Feminist?

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Irma, jeg er enig i noen av betraktningene dine, men ikke alle. Jeg mener at etter samlivsbrudd så er det ikke fedres rettigheter som bør styrkes, men barnas. I dag er eierskap til barn altfor fokusert, og barnets skjebne lagt for lite vekt på.

Men at menn skal få være hjemme lenge i permisjon for eksempel er to fluer i ett smekk - det er bra for både far og barn, og bør også være bra for mor. Likedeling av foreldrepermisjonen ser jeg vel ikke som helt naturlig før vi også kan fordele bekkenløsning, barseltid, ammeproblemer og denslags mellom foreldrene. Det er nå engang noe annet med mor enn med far i den mest kritiske babyfasen. Men absolutt lengre pappaperm. Mye lengre.

Mener du at jeg talte i mot barns rettigheter ved det jeg skrev? I såfall må jeg ha uttalt meg klønete. Tidligere skjedde det vel knapt at fedre ble tildelt hovedomsorg for barn, enda de i mange tilfeller var bedre skikket til å ta vare på barna enn mødrene. I mange andre land er dette fortsatt tilfelle. (Til dels her også kanskje?) Det er etter min mening absolutt ikke til barnas beste at fedre diskrimineres i foreldrerollen. Når man snakker om diskriminering så er selvsagt barnas behov i utgangspunktet ivaretatt. Det blir litt på samme måte som at kvinner med bedre kompetanse enn menn i arbeidslivet har blitt forbigått på grunn av kjønn. Kompetansen og ikke kjønn må være utgangspunktet, ergo barnas behov.

Jeg lider og har lidd av invalidiserende bekkenløsning, store plager både i svangerskap og etter fødsel, ammeproblematikk og enda litt til. Jeg ser ikke det som et argument for at fedres foreldrepermisjonsrettigheter og opptjeningsrett ikke skulle styrkes. Så lenge barna har to oppegående foreldre så har de behov for begge to, om mor er invalidisert av bekkenløsning synes jeg ikke det taler for at far skal diskrimineres.

[Candy Darling]

... og der kom det opp nok et uttrykk jeg misliker. Kvinnekamp. Det er et ekstremt konfronterende og ikke akkurat konstruktivt ord. Det er ikke det at jeg er mot noe av arbeidet feministene gjør, hvilket oppegående menneske ville vært det? Men hvis det nå er sånn at man definerer en masse andre likestillingsoppgaver inn i feminismen, hvorfor ikke bare bruke et ord som dekker det bedre?

:nyekvilist sammen med Esme:

Irma, er nok godt mulig at jeg tilla deg utsagn i debatter du strengt tatt er totalt uskyldig i.

Det jeg mente var at der det diskuteres fedres rettigheter og hvor svært mange mener at omtrent alle mødre som sier nei til delt omsorg påberoper seg å ha eierskap til ungene, så er det sjelden noen som sier at det kanskje er best for ungene at de blir boende på ett sted selvom det betyr at de går glipp av tid med den andre forelderen sin. Så før man snakker om å likestille foreldre i barnefordeling så er det et stykke vei å gå før man tar stort nok hensyn til barn i den situasjonen der. Etter at ungene er tatt hensyn til så kan man se på å likestille foreldre.

Forøvrig er jo menn og kvinner likestilte ved barnefordeling og foreldrerettigheter i lovverket nå.

Det med bekkenløsning var et poeng for at man som kvinne faktisk har gjennomgått et svangerskap med en fødsel og en barseltid. Det gjør at man har behov for permisjon ut fra dette også - man er ikke helt likestilt som foreldre den første tiden.

Men etterhvert er mamma og pappa like viktige for ungen der hvor ting går som de skal.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Det med bekkenløsning var et poeng for at man som kvinne faktisk har gjennomgått et svangerskap med en fødsel og en barseltid. Det gjør at man har behov for permisjon ut fra dette også - man er ikke helt likestilt som foreldre den første tiden.

Men etterhvert er mamma og pappa like viktige for ungen der hvor ting går som de skal.

Jeg mener fortsatt at bekkenløsning og svangerskap/fødsel ikke er et argument for at mor nødvendigvis skal ha det meste av permisjonen, tvert i mot så tror jeg det er en stor fordel for de fleste barn å ha en mer tilstedeværende far etter fødselen. Jeg synes fokus på barna er viktigere enn fokus på mors ønsker og behov.

Jeg tror fint at et spedbarn kan ha like god nytte av far som mor, hvis man ser på alt annet enn amming. For vår del har vi vært mer eller mindre likestilt etter fødselen, det vil si - pappaen har nok hatt noe mer ansvar enn meg som mor. Det er riktignok årsaker til at det har blitt slik (jeg har vært hjelpetrengende), men når det nå en gang har blitt slik de to gangene vi har fått barn så er min oppfatning at det kun har vært en fordel for barna at både mamma og pappa har vært "hovedomsorgspersoner".

Jeg tror at en god måte å dele permisjon på er at først er mor hjemme til barselperioden er over. Deretter kan man dele resten av tiden. Jeg husker da jeg fikk storebror. Jeg fikk prolaps under fødselen og kunne ikke gå omtrent på åtte måneder. En uke etter at jeg klarte å gå igjen måtte jeg på jobb fordi faren skulle ha resten av permisjonstiden. Det var veldig vondt når jeg endelig kunne løfte ungen min og gå en tur med ham - også var det over.

Men egentlig mener jeg vel at det burde vært et år hjemme på hver av foreldrene jeg da. Det hadde vært kjempefint.

[Irma]

Tror du at et barn som har far hjemme i barselperioden taper på det smilefjes, eller er det mors behov du tenker på når du skriver at det beste er at mor er hjemme i barselperioden? Hvor lenge tenker du at barselperioden varer? Jeg er oppriktig interessert altså, ikke sånn nedlatende liksom. Jeg klarer bare ikke å se for meg et eneste argument for hvorfor mor skal være fulltid med barna hele barselperioden. (Sett bort i fra amming selvsagt, men de fleste barn fullammes ikke gjennom hele foreldrepermisjonen.)

[Ekorn]

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Tito, her.

Jeg ser for meg sære rødstrømper nær jeg hører ordet feminist. Så det blir nok mest .

jeg har akkurat samme fordommer. Jeg anerkjenner den jobben kvinnebevegelsen har gjort fram til nå. Men er ikke en del av den føler jeg. Jeg er bare meg. Og jeg er jente. Ser ikke noen grunn til å hoie og skrike av den grunn. Det jeg har blitt eller ikke blitt er som jeg ser det kun et resultat av egen (manglende) innsats, og ikke hindringer som har møtt meg i samfunnet.

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Tror du at et barn som har far hjemme i barselperioden taper på det smilefjes, eller er det mors behov du tenker på når du skriver at det beste er at mor er hjemme i barselperioden? Hvor lenge tenker du at barselperioden varer? Jeg er oppriktig interessert altså, ikke sånn nedlatende liksom. Jeg klarer bare ikke å se for meg et eneste argument for hvorfor mor skal være fulltid med barna hele barselperioden. (Sett bort i fra amming selvsagt, men de fleste barn fullammes ikke gjennom hele foreldrepermisjonen.)

Det er den fysiske perioden jeg tenker på. Mens man enda kommer seg etter fødsel. Noen er på bena igjen fort og ammer ikke. Da kan man snakke om å dele tiden etter bare noen uker. Noen har kanskje store utfordringer etter en fødsel og trenger at dette tas hensyn til først - så kan man dele resten av tiden når mor er tilbake i form slik at begge foreldre stiller på like vilkår. Jeg synes ikke det blir riktig om mor skal føde et barn og tilbake i jobb igjen før hun har hatt tid til å komme seg etter fødselen engang fordi det er viktig for far å være hjemme og knytte bånd til barnet. Mor har også bånd som skal knyttes og for mange kvinner er det en god stund ut i permisjonen før de er såpass på bena at de kan ha tilsvarende kosetid med barnet.

Jeg er absolutt ikke av den oppfatning at kvinnen skal ha hele permisjonen i alle tilfeller. Med begge mine barn var det da også slik at far hadde flere måneder perm. Men for min del ødela det at jeg måtte ut i jobb igjen så fort og aldri fikk ta en eneste smertefri spasertur med barnet mitt nesten hele permisjonen. Slik skulle det ikke vært.

Jeg mener at det er forskjell på mor og far den første tiden. Mer enn at mor ammer.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av mkj, her.

jeg har akkurat samme fordommer. Jeg anerkjenner den jobben kvinnebevegelsen har gjort fram til nå. Men er ikke en del av den føler jeg. Jeg er bare meg. Og jeg er jente. Ser ikke noen grunn til å hoie og skrike av den grunn. Det jeg har blitt eller ikke blitt er som jeg ser det kun et resultat av egen (manglende) innsats, og ikke hindringer som har møtt meg i samfunnet.

Men grunnen til at du er "bare deg" og opplever at framgang eller mangel på sådan kun skyldes egen grad av innsats er jo nettopp for at tidligere (og nåværende) generasjoners kvinner har utkjempet kampen for deg.

Selv er jeg vanvittig takknemlig for alle kvinner som har brøytet vei.

Jeg vil oppfordre alle som reagerer med og og til å se gjennom hele "Mad Men" for å få et innblikk i de avskyelige kjønnsrollene som eksisterte bare får tiår tilbake.

Kvinner som har et negativt forhold til feminisme og ikke klarer å forholde seg til historikk og verdenssamfunnet og kjenner på en enorm takknemlighet for at vi nesten er i mål, likestiller jeg med mennesker som selv nyter godt av samfunnskassa i stor stil men likevel stemmer FrP.

I'm not impressed.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg vil oppfordre alle som reagerer med og og til å se gjennom hele "Mad Men" for å få et innblikk i de avskyelige kjønnsrollene som eksisterte bare får tiår tilbake.

Jeg vil oppfordre deg til å tenke gjennom at folk er så komplekse at de greier å skille mellom seg selv og samfunnet. Hvis min datter ble drept av en pedofil hadde jeg helt sikkert ønsket vedkommende død, det betyr ikke at jeg er for dødsstraff. Det samme gjelder for tilgivelse, jeg mener ikke at den som er utsatt for et overgrep skal tilgi, men at samfunnet skal tilgi, støtte og hjelpe overgriperen er jeg helt for. På samme måte er det med likestilling, jeg har et bra liv - noe som du som erklærer deg som feminist forhåpentligvis er takknemlig for, ettersom vi som faktisk lever i likestilte forhold er med på å stabiliserse at det likestillingen opprettholdes. På et samfunnsnivå ser jeg at det er mer igjen, kanskje spesielt for menn sine rettigheter.

Men i motsetning til deg så blander jeg ikke disse rollene sammen. Hva som er ønskelig, nødvendig eller urovekkende i samfunnet, berører ikke nødvendigvis min private sfære. Og slik bør det være.

[Pebbles]

him - jeg vet ikke engang hvor jeg skal begynne for å svare på innlegget ditt.

Hvor godt du har det i din private sfære avhenger fullstendig av hvordan samfunnet rundt deg er og historien forut for dagen i dag.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

him - jeg vet ikke engang hvor jeg skal begynne for å svare på innlegget ditt.

Hvor godt du har det i din private sfære avhenger fullstendig av hvordan samfunnet rundt deg er og historien forut for dagen i dag.

Helt klart, Zoë.

Er litt delt i feminist-spørsmålet, merker jeg. Som de fleste andre oppegående mennesker er jeg selvfølgelig glad og takknemlig for alt arbeidet feministene har gjort for meg. Likevel tenker jeg at det kanskje snart er på tide å avslutte arbeidet her på hjemmefronten. Jeg får en flau smak i munnen når saker som stellebord på herretoalettet og mer permisjon til mannen kommer på banen. (Del likt av den tiden vi allerede har- de som ønsker det!) Dette er nemlig luksusproblemer i mine øyne, og det er utrolig mange viktige saker andre steder i verden ( når det gjelder kvinnesak, men også menneskeretter generelt) som jeg heller engasjerer meg i før kvinners rettigheter i lille, bortskjemte Norge blir en kampsak for meg. Vi er i mål i mine øyne!

Riktignok er det en stund før likelønn er et faktum, men her mener jeg at kvinner i stor grad kan skylde seg selv. I det offentlige har, nesten uten unntak, kvinner og menn lik lønn. I det private er menn mye flinkere til å forhandle og fronte seg selv enn det kvinnene er. Derfor har de bedre lønn. Kvinner må stå like mye på krava som mennene gjør, det handler ikke alltid om urettferdighet og diskriminering.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Men grunnen til at du er "bare deg" og opplever at framgang eller mangel på sådan kun skyldes egen grad av innsats er jo nettopp for at tidligere (og nåværende) generasjoners kvinner har utkjempet kampen for deg.

Selv er jeg vanvittig takknemlig for alle kvinner som har brøytet vei.

Dette tenker jeg også. Jeg tror absolutt ikke vi hadde vært der vi er nå hvis det ikke var for de som banet veien. Som kvinne er jeg veldig glad for å være født i Norge, man skal ikke dra fryktelig langt før mange av de tingene vi "bare lever i" og tar for gitt er ren utopi.

[Travolta]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Men grunnen til at du er "bare deg" og opplever at framgang eller mangel på sådan kun skyldes egen grad av innsats er jo nettopp for at tidligere (og nåværende) generasjoners kvinner har utkjempet kampen for deg.

Selv er jeg vanvittig takknemlig for alle kvinner som har brøytet vei.

Jeg vil oppfordre alle som reagerer med og og til å se gjennom hele "Mad Men" for å få et innblikk i de avskyelige kjønnsrollene som eksisterte bare får tiår tilbake.

Kvinner som har et negativt forhold til feminisme og ikke klarer å forholde seg til historikk og verdenssamfunnet og kjenner på en enorm takknemlighet for at vi nesten er i mål, likestiller jeg med mennesker som selv nyter godt av samfunnskassa i stor stil men likevel stemmer FrP.

I'm not impressed.

[Tito]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Helt klart, Zoë.

Er litt delt i feminist-spørsmålet, merker jeg. Som de fleste andre oppegående mennesker er jeg selvfølgelig glad og takknemlig for alt arbeidet feministene har gjort for meg. Likevel tenker jeg at det kanskje snart er på tide å avslutte arbeidet her på hjemmefronten. Jeg får en flau smak i munnen når saker som stellebord på herretoalettet og mer permisjon til mannen kommer på banen. (Del likt av den tiden vi allerede har- de som ønsker det!) Dette er nemlig luksusproblemer i mine øyne, og det er utrolig mange viktige saker andre steder i verden ( når det gjelder kvinnesak, men også menneskeretter generelt) som jeg heller engasjerer meg i før kvinners rettigheter i lille, bortskjemte Norge blir en kampsak for meg. Vi er i mål i mine øyne!

Riktignok er det en stund før likelønn er et faktum, men her mener jeg at kvinner i stor grad kan skylde seg selv. I det offentlige har, nesten uten unntak, kvinner og menn lik lønn. I det private er menn mye flinkere til å forhandle og fronte seg selv enn det kvinnene er. Derfor har de bedre lønn. Kvinner må stå like mye på krava som mennene gjør, det handler ikke alltid om urettferdighet og diskriminering.

Helt enig! Veldig bra skrevet.

[Pamina]

Irma sa det

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Feminist er et annet ord for oppegående.

Nei, det trenger det slett ikke bety.

Opprinnelig lagt inn av Nebbia, her.

Feminisme ble i utgangspunktet brukt om det å kjempe for kvinners rettigheter - dvs at kvinner skal ha samme rettigheter som menn, men i dag brukes det også om menns kamp for å oppnå likestilling på de områder hvor de ikke har det. Hvorfor bruke begrepet feminisme om et fenomen som allerede har et kjønnsnøytralt og fungerende ord - nemlig likestilling? Ellers i samfunnet har man gått bort fra kjønnsladede betegnelser som barnehagetante, flyvertinne, sykesøster osv, og da synes jeg det er på sin plass å bruke et kjønnsnøytralt ord for å beskrive et fenomen som nettopp understreker at rettigheter skal være kjønnsnøytrale.

Enig med du.

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg er overbevist. I dag har dere sett en ekvilist bli født!

Nei, to!

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Tror du at et barn som har far hjemme i barselperioden taper på det smilefjes, eller er det mors behov du tenker på når du skriver at det beste er at mor er hjemme i barselperioden? Hvor lenge tenker du at barselperioden varer? Jeg er oppriktig interessert altså, ikke sånn nedlatende liksom. Jeg klarer bare ikke å se for meg et eneste argument for hvorfor mor skal være fulltid med barna hele barselperioden. (Sett bort i fra amming selvsagt, men de fleste barn fullammes ikke gjennom hele foreldrepermisjonen.)

Hvis jeg ikke husker riv, ruskende galt, så regnes de første seks ukene etter fødsel som barseltiden. Og jeg syns faktisk at hver familie selv skal få velge hvordan foreldrepermisjonen skal fordeles, etter de behov som hver enkelt familie har. Ja til utvidet permisjon for far - om han ønsker det.

[Dixie Diner]

Det er vel ingen her inne som mener at feminisme i seg selv er utdatert eller negativt, det er selve ordet jeg mener er utdatert. Hva er problemet med å kalle det ekvilisme?

[Irma]

På verdensbasis, og lokalt også forsåvidt så ser jeg absolutt behovet for å beholde feministbegrepet. Men jeg savner et begrep i tillegg, som f.eks ekvilisme.