokken. Hvis man både er yngst, og i tillegg har en litt "tander" personlighet, så kan nok de forsterke hverandre. Og så har man jo mange som duller med en også, også storesøsken. Og hvis man er den siste som flytter ut så kan kanskje mor få litt abstinens. Da eldste flyttet ut hadde foreldrene antagelig fortsatt fulle hender med de som bodde hjemme.

[him]

Jeg synes det blir vanskelig å svare på dette i åpent forum, men moren min har sin "favoritt" blant oss søsken. Det vil si det er ett av barna hun mener bør særbehandles fordi alt er ekstra vanskelig for vedkommende.

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Men det er interessant å se at dette skjer i en del familier - at en av medlemmene liksom får lov til å bli helt udugelig. Jeg lurer på hva det er som gjør at det skjer, og hvorfor foreldrene lar det skje? Ellers oppegående foreldre, liksom.

Jeg vil jo tro det er flere ting som gir seg utslag. En av de kan være at det faktisk har vært mer synd i det ene barnet og så har dette "klebet seg fast" slik at det er blitt permanent (slik er det for oss). En annen grunn kan være at det er forskjell på barnas væremåte slik at man lettere identifiserer seg med ett av barna og derved lettere tilrettelegger for det barnet. Og hvilket inntrykk barna gir. Det var en i denne tråden som sa at søsteren fikk mer hjelp fordi hun ba om mer hjelp. Personlig er jeg usikker på om det faktisk er urettferdig? Bør man ikke kunne forvente at voksne barn uttrykker hva de har behov for som andre voksne?

(Og dette er definitivt ikke noe unikt. Se her på forumet hvor forskjellig respons forskjellige nick får alt etter hvordan de uttrykker seg. Aller relasjoner mellom mennesker er avhengig av hvor godt man kan sette seg inn i hvordan vedkommende har det. Noen er mer empatiske enn andre, noen er utrykksfulle, av og til er gjenkjennelsesfaktoren høy, man samsvarer eller krasjer på normer for kjønn, for kultur og religion.)

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Eller blir med barnet til lege. Det gjelder spesielt unge menn i Oslo-området, som jeg har sagt før. Det er knapt noen menn under 25 år som kommer til spesialist uten at mor er med. :weird fact of life:

Hmmm ... Jeg har vært fristet til å være med mannen min til lege. Nevrologen ringte meg opp (men det var forhåpentligvis for jeg var den som så anfallet og ikke fordi mannen min ba om det.)

[Jessica]

Ingen av oss er hjelpesløse. Min bror er byggeleder og flink med både familie og jobb.
Min søster får til alt hun vil og det er mye....

Jeg har slitt med helsa de siste 5,5 årene. Slik sett er nok jeg mer "hjelpesløs" på enkelte områder, men det er fordi jeg har et handikap. Før jeg ble syk gjorde jeg det meste og så ikke at det var ting jeg ikke kunne klare.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av knøttet, her.

Hos oss er det vel ingen av oss som er så veldig hjelpesløse, og hvis vi først er det så går det litt på omgang.. tror jeg.. AC

Jeg synes jo selvfølgelig at mine tre eldre søsken er håpløse hele gjengen.

Nei. Ingen av oss er det man kan kalle hjelpeløse, alle sammen har vært igjennom mer eller mindre kjipe perioder hvor våre foreldre har støttet ekstra.

(Og så må jeg bemerke at dette er en veldig typisk storesøsken-tråd å starte. No offence, knøttet.)

[Snippa]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

JDet var en i denne tråden som sa at søsteren fikk mer hjelp fordi hun ba om mer hjelp. Personlig er jeg usikker på om det faktisk er urettferdig?

Jeg synes ikke det er urettferdig.
Vi er alle forskjellige, og trenger ulik grad av feedback og støtte.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Snippa, her.

Jeg synes ikke det er urettferdig.
Vi er alle forskjellige, og trenger ulik grad av feedback og støtte.

Det er ikke sikkert at det er uavhengig, men det er kanskje synd dersom det er oppdragelsen som gjør at den ene trenger mye mer hjelp enn den andre?

[him]

Opprinnelig lagt inn av Snippa, her.

Jeg synes ikke det er urettferdig.
Vi er alle forskjellige, og trenger ulik grad av feedback og støtte.

Ja, jeg er enig med deg der. Det var dårlig formulert fra min side. Det jeg mente var:

Er det urimelig at de som ber om hjelp får mer hjelp enn de som ikke ber om det - selv om de som ikke ber om det trenger det mer? Er det rimelig at foreldrene skal være så oppmerksomme på (voksne) barn sine behov at de (barna) skal slippe å kommunisere behovene sine?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det er vel ikke så rart at det skjer litt oftere med en av de yngre barna. Økonomi spiller inn, og så tar man jo en rolle i søskenflokken. Hvis man både er yngst, og i tillegg har en litt "tander" personlighet, så kan nok de forsterke hverandre. Og så har man jo mange som duller med en også, også storesøsken. Og hvis man er den siste som flytter ut så kan kanskje mor få litt abstinens. Da eldste flyttet ut hadde foreldrene antagelig fortsatt fulle hender med de som bodde hjemme.

Og så tror jeg det er veldig lett for foreldre å oppfatte/behandle storesøsken som eldre/modnere enn de egentlig er, og småsøsken som tilsvarende yngre/barnsligere enn de egentlig er. Når man blir behandlet som stor og fornuftig og i stand til å ta ansvar, så tar man også mer ansvar.

Det med mødre/sønner er også interessant, det ser ofte ut, synes jeg, som om både mødre og fedre er "strengere" overfor de barna som er samme kjønn som seg selv, og mer overbærende overfor dem som er av motsatt kjønn. Og så har typisk mødre og fedre (særlig tidligere) litt forskjellige roller i familien, og dermed arter både strengheten og overbærenheten seg forskjellig. Døtre kan f.eks. ofte være "pappajenter" eller "pappas prinsesse" og "tvinne pappa om lillefingeren" til de er godt voksne, men siden fedrene typisk har vært fjernere fra hverdagsliv og husarbeid og barnestell, så har ikke de drevet med ting som å vaske klærne til døtrene eller følge dem til legen.

[cora]

Svigermor handlet forresten klær til gubben i mange år etter han flyttet hjemmefra...Han syntes det var greit å slippe.

[Java]

Jeg ser det er en overvekt på at den yngste er mest uselvstendig. Kan det ha noe med at det er mange storesøsken som har stemt? Kanskje ikke den yngste er så mye mer uselvstendig, men oppfattes slik rett og slett fordi storesøsken ikke evner å se at den yngste også har blitt voksen? (det er jo noen innlegg her som går i den retning også) :dukker:

[Maverick]

Jeg tror også det er lettere for storesøsken å mene at yngre blir bedre behandlet enn motsatt.

Det er jo sånn verden fungerer, er det ikke? Yngst = bortskjemt. Fordommer, fordommer. :tsktsktsk:

Yngre søsken har muligens også et litt mer tilbedende forhold til sine storesøsken enn motsatt.

[Polyanna]

Eller så er du og mannen din hederlige unntak, Kanne.

[Java]

Sitat:

Opprinnelig lagt inn av him, her.
JDet var en i denne tråden som sa at søsteren fikk mer hjelp fordi hun ba om mer hjelp. Personlig er jeg usikker på om det faktisk er urettferdig?

Det er urettferdig hvis det er slik at den ene føler at den har mer aksept for å be om hjelp enn den andre.

[Snippa]

Opprinnelig lagt inn av Kanne, her.

Jeg ser det er en overvekt på at den yngste er mest uselvstendig. Kan det ha noe med at det er mange storesøsken som har stemt? Kanskje ikke den yngste er så mye mer uselvstendig, men oppfattes slik rett og slett fordi storesøsken ikke evner å se at den yngste også har blitt voksen? (det er jo noen innlegg her som går i den retning også) :dukker:

Hos oss er det vel i så fall mer at familien ikke ser at lillesøster har blitt stor, og dermed ikke stiller krav til henne. Nå er det absolutt ingen tvil i verden om at jeg og min søster er helt utrolig ulike, og at søstra mi er veldig umoden og barnslig.
Men i mannen min sin familie er det motsatt. Han er yngst av 3. Storebroren og mellomsøstra er uselvstendige og trengende, mens mannen min alltid har måttet klare seg mer eller mindre selv. Søsknene er 38 og 42.

[Java]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Eller så er du og mannen din hederlige unntak, Kanne.

Poenget mitt er at du kunne fått et annet svar om det var respektive storesøsken du spurte.

[Polyanna]

Ja, jeg tror nok at spørreundersøkelsen ikke kan regnes som vanntett bevis, akkurat.

[Snippa]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg tror også det er lettere for storesøsken å mene at yngre blir bedre behandlet enn motsatt.

Det er jo sånn verden fungerer, er det ikke? Yngst = bortskjemt. Fordommer, fordommer. :tsktsktsk:
.

Jamen vi trenger jo ikke synes at det er spesielt rart eller urettferdig selv om vi påpeker ulikheter? Jeg synes f.eks ikke det er urettferdig at søstra mi fikk mer leker, klær og utstyr da hun var liten enn det jeg fikk. Foreldrene mine hadde jo mer penger da, så det er jo helt naturlig. Jeg synes heller ikke søstra mi er bortskjemt selv om hun fikk mer. Foreldrene mine ga oss like mye både oppmerksomhet og penger ut i fra ressursene sine der og da, og hva vi som individer trengte.

Men jeg ser jo at man endrer holdning og forventninger til ungene sine etterhvert som man blir eldre selv og, da. Jeg har 4 unger. Jeg syntes eldste var stor, moden og flink mye tidligere enn nr 2. Nr 3 og 4 ser jeg på som mye mindre og uselvstendige enn det igjen. Jeg er sikker på at nr 3 og 4 objektivt sett er like store og flinke som 1 og 2 var på det samme stadiet, men eget syn på alder, modenhet og alt det der endrer seg. Her blir nok 3 og 4 mer degga for enn 1 og 2....

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Kanne, her.

Jeg ser det er en overvekt på at den yngste er mest uselvstendig. Kan det ha noe med at det er mange storesøsken som har stemt?

Du får lage en ny poll og spørre alle som svarte i denne undersøkelsen om de selv er store- eller småsøsken.