Dere som tror på Gud

[Tito]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Men at vi likevel kan få styrke til å lære noe av det vonde som skjer, det vet jeg, og det tror jeg er Guds vilje. Men Gud ønsker ikke det vonde.

Veldig godt sagt, og helt enig!

Når vi stod mellom valget om å avslutte svangerskapet eller fortsette med barn nr. 2, tenkte jeg aldri at Gud straffet meg eller ikke brydde seg om meg. Gutten jeg bar på hadde veldig alvorlige misdannelser på hjernen, og ville enten dødd i løpet av svangerskapet, ved fødsel og ville i "beste" tilfelle levd til han var 1 år. Men det ville vært et veldig smertefullt og vondt liv. Jeg slet veldig med hvilket valg jeg skulle ta, spesielt siden jeg mener at vi ikke har rett til å selv bestemme hvem som skal leve eller dø. Sykehuspresten hjalp meg gjennom dette, og jeg har prøvd å slå meg til ro med at sønnen vår mest sannsynlig ville trengt masse hjelp for å leve i det hele tatt, hvis han hadde kom så langt, og det er kun ved hjelp av dagens medisin og forskning han ville ha overlevd. Hadde han ikke fått noe assistanse ville han nok dødd veldig fort og smertefullt. Dermed ble jeg og mannen min enige om at det beste for ham ville være å få slippe med en gang, i uke 18. Det er fremdeles dager jeg er usikker på om det var et riktig valg, men jeg håper det var det. Aldri i denne perioden var jeg sint på Gud eller følte at han ikke brydde seg om meg. Og jeg har nok heller kommet styrket ut av dette i troen. Men det er umennesklig valg å måtte ta, som jeg ikke ønsker for noen.

[Maverick]

Jeg har fått inntrykk av at mange mener at troen på en gud gir de styrke til å takle livets problemer, men at de ikke forventer direkte inngripen. I forhold til barn har man jo det fantastiske begrepet arvesynd, og at menneskets ufullkommenhet har brakt lidelser til verden som også går utover de uskyldige.

[Joika]

Syntes han her har mye bra å komme med. Neale Donald Walsh. Linken er "ikke relgiøs" for the record.


(Kilde:

(Kilde: youtube.com)

)

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg har fått inntrykk av at mange mener at troen på en gud gir de styrke til å takle livets problemer, men at de ikke forventer direkte inngripen. I forhold til barn har man jo det fantastiske begrepet arvesynd, og at menneskets ufullkommenhet har brakt lidelser til verden som også går utover de uskyldige.

Enig med deg.
Men jeg mener også at man kan finne denne styrken i seg selv. Det er der alt ligger. Gud, mener jeg er et slags påskudd for å finne dette. På lik linje med Allah og alle de andre.

[Pebbles]

Mitt syn på Gud matcher Walsh sitt.
Vi er alle en del av den samme gudommelige kraften, og vi har fullt ansvar for eget liv.

[Mex]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Mitt syn på Gud matcher Walsh sitt.
Vi er alle en del av den samme gudommelige kraften, og vi har fullt ansvar for eget liv.

Helt enig.
Jeg tror at i altfor mange tilfeller så blir Gud eller religion brukt som en unnskyldning for å slippe å selv ta ansvar for egne handlinger. (Ala det er bare å be så blir man tilgitt .. )

[Tito]

Opprinnelig lagt inn av Mex, her.

Helt enig.
Jeg tror at i altfor mange tilfeller så blir Gud eller religion brukt som en unnskyldning for å slippe å selv ta ansvar for egne handlinger. (Ala det er bare å be så blir man tilgitt .. )

Det synes i hvert fall ikke jeg. Jeg tenker ikke slik at jeg kan gjøre hva jeg vil for så å be om tilgivelse.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Mex, her.

Helt enig.
Jeg tror at i altfor mange tilfeller så blir Gud eller religion brukt som en unnskyldning for å slippe å selv ta ansvar for egne handlinger. (Ala det er bare å be så blir man tilgitt .. )

I hvilke tilfeller? Min erfaring og mitt inntrykk er at det helst er mennesker med manglende kunnskap om tro og religion som tror det er så enkelt. Altså, "at man kan gjøre hva man vil og så bare be om unnskyldning etterpå". Jeg har så langt ikke møtt på troende med dette synet.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

I hvilke tilfeller? Min erfaring og mitt inntrykk er at det helst er mennesker med manglende kunnskap om tro og religion som tror det er så enkelt. Altså, "at man kan gjøre hva man vil og så bare be om unnskyldning etterpå". Jeg har så langt ikke møtt på troende med dette synet.

Mer at "det er guds vilje, og derfor har det en mening".. ?

Jeg mener ikke at dette handler om å be om unnskyldning, men det å skulle forklare ting med at det har en høyere mening mer, og at det derfor er ok.

[Niobe]

Hva slags ting har du hørt forklart som ok, fordi det har en høyere mening?

Igjen; dette er mest av alt noe jeg hører ikke-troende si at de tror at troende mener. If that made sense.

[Olympia]

Jeg har hørt både Mex og Joikas eksempler mange ganger. :tidligere katolikk:

[Niobe]

Ok, jeg innrømmer lite befatning med katolikker. Jeg tror bare jeg kjenner tre.

[Maverick]

Jeg har også hørt "englene passer på, så vi kan gi faen i vanlig sikring av barn" for mange ganger.

(OK, kanskje formulert litt annerledes, but still.)

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Hva slags ting har du hørt forklart som ok, fordi det har en høyere mening?

Igjen; dette er mest av alt noe jeg hører ikke-troende si at de tror at troende mener. If that made sense.

Vel. Har vokst opp med en kristen venninne og hennes familie som naboer. Jeg husker veldig godt at de kunne finne på å be om grønt lys i lyskryssene når tiden var knapp. Ekstremt kanskje, men de skulle rekke noe kirkegreier. For meg blir sånt helt hinsides og jeg har mange eksempler. Dette og det å skulle leve etter "regler" som er bestemt av et trossamfunn. Jeg er veldig i mot det.

I bunn og grunn så tenker jeg at om dette gjør folk til lykkeligere mennesker så flott for dem. Jeg er glad jeg føler jeg har dette i meg, og ikke i noen andre eller i noen gudommelig kraft. Jeg er overbevisst om at verden hadde vært et bedre sted om det ikke var slik at folk skulle tilbe og tro på forskjellige guder, og sloss og krige for egen tro, men heller så seg selv som en selvstendig person som tar egne avgjørelser, som har en egen moral de står for og som ikke mener at tradisjoner er viktigere enn "jeg".

Sporet litt av her, men fikk sagt det meste nå da.
Mener ikke at alt dette gjelder de som skriver i denne tråden, så det er sagt. Men jeg er generelt i mot relgion. Det er like virkelig for meg som marsboere.

Jeg kjenner en katolikk. Hun er i høyeste grad av den oppfatning om ting at skal man ha noe gjort så får man gjøre det selv. Ikke tror jeg hun er av den oppfatning av at alt kan tilgis etter et antall bønnevers heller, men jeg skal ikke forskuttere å uttale meg om dette siden jeg ikke har spurt om det i denne sammenhengen.

Det er klart at det finnes jo idioter. Både kristne og ikke kristne. Jeg har ingen problemer med å tenke at de som ikke sikrer ungen i bil fordi englene passer på er idioter.

Det jeg har lurt mer på er de store problemene jeg ser i religionen og hvordan man betrakter dem fra et troende ståsted blant de som faktisk er oppegående. For det er en del rimelig skarpe hjerner der ute som tror også.

Men så langt i denne tråden så tror ikke disse på bestefar med den påfallende likheten med Gandalf. De tror på kraften som bor i alle mennesker som hentes frem gjennom tro og overbevisning. På at man må gjøre det selv, men man kan få styrke gjennom troen sin. Og på at det ikke skjer at Gandalf-figuren dukker opp og svinger sverdet, men på at Gud er tilstede i form av vilje og forsøk på å inspirere til godhet.

Jeg tror jeg kan skjønne og ha respekt for den greia der kjenner jeg.

Det var han Gandalfen som ikke hentet sverdet for å forsvare voldtatte spedbarn jeg ikke skjønte at noen gadd å bygge monumenter over.

[Niobe]

Ja, selvhevdelse har aldri skadet noen..? Det finnes da mange eksempler på at det ikke er så moro med dem som har seg selv i høysetet heller? Aggresjon gir ofte samme resultatene, enten motivet for den finnes i personen selv eller forklares med en Gud. De som begår voldshandlinger i Guds navn tror jeg ikke kjenner Gud slik Gud er.

Jeg har forøvrig ofte bedt om grønt lys jeg, for jeg hater å stoppe hyppig i lyskryss.

Niobe - forskjellen er at jeg håper krysset er programmert for å unngå kødannelser (det vil si at det har lange intervaller), mens du håper det hjelper å be til Gud? :ingeniør:

[Jessica]

Jeg er medlem av statskirken og det er greit, men jeg vil aldri bli aktiv i slike miljøer utover at barnet mitt har gått i barnekoret der og at jeg er på enkelte gudstjenester når det er spesielle ting. Ingen skal få meg inn i en "boks" og fortelle meg at dette er det vi tror på, og det skal jeg også tro på. Jeg frykter litt å bli "plassert" inn i en religion. Jeg er åpen for religionene, men jeg har mine opplevelser og tanker rundt dette. Bibelen har jeg knapt lest, men husker noe fra jeg gikk på skolen.

Jeg tror ikke det finns bare en "sannhet".

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Ja, selvhevdelse har aldri skadet noen..? Det finnes da mange eksempler på at det ikke er så moro med dem som har seg selv i høysetet heller? Aggresjon gir ofte samme resultatene, enten motivet for den finnes i personen selv eller forklares med en Gud. De som begår voldshandlinger i Guds navn tror jeg ikke kjenner Gud slik Gud er.

Jeg har forøvrig ofte bedt om grønt lys jeg, for jeg hater å stoppe hyppig i lyskryss.

Selvhevdelse?
Snakker vel ikke om å sette seg på sin høye hest akkurat da. Tvert i mot vil jeg heller si. Snakker om at man utvikler seg selv som menneske når ting skjer, man går i seg selv og hendvender seg ikke til noen forhåndsdefinert kraft, eller et regelsett oppfunnet av andre. Det er nok av relgiøse ledere som mener de er "gud" selv. Så selvhevdelse finnes der og.
Du kjenner din gud, andre kjenner sin. Hva han er eller ikke er det vel strengt tatt ingen som vet vel? Man kan ikke forklare relgiøse kriger med aggresjon? Jeg som trodde de hadde sine gode grunner....

[Pebbles]

Når jeg reflekterer og går i meg selv, så mener jeg at dette "i meg selv" er nettopp den guddommelige kraften.

Mitt store ønske er at flere kunne være klar over at "religiøs" rommer uendelig mye mer enn stereotypien av gudstro.

Jeg søker ikke trøst i Gud, eller legger ansveret for noe som helst over til en høyere kraft. Den høyere kraften er i meg, i oss alle - det er kjernen i alt som finnes, og vi har styrke, mot, klokhet og kunnskap nok til å ordne ut i alt mulig rart selv. Tidligere ba jeg til Gud - nå gjør jeg ikke det lenger. Mitt syn på dette har endret seg, og selv om jeg savner dette med å be til en gud utenfor meg selv når det stormer som verst, kan jeg trygt si at tanken om at jeg selv har denne kraften i meg, er veldig mye bedre.

Jeg tror at det man fokuserer på blir det mer av - det er et stort ansvar og det motsatte av en hvilepute, men det er en helt fantastisk følelse.

Jeg tar sterk avstand fra mye innen kristendommen, da det er skyld og skambasert - og tanken om arvesynden blir man jo direkte uvel av.
For et menneskesyn!

Men innen kristendommen finnes det mange flotte forbilder som har fokus et helt annet sted enn på syndere og som jobber med det motsatte av å spre skam. It's very multifaceted, for å si det på godt norsk - og skal man diskutere gudstro, må man ta høyde for alle disse nyansene om det skal bli noe substans i debatten.